Spesialstyrke-sjefen: Urolig for nye forsvarshelikoptre

Generalmajor Joar Eidheim sier at det er stort behov for strenge prioriteringer når Forsvaret skal styrkes med over 1600 milliarder kroner og blant annet anskaffe nye fregatter, ubåter og organisere tre brigaderHærens viktigste kampstyrke er Brigade Nord med om lag 4500 soldater. Om 12 år skal Hæren ha ytterligere to: Brigade Sør og Finnmarksbrigaden. i Hæren.

– I forsvarssjefens gjennomføringsplan ser vi nå at det er krevende å finne inndekning til alt som Stortinget la inn i langtidsplanen for ForsvaretEn plan som beskriver hvordan det norske forsvaret skal utvikles og moderniseres de neste årene. Alle partiene på Stortinget står samlet bak nåværende langtidsplan. . For spesialstyrkenes del gjelder de nye høykvalitets helikoptrene, sier Eidheim til VG.

Eidheim sitter i ledergruppen til forsvarssjef Eirik Kristoffersen, sammen med andre styrkesjefer i Forsvaret.

Viktig å få på plass

Forsvarsstaben er forelagt opplysningene i denne artikkelen. Forsvarssjefens talsperson, Stine Barclay Gaasland, svarer at «det er viktig for Forsvaret å få på plass» helikopter-kapasitet både for spesialstyrker og landstyrker.

Men hun svarer ikke konkret på hva som skjer med helikopter-anskaffelsen til spesialstyrkene.

– Gjennomføringsplanen er et dynamisk verktøy som fortløpende oppdateres underveis i langtidsplan-perioden. Noen beslutninger vil tas raskt, mens andre ting vil ta lengre tid, skriver hun i en e-post til VG.

Høye krav

Forsvarets Spesialstyrker bruker Bell 412-helikoptre som har vært i Forsvarets tjeneste i 35 år. De oppgraderes nå for å kunne opereres av spesialstyrkene inntil nye helikoptre eventuelt er på plass.

Joar Eidheim legger ikke skjul på at det er en variant av det amerikanske helikopteret Black Hawk som imøtekommer de høye kravene, og som derfor står aller øverst på hans ønskeliste.

Dette helikopteret er spesielt egnet for å kunne sette soldater inn bak fiendens linjer med såkalt lav signaturUttrykk for ulike tiltak som skal føre til at en operasjon skal være vanskeligere å oppdage eller avsløre. . Men like viktig for sjefen er å ha kapasitet til å hente ut soldater og utstyr fra en høyintens krigssituasjon når det er nødvendig.

PÅ ØNSKELISTEN: Sverige har en variant av det amerikanske Black Hawk helikopteret. Her landsettes svenske spesialsoldater under øvelse Aurora i 2023. Foto: Johan Nilsson/ TT Nyhetsbyrån / NTB

Politisk bestilling

I stortingsdokumentet om Forsvarets langtidsplan var regjeringens beskrivelse tydelig:

"Bell 412-helikoptrene skal erstattes med nye helikoptre, bedre tilpasset spesialstyrkenes oppdrag», skrev forsvarsminister Bjørn Arild Gram i planen som Stortinget fikk i fjor vår.

I dokumentet la Gram inn detaljerte krav til neste generasjon helikoptre:

«Nye helikoptre vil styrke spesialstyrkenes evne til å operere integrert med avanserte teknologiske plattformer, og sammen med allierte. Ny helikoptertype vil øke evnen til deployeringProsessen med å flytte militære styrker og utstyr til et bestemt område for å utføre oppdrag. og taktisk transport av egne og allierte styrker, øke evnen til spesialstyrkeoperasjoner i hele konfliktspekteret, og innfri sentrale NATO-krav".

BYTTES UT: Bell-helikoptrene som tilhører 339 skvadronen skal pensjoneres og erstattes med egne helikoptre til spesialstyrken, ifølge langtidsplanen for Forsvaret som Stortinget vedtok i fjor. Foto: Forsvarets mediesenter / NTB

Stortinget var like tydelig. I innstillingen som alle partiene sluttet seg til, skriver utenriks- og forsvarskomiteen at "til støtte for landoperasjoner anskaffes transporthelikoptre, samt nye helikoptre tilpasset spesialstyrkeoperasjoner."

Forsvarets Spesialstyrker

Forsvarets Spesialstyrker står på nasjonal og internasjonal beredskap og løser oppdrag med særlig høy politisk eller fysisk risiko. Soldatene er utvalgt gjennom en særlig krevende fysisk og mental prosess. Å operere bak fiendens linjer er blant oppgavene som en spesialsoldat må løse.

FS består av tre avdelinger: Marinejegerkommandoen (MJK), Forsvarets spesialkommando (FSK), og 339 skvadronen (SOAS), helikoptertjenesten som gir spesialstyrkene luftstøtte.

I fredstid er bekjempelse av terrorangrep en prioritert oppgave. De siste årene har spesialstyrkene bidratt til å komme norske interesser til unnsetning globalt.

Styrken ledet evakueringen fra Kabul i 2021 og fra Sudan i 2023.

Uro

Joar Eidheim uttrykker nå uro over om de økonomiske rammene strekker til for at spesialstyrkene kan få den helikoptertypen som møter de høye kravene som styrken mener er nødvendig, for å løse de mest krevende oppdragene som de er pålagt.

– Vi er ikke i konkurranse med de øvrige forsvarsgrenene, presiserer han.

– Vi utfyller dem. Jeg anser spesialstyrkene for å være en multiplikator som forsterker Forsvarets felles innsats, sier Eidheim.

HØYE KRAV: Joar Eidheim ønsker seg spesialstyrke-versjonen av det amerikanske Sea Hawk helikopteret, som deres amerikanske samarbeidspartner bruker. Foto: Tore Kristiansen / VG

Får ny styrke

I Natos planverk skal Norge i tillegg etablere en ny maritim styrke i Marinejegerkommandoen, med utgangspunkt i Ramsund orlogsstasjon. Langtidsplanen forutsetter at den nye styrken skal ferdigstilles innen utgangen av 2026.

Ifølge Eidheim er dette ivaretatt i gjennomføringsplanen.

Forsvarets langtidsplan

Forsvarets langtidsplan ble enstemmig vedtatt i Stortinget våren 2024. Planen går over 12 år og beskriver hvordan Forsvaret skal forstørres og moderniseres med mer folk og nytt utstyr.

Her er noen av de største anskaffelsene: Sjøforsvaret skal få en rekke nye fartøyer. Hæren skal forstørres fra en til tre brigader. Det blir mer luftvern, blant annet for å beskytte hovedstadsområdet.

Ifølge den vedtatte planen skal Stortinget bevilge mer enn 1600 milliarder kroner til Forsvaret gjennom disse 12 årene.

Forsvarssjefen og hans rådgivere har de siste månedene jobbet fram en gjennomføringsplan, som sier noe om rekkefølgen for de forskjellige tiltakene i Forsvaret.

De høyeste kravene

Eidheim beskriver hvordan styrken som han er sjef for, har sentrale roller i forsvaret av Norges territorium, i tilfelle Norge skulle bli angrepet. De siste årene har spesialstyrkene samarbeidet tettere med amerikanske og britiske kolleger.

– For å kunne virke sammen med egne og allierte styrker i det mest krevende stridsmiljø, må vi stille de høyeste kravene til våre helikoptre, fortsetter Eidheim.

– Dette er en klar forventning fra våre allierte: Når de kommer Norge til unnsetning med sine beste ressurser, må vi være samtrente, vi må også ha det samme utstyret, være på samme nett, og helst ha de samme helikoptrene, argumenterer Eidheim.

Bekymringer

VG har spurt forsvarsledelsen om det allerede nå er tegn til at den økonomiske rammen på drøyt 1600 milliarder kroner sprekker.

Talsperson Stine Barclay Gaasland har ikke besvart dette spørsmålet.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) har nylig delt noen bekymringer i arbeidet med å gjennomføre langtidsplanen: Den ene er prisstigning på forsvarsmateriell. Den andre er tilgangen på folk med riktig kompetanse.