Skyggeskip seiler i sirkler utenfor Norge

I ti dager har det 236 meter lange tankskipet Mulan seilt retningsløst frem og tilbake sør for Norge.

Sanksjoner kan være forklaringen på skipets merkelige bevegelser, ifølge eksperter.

Skipet kom fra Kolahalvøya, hvor den møtte et skip som kom fra en stor ny terminal Russland har bygget ved den sibirske kysten, hvor gass gjøres flytendeKalles på fagspråket for LNG – liquefied nature gas. Ved å kjøle ned naturgass til omtrent 162 minusgrader, blir den flytende. Dette gjør at den tar mye mindre plass ombord i tankskip. Det siste tiåret har transport av gass på denne måten vokst voldsomt. og sendes videre med skip.

Russland angripes med sanksjoner mot denne eksporten, på grunn av deres invasjon av Ukraina. Skipet står også på en sanksjonsliste.

Bildet viser skipets bevegelser fredag. Lørdag har skipet beveget seg lengre mot vest.

Vekker oppsikt

VG har de siste dagene mottatt en rekke tips fra lesere som blant annet spør om hvorfor skipet seiler som det gjør.

Andre lurer på om skipet kan utgjøre en fare for undersjøiske kabler og rørledninger. Noen spør hvorfor Forsvaret ikke griper inn.

Svaret på det siste er at skipet befinner seg utenfor Norges grense, i internasjonalt farvann.

– Der har hvem som helst lov til å ferdes fritt, forklarer direktør for navigasjonsteknologi og maritime tjenester Arve Dimmen i Kystverket til VG.

<-Arve Dimmen

Direktør i Kystverket

Det befinner seg også sjøkabler i det store området skipet har dekket, men det er ingen opplysninger om at skipet har hatt noe med dem å gjøre.

Kystverket ser på skipet som en del av skyggeflåtenSkyggeflåten er ikke noe nøyaktig begrep, men brukes i denne sammenhengen for å beskrive skip som brukes for å omgå sanksjoner mot Russland. Dette skjer blant annet ved at skipene skrur av systemene som forteller hvor de er når de laster sanksjonerte varer, eller laster mellom skip, for å kamuflere hvor lasten kommer fra. Russland bruker for å omgå sanksjoner, men sier at bevegelsene i seg selv er normale.

– Det er ikke uvanlig at et skip må vente av ulike årsaker. Da sirkler det gjerne eller går frem og tilbake. Det er ikke uvanlig, sier Dimmen i Kystverket.

Sanksjoner mot olje og gass

• Etter Russlands invasjon av Ukraina, har landet blitt angrepet med økonomiske sanksjoner, i et forsøk på å bruke dette som et pressmiddel for å få stopp på krigen.
• De som har sluttet seg til sanksjonene er USA, Canada, Storbritannia, store deler av Europa, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.
• EU har ikke klart å bli enige om noe totalforbud mot russisk gass, fordi noen land i Europa har vært avhengig av denne.
• Gassleveransene til Europa har likevel blitt redusert kraftig, mens sanksjonene i stedet har rettet seg mot ny gasseksport, på toppen av den eksisterende.

Kilde: The Oxford Institute for Energy Studies, NUPI

Skylder på været – som er normalt

Mulans mannskap har opplyst til Kystverket at de venter på bedre vær før de skal gå mot Suezkanalen i Egypt, som forbinder Middelhavet og Rødehavet.

Men været i Nordsjøen – og videre i den forventede ruten til skipet – har vært normalt, opplyser Meteorologisk institutt til VG.

– Jeg skal ikke spekulere i forklaringen deres, sier Alexander Skeltved, som er vakthavende ved instituttet.

Han sier at et lavtrykk har gått nordover gjennom havet den siste tiden. Været har vekslet mellom korte perioder med stiv og sterk kuling og perioder med frisk bris og lettere vær.

– Dette er vanlig vær i Nordsjøen, sier han.

Også videre sørover, gjennom Den engelske kanal og Biscayabukten, har det vært vær som regnes som normalt.

Sanksjoner kan være forklaringen

Eksperter VG har snakket med mener skipets bevegelser trolig har sammenheng med sanksjonene mot Russland.

Gasstankerne fra Russland «har i lengre tid hatt problemer med å finne havner å laste av i», ifølge forsker Jakub M. Godzimirski ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).Et uavhengig forskningsinstitutt som blant annet forsker på sikkerhetspolitikk.

Siden i fjor høst har Russland sendt gass fra den nye terminalen, med et ønske å bli en av verdens største eksportører av slik flytende gass.

Men USA og EU har svart med å plassere skip og rederier på svartelistene sine ved «det minste hint av en forbindelse med den nye terminalen», skriver forsker Vitaly Yermakov ved Oxford Institute for Energy Studies.

Han skriver i en analyse at denne vinteren trolig blir lakmusstesten på om sanksjonene fungerer eller ikke.

At skipet nå virrer frem og tilbake, kan ha sammenheng med dette, sier professor Kåre Dahl Martinsen ved Forsvarets høyskole.

<-Kåre Dahl Martinsen

Professor ved Institutt for forsvarsstudier

– Ja, det er grunn til å tro at de stemmer. At de er i villrede for hvordan de skal forholde seg til sanksjonene.

Flere tankskip i lignende situasjon

Avisen The Barents Observer følger tett med på havområdet nord for Russland og Norge.

De har funnet ytterligere fem lignende tankskip som driver frem og tilbake i Barentshavet. Et av dem, Cristophe de Margerie, ble satt på EUs sanksjonsliste så sent som i desember i fjor.

Tankskipet Cristophe de Margerie havnet på sanksjonslisten til EU 16. desember. Her ligger det i en av havnene Russland flytter flytende gass fra den 27. desember i fjor. Foto: Reuters Staff / Reuters / NTB

Godzimirski ved NUPI mener «det må være tilfelle» at skipets bevegelser henger sammen med sanksjonene.

– Det med været må betraktes som en unnskyldning, sier han.

<-Jakub M- Godzimirski

Forsker ved NUPI

Salg av olje og gass er blant de viktigste inntektskildene til Russland.

Sanksjonene mot olje har Russland i stor grad kommet seg rundt, ved å selge med rabatt til land som India og Kina.

Men gass har vært vanskeligere, påpeker Godzimirski.

Sliter med gass

Transport av gass er mindre fleksibelt, fordi det stort sett har gått gjennom rør og ikke via skip. Ved nyttår stengte også Ukraina gassrørledningen fra Russland, som de til nå har latt være åpen.

Flytende gass kan erstatte rør, men så langt bare en brøkdel av eksporten, forklarer Godzimirski.

– Skipenes bevegelser kan være et tegn på at sanksjonene fungerer. Det er også et overskudd av gass nå, sier Godzimirski.

Da er kjøpere mindre villige til å vurdere den politiske risikoen forbundet med å kjøpe russisk gass, påpeker han.

India har for eksempel sagt at de ikke vil kjøpe fra Russlands nye prosjekt for flytende gass.

Kystverket sier de ikke vet helt sikkert om skipet har gass i lasten eller ikke.