Slår dronealarm: – Vil svekke forsvarsevnen

Norsk forsvarsindustri blir stemoderlig behandlet, ifølge FSi. Kritikken overrasker regjeringen.

Droner er blitt svært viktige i krigen mellom Ukraina og Russland. Onsdag denne uken krenket flere russiske droner polsk luftrom. Bildet viser en av disse, som ble funnet i landsbyen Czosnowka. Foto: Dariusz Stefaniuk / Reuters / NTB

Regjeringen skal støtte Ukraina med droner for 6,5 milliarder kroner. Pengene skal gå til ukrainsk og annen europeisk industri, ifølge pressemeldingen som ble sendt ut før sommeren.

Det mener Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening (FSiFSiEn uavhengig og selvstendig interesseorganisasjon for industri-, leverandør-, og kompetansevirksomheter innen forsvar-, sikkerhet og beredskap. Hadde 256 medlemsbedrifter ved utgangen av 2024. ) er feil strategi.

«Dette vil svekke nasjonal forsvarsevne og beredskap, og det vil gjøre det vanskeligere for norske bedrifter å hevde seg i eksportmarkeder», skriver administrerende direktør Torleiv Opland i et brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

– Styrker konkurrenter

Opland mener avgjørelsen om å ikke gi noe av støtten til norske selskaper, vil få «betydelige konsekvenser for norsk droneindustri».

«Også Norge vil bli stadig mer avhengig av en sterk nasjonal droneindustri for å utvikle vår evne til avskrekking og eventuell krigføring», skriver han.

Administrerende direktør Torleiv Opland i Forsvars- og Sikkerhetsindustriens Forening (FSi). Foto: Adrian Nielsen

Problembeskrivelsen gjelder ikke bare droneindustrien, ifølge direktøren.

– Dette gjelder også andre norske forsvarsbedrifter. Den norske staten styrker norsk industris konkurrenter ved å finansiere dem. Det svekker våre bedrifters konkurranseevne. Vi er også helt avhengig av eksportmarkeder, ettersom det norske markedet er for lite, sier han til E24.

Milliardbeløp og samarbeid

Statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet er uenig.

– Jeg synes det er rart at FSi hevder at norsk droneindustri ikke er involvert i Ukraina. De er godt kjent med at Forsvarsdepartementet allerede har kanalisert betydelig støtte til Ukraina gjennom samarbeider med norsk droneindustri, svarer hun i en e-post til E24 gjennom kommunikasjonsavdelingen.

Gerhardsen viser til at regjeringen har avsatt 3,5 milliarder kroner til samarbeidsprosjekter mellom norsk og ukrainsk industri.

I pressemeldingen fra februar står det at pengene skal gå til kjøp av militært materiell til Ukraina fra ukrainsk forsvarsindustri. Det stemmer, ifølge Forsvarsdepartementet, men peker på at forutsetningen er strategisk partnerskap med norske selskaper.

Marte Gerhardsen er statssekretær i Forsvarsdepartementet. Her er hun sammen med utenriksminister Espen Barth Eide i forbindelse med offisielt besøk fra Frankrikes president i juni. Foto: Cornelius Poppe / NTB

I tillegg har Forsvaret i 2024 og 2025 hatt pågående og planlagte kontrakter med 20 norske selskaper innenfor dronesektoren som er forbundet til Ukraina-støtten.

– Totalt er det her snakk om aktiviteter for norsk industri på over 1,6 milliarder kroner. Dette viser at norsk droneindustri er relevant, og også en betydelig faktor i den norske støtten til Ukraina, sier Gerhardsen.

På toppen av dette er det avsatt ca. 1,4 milliarder gjennom andre ordningerandre ordninger967 millioner kroner til "Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien", som er regjeringens plan for å støtte oppbyggingen av produksjonskapasitet i forsvarsindustrien, og 450 millioner til en støtteordning der utvalgte forsvarsbedrifter kan søke om økonomisk støtte til å øke kapasiteten fra Forsvarsmateriell (en egen etat i forsvarssektoren med ansvar for å anskaffe og avhende alt av materiell og tjenester til Forsvaret). , påpeker hun.

– Forsvinnende liten andel

Totalt går det 72,5 milliarder kroner i militær støtte til Ukraina i 2025, ifølge regjeringens egen oversikt. I tillegg kommer nær 12,5 milliarder til sivile formål, slik at den totale støtten for 2025 ender på 85 milliarder.

«Økningen skal gå uavkortet til militær støtte gjennom internasjonale initiativer og kjøp fra ukrainsk forsvarsindustri», skrev regjeringen da den økte støtten med 50 milliarder i april.

– Norsk industri har fått en forsvinnende liten andel av den militære støtten til Ukraina, til forskjell fra andre land som for eksempel Danmark, Finland, Tyskland og Storbritannia, som systematisk bruker leveranser til Ukraina for å bygge opp og styrke egen forsvarsindustri, sier Opland.

Han mener det også er et sikkerhetspolitisk problem.

– Vi trenger nasjonale industrier for beredskap. Derfor er det veldig viktig at dette ikke gjentas på kommende budsjett, sier han.

– Viktigste vi kan gjøre

Gerhardsen sier at Norge, i tillegg til å bruke penger på å utvikle egen forsvarsindustri, også er en viktig støttespiller for Ukraina, som har et umiddelbart behov for tilgang til flere droner.

– Ukrainske myndigheter har bedt oss om hjelp til å finansiere sin produksjon av droner fordi deres industri har kapasitet til å øke volumene raskt, sier Gerhardsen.

Hun peker på at de 6,5 milliarder dronekronene fra Norge, der mesteparten går til ukrainsk industri, er et direkte svar på Ukrainas behov.

– Det viktigste vi kan gjøre for Norges sikkerhet, er å hindre at Russland vinner fram i Ukraina, sier statssekretæren.

Hun synes det «er synd at FSi setter disse to tingene opp mot hverandre», og sier det ikke er noen motsetning mellom støtte og at man jobber for økt vekst og innovasjon i norsk industri fremover.

– «Bold statement»

Regjeringen mener imidlertid at drone-milliardene til Ukraina kan bidra til å styrke norsk forsvarsevne «gjennom at Forsvaret lærer av ukrainske erfaringer».

– Det er et «bold statement»«bold statement»dristig uttalelse, som fremstår som lite gjennomtenkt, når man har sagt at ingen av disse pengene skal gå til norske selskaper. Det finnes norsk industri som har prosjekter i Ukraina og lærer av det, men når man sier at pengene ikke skal gå til norske aktører, vil ikke det gi den læringen man kunne hentet ut, sier Opland.

Han og industrien møtte Gerhardsen i forrige uke.

– Vi hadde en diskusjon om den varslede dronestrategien til regjeringen. Vi har sagt fra hvor uheldig vi mener beslutningen om Ukraina-midlene er, og jeg tror de skjønner poenget vi har hatt. Industri og byråkrati er nødt til å jobbe tettere sammen enn man har gjort så langt.

Droneindustrien er i en rivende utvikling, og denne drives nå i stor grad fremover av krigen mellom Ukraina og Russland, ifølge Opland.

– Ved å kanalisere dronestøtten til Ukraina utenom norske selskaper, fratas vår droneindustri en helt sentral arena for å utvikle Norges nasjonale forsvarsevne. Dette kan påføre norsk droneindustri langsiktig skade, skriver han i det omtalte brevet.

Etterlyser strategi

I juni 2024 ba Stortinget regjeringen utarbeide og iverksette en dronestrategi for forsvarssektoren. Den skulle inneholde «konkrete forslag» til hvordan forsvarssektoren kan ta i bruk droneteknologi i takt med utviklingen på feltet.

Strategien glimrer foreløpig med sitt fravær, noe Opland mener «fører til utydelige strategiske prioriteringer».

– Kan du utdype hva du mener med det?

– Generelt etterlyser norsk industri en klar retning på hvor man skal gå, slik at selskapene kan innrette seg og jobbe mot det. Når man mangler en uttalt politikk og et ambisjonsnivå, klarer ikke industrien å komme i gang på den måten de burde ha gjort.

I tillegg er mangelen på større nasjonale utviklings- og anskaffelsesprogrammer for forsvarsrelatert droneindustri en utfordring, mener Opland.

– Det fører til mindre innovasjon og utvikling enn det man burde hatt. Industrien ser derfor frem til den varslede strategien, som må følges opp konkret.

– Overrasket over uttalelsene

Gerhardsen sier det jobbes for fullt både i Forsvarsdepartementet og sektoren generelt for å få ferdig dronestrategien.

– Jeg er overrasket over uttalelsene fra FSi. Det er en uke siden vi sammen arrangerte et seminar for å sikre at vi får perspektivene fra industrien og akademia inn i dronestrategien, sier hun.

Statssekretæren mener strategien kunne vært ferdig raskere, men sier at de ønsket å teste ut foreløpige konklusjoner for å sikre at den treffer på behovene til blant annet industrien. Målet har vært å få innspill til hvordan man best kan samarbeide for å øke Norges forsvarsevne.

– Vi er avhengig av at de norske forsvarsbedriftene lykkes, for å lykkes med å gjøre Norge tryggere.

Ifølge Gerhardsen er departementet i god gang med å gjøre det enklere for industrien å få godkjenning til å teste militære droner.

– Den nye ordningen skal bidra til å redusere tiden fra anskaffelse til operativ bruk. Dette gir muligheter for norske dronebedrifter til å vokse raskere og å utvikle teknologien sin raskere. De som søker og oppfyller kravene, skal få godkjenning raskt, sier hun.