Slår hardt tilbake

3 hours ago 2

– Jeg synes det er litt fascinerende at jeg sitter her og får spørsmål om modellen vår virker.

Talentsjefen til Norges Fotballforbund (NFF) møter VG på en kafé utenfor Ullevaal stadion. Her konfronteres han med sitater fra kritiske forskere som mener forbundets selektering starter for tidlig.

I artikkelserien «Det delte Fotball-Norge» ser VG på tiltak for de yngste talentene, fra 12–15 år, som velges og selekteres av toppklubber og NFF.

Knut Nielsen, lederen i Bærum SK, kaller det «rovdrift på barna».

Knut Nielsen

Leder i Bærum SK

Den nasjonale G14-serien er hovedsakelig for barn som fyller 14 år i løpet av året. Men i kamptroppen kan klubbene også ha inntil fire spillere som fyller 13 – og én spiller som fyller 12.

Serien er eksklusiv for gutter, og for toppklubbene som deltar i den såkalte «akademiklassifiseringen» til Norsk Toppfotball.

«Med ballen i senga»

– Når ressursene brukes av topplagene og i elitetiltak, blir det kanskje vanskeligere å bli god via andre veier?

– Det er lett å bli nostalgisk og ønske at alt var som i gode, gamle dager. Nå handler det om å innrette en modell som treffer tiden vi lever i, svarer talentsjef Grøttland.

Grøttland mener det «må sys et opplegg som også treffer de mest dedikerte».

– Og det har vi gjort gjennom Landslagsskolen fra 12 år. Det er en modell som treffer ti prosent av spillerne i kullet. Det er faktisk et spørsmål om denne modellen er litt for bred, vi er ute etter å treffe dem som sover med ballen i senga.

– Hvorfor er nasjonale ligaer (G14, G15, G17 og G19) eksklusivt for gutter?

– De har flere millioner å pøse inn i sine akademier og satsinger på guttesiden, som følge av medieinntekter, svarer Grøttland.

– Og så er det en vurdering av det sportslige. Vi ønsket at guttene skulle få god matching blant jevnaldrende. På jentesiden er det en del andre ting vi kan gjøre, som er vel så bra som å sette seg på et fly og fly rundt for å spille kamper.

– Hva gjør dere konkret for jentene?

– Jenter hospiterer opp tidligere enn gutta, har tidligere inntreden på seniornivå og får følgelig flere gode kamper i egen krets og region. En stor utfordring på jentesiden er at våre største talenter allerede spiller for mange kamper og har for få gode fullverdige treningsuker.

Ifølge Grøttland har en bredt sammensatt arbeidsgruppe slått fast at det ikke er sportslige gevinster å hente på å etablere nasjonale serier på jentesiden.

– Men NFF har satt i gang en del tiltak eksklusivt inn mot våre største talenter på jentesiden. For eksempel ett års tidligere opptak på landslaget, regionale tiltak og tettere hverdagsoppfølging fra krets og fysioterapeuter.

«Skråsikre forskere»

Førsteamanuensis Christian Thue Bjørndal mener NFF med sin modell for guttespillerne lukker øynene for entydig forskning.

– For å være litt pragmatisk: Det er en veldig forskjell på om akademiene hadde startet på 16, altså rundt videregående skole-alder, og ikke på 12 år. Og om Landslagsskolen for eksempel hadde gjort det samme, sier idrettsforskeren.

– Det ville vært en prinsipielt veldig annerledes modell, også fordi den ville vært mer treffsikker for å identifisere og selektere. Den ville fortsatt vært veldig upresist, men likevel mer nøyaktig. Så ville det gode tilbudet til bredden ikke ha blitt vannet ut.

Christian Thue Bjørndal

Førsteamanuensis, Norges idrettshøgskole

Til dette svarer Håkon Grøttland:

– Jeg har stor respekt for forskningsmiljøet. Samtidig savner jeg jo realistiske alternativer fra dem som angriper modellen vår.

Grøttland mener det er «helt urealistisk» å vente med seleksjonsmodeller til talentene er 15–16 år.

– Det er ikke sånn at forskning er lik sannhet. Forskning handler om å stile noen spørsmål og få svar på de spørsmålene. Og det er ingen spørsmål som er gode nok til å fange opp kompleksiteten i fotball og talentutvikling, fortsetter talentsjefen.

– En del av forskningen jeg har sett, har store svakheter. Blant annet fordi den ser på andre idretter enn fotball.

Bakgrunn

Forskningen Christian Thue Bjørndal viser til

Hva skaper en mester?

«Hva skaper en mester? Tidlig allsidig trening – ikke tidlig spesialisering – gir best grunnlag for verdensklasseprestasjoner» – av Arne Güllich mfl.

En metaanalyse av 51 studier viser at verdensklasseutøvere oftere har trent flere idretter i oppveksten, startet hovedidretten senere, trent mindre spesialisert og hatt langsommere utvikling enn utøvere på nasjonalt nivå.

Blant ungdomsutøvere er tidlig spesialisering og høy treningsmengde i én idrett assosiert med høyere prestasjoner – men kun på kort sikt.

Effekter av tidlig talentutvikling

«Effekter av tidlig talentutvikling på junior- og seniorprestasjoner: En systematisk oversikt og metaanalyse» – av Arne Güllich og Michael Barth.

Denne metaanalysen undersøker om det å delta tidlig i talentutviklingsprogrammer (TPP) – som aldersbestemte landslag eller idrettsakademier – fører til bedre prestasjoner senere. Mange nasjonale idrettssystemer investerer tungt i slike programmer, som velger ut unge talenter tidlig.

Studien analyserer 51 effektstørrelser fra over 6000 utøvere. Resultatene viser tydelig at unge som presterer godt på juniornivå, som regel startet i TPP tidligere enn andre – men at seniorutøvere som presterer best, oftere startet senere.

«Lek og læring i et nevroperspektiv»

Boken forteller hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst – av Charlotte Lunde og Per Brodal.

Hva kjennetegner topputøvere

«Hva som kjennetegner junior- og seniorutøvere på toppnivå er motsatt: En systematisk gjennomgang av trenings- og aktivitetsmønstre» – av Michael Barth mfl.

En metaanalyse av 71 studier viser at voksne verdensklasseutøvere i oppveksten oftere hadde sen start, mindre spesialisert trening og mer trenerledet flersportsaktivitet. I kontrast hadde dyktige ungdomsutøvere tidlig spesialisering, mer trening i hovedidretten og rask fremgang. Lek med jevnaldrende hadde liten betydning.

Tidlig spesialisering kan gi raske resultater, men variert bakgrunn ser ut til å støtte langsiktig utvikling bedre.

– Hva slags kunnskapsgrunnlag bruker dere i NFF?

– Forskning og praktisk erfaring – altså folk som har jobbet med dette over tid og har sett hva som virker og ikke virker, svarer Grøttland.

– Jeg har vært her i 11 år, og sett de største talentene i hver årgang. Jeg, med flere, har i all ydmykhet noen erfaringer som er vel så relevante som forskning. Litt for ofte hører jeg forskere som er skråsikre på ting.

Slik er frafallet

VG har undersøkt hvordan det går med de guttene og jentene som deltok på Statoil Talentleir i 2016–2018. De var ansett som Norges største talenter som 13–14-åringer.

Frafallet blant guttene, da de var blitt 19–22 år, var på 22 prosent. Blant jentene: 31 prosent.

De fleste guttene spilte breddefotball i fjor høst:

22 prosent spilte ikke fotball.
48 prosent spilte fra 3. divisjon og nedover.
15 prosent har minst én kamp i 1. eller 2. divisjon.
15 prosent har minst én kamp i Eliteserien eller er proffer i utlandet – blant dem Oscar Bobb og Andreas Schjelderup.

Av 562 spillere som spilte nasjonal G14-serie i 2017 og 2018 (som kretslag), var frafallet i 2024 på 28 prosent.

158 spillere var borte fra fotballen.

Håkon Grøttland sier han er usikker på hvor «dårlige» disse tallene er.

Og ingen vet helt hva som ligger bak dem.

Lover evaluering

NFF-grepene «kvalitetsklubb» og «landslagsskolen» henger sammen med profesjonaliseringen i toppklubbene.

– Målet var mer jevnbyrdighet, forutsigbare ukesykluser og god matching for spillere på samme alder, sier Grøttland om de nasjonale ligaene for mindreårige.

– Vi startet på 16 år – og så har de bredt om seg. Det er blitt flere og flere ligaer, for yngre og yngre spillere. Og jeg er enig i at vi nå må ta en ordentlig gjennomgang for å se om vi har dratt strikken for langt, medgir Grøttland.

– Men det gir jo god matching. Og vi prøver å innrette de yngste ligaene på bærekraftig vis, slik at det ikke blir masse reising frem og tilbake. Så det vi har sagt nå, er at vi gjennomfører sesongen i år. Deretter må vi ta en ordentlig evaluering sammen med Norsk Toppfotball.

Grøttland opplyser at Norsk Toppfotball og NFF har pratet sammen, og at de skal evaluere de nasjonale seriene og se på mulige endringer og justeringer.

– Dyrket enerne rått

Det siste tiåret har Grøttland vært sentral i utviklingen av NFFs spillerutviklingsmodell.

I et intervju med VG i 2016 fortalte talentsjefen at det hadde vært en revolusjon i norsk fotball de siste tre–fire årene. Ekstremt mange grep var tatt for å heve kvaliteten på spillerutviklingen.

Men: Alt hadde ikke begynt å virke ennå.

Sommeren 2017 ble bunnen nådd: Norge var nummer 88 på Fifa-rankingen, bak Burkina Faso og Færøyene.

I et av NFF-grepene, Landslagsskolen, ble de største talentene fulgt opp fra 12-årsalderen.

– Vi har dyrket enerne rått. Vi er kanskje det forbundet i Europa som er råest på å dyrke enerne fra de er 13 år og oppover, sa Grøttland for ni år siden.

Dagens landslagsspillere har utviklet seg i helt forskjellig tempo.

Mens Erling Braut Haaland, Martin Ødegaard og Sander Berge har vært med hele veien fra G15-landslaget, har spillere som Alexander Sørloth, Julian Ryerson og Kristian Thorstvedt kommet med på et senere tidspunkt.

Torbjørn Heggem – midtstopperen som leverte mot Italia i VM-kvaliken – har ingen kamper på aldersbestemte landslag:

Når begynte dagens landsslagsspillere

Tidslinje som viser når dagens landslagsspillere startet karrieren

– Gapet mellom topp og bredde beskrives som større enn noen gang?

– Jeg vil si det på en annen måte: Det er ingen i Europa som har så tette linjer mellom forbund, toppklubb og utviklingsklubber i bredden, svarer Håkon Grøttland.

– Mye penger er blitt øremerket til toppklubbenes akademier, det må ha påvirket talentutviklingen?

– Ja. Det er en gave til norsk fotball at vi nå har over 200 fulltidsansatte i toppklubbenes akademier. De forvalter og videreutvikler våre største talenter sammen med forbund og krets. Men det er også noen bekymringer rundt det, vedgår Grøttland.

– Min bekymring er at mange av de 200 fotballansatte er unge. De er kunnskapsrike, men trenger enda mer erfaring for å utvikle våre største talenter på en optimal måte.

Advarer mot private

Grøttland påpeker at NFF i 2021 strammet inn på modellen.

– Vi sa at det ikke skulle være noe rom for selektering før det året spilleren fyller 12. Samtidig gjorde vi en samarbeidsavtale med toppklubbene våre om at de heller ikke skulle starte før 12. Det er ingen andre i Europa som har fått med seg alle toppklubbene på det, sier han.

– Hvis Landslagsskolen hadde trukket seg ut nå, ville private aktører ha flommet over. Og toppklubbene hadde gått enda lenger ned i alder. Vi er blant landene i Europa som starter senest med selektering.

Så kan aktørene i Fotball-Norge diskutere om fremgangen til A-landslaget kommer på grunn av eller til tross for at NFF startet sent med denne formen for talentsatsing.

I dag er Norge på 38. plass på Fifa-rankingen, bak både Sverige og Danmark, men med grønn pil og stigende kurve. Og på 11. plass på Uefas ligaranking, foran både Sverige og Danmark.

– Nå er det cirka ti år siden vi satte i gang en del tiltak, og se hvor vi nå er på ligarankingen, Fifa-rankingen og med antall spillere i utenlandske klubber.

– Men Norge fremstår fortsatt ikke som et komplett A-landslag?

– Vi ser begeistring som ikke har vært på mange, mange år. Det er et landslag folk tror på, svarer Håkon Grøttland.

– Så jeg synes vi skal være åpne og ærlige om at vi har gjort masse bra i norsk fotball, som har gitt resultater.

Sindre Øgar