Statsråd om flyttinger: – En fryktelig vond situasjon

– Jeg forstår godt at dette er en fryktelig vond situasjon for familiene, der man kjenner seg rettighetsløs, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery til VG.

VG har i høst skrevet en serie saker om de som flyttes mot sin eller foreldrenes vilje.

Marita fra Herøy ble flyttet vekk 45 mil til Toten – og vil nå hjem. Anita fra Siljan ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene var informert, og plassert i en ny bolig.

– Det er selvsagt tøft både for disse barna og foreldrene plutselig, mot sin vilje, å befinne seg langt unna hverandre uten mulighet til å sees i hverdagen, mener statsråden.

Tar kontakt med Helsetilsynet

Helsetilsynet sa fredag at de vil ha svar fra statsforvalteren i sakene, etter at VG har avslørt bruk av feil lov. De setter også i gang med en nasjonal gjennomgang av lignende saker.

Nå varsler Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) at de vil ha et møte med Helsetilsynet om dette arbeidet.

<-Bjørn Erik Thon

Likestilling- og diskrimineringsombud

– Vi ønsker å sikre at det ikke bare blir en vurdering av korrekt lovforståelse, men også en styrking av rettighetene og respekten for utviklingshemmede i alle vedtak som treffes, sier Bjørn Erik Thon, ombudets leder.

I begge de omtalte sakene mener kommunene at det var de pårørende som skapte krevende arbeidsmiljø for ansatte, noe foreldrene selv avviser.

Flyttingene ble gjort for å sikre forsvarlige tjenester til Anita og Marita, ifølge kommunene. Statsforvalterne tok ikke foreldrenes klager til følge.

– Det holder ikke å vise til «forsvarlige tjenester», dersom dette innebærer å bryte med menneskerettighetene, mener Thon.

Flyttet 45 mil: Kostnadene tredoblet

Marita (t.v.) og Anita har ulike utfordringer og språkvansker, men begge har diagnosen psykisk utviklingshemming og ble flyttet ut av sine hjemkommuner – vekk fra foreldrene. Foto: Privat

På vent i 13 år

I 2011 ratifiserteNår et land offisielt godkjenner en internasjonal avtale eller konvensjon. Norge FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD).

Ett av punktene handler om at funksjonshemmede skal kunne velge hvor de vil bo – «på lik linje med andre».

Ti år senere gikk dagens regjeringen til valg på at loven også skulle «inkorporeres»Å ta noe, som for eksempel en FN-konvensjon, og gjøre det til en del av landets egne lover. i norsk lov, noe som også ble skrevet inn i regjeringsplattformen etter valgseieren i 2021.

Når konvensjonen ikke er gjort til en del av norsk lov, kan den ikke håndheves rettslig. Men regjeringen mener likevel at kommunene er forpliktet til å følge den.

Det er Jaffery som er den ansvarlige statsråden for CRPD.

– Vi vet at det er behov for å øke kompetansen i kommunene om hvordan de kan ivareta menneskerettighetene for personer med funksjonsnedsettelser, sier Jaffery.

LDO: – Alvorlig svikt

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) overvåker den nasjonale gjennomføringen av FN-konvensjonen.

– Sakene VG skriver om mener jeg viser alvorlig svikt i hensynet til utviklingshemmedes rettigheter, og retten til å selv bestemme hvor man vil bo, sier Thon.

Aftenposten-kommentator Frank Rossavik spurte forrige uke om regjeringen «trenerer sitt løfte» om gjøre FN-konvensjonen til en del av norsk lov.

– Regjeringen gikk til valg på å ta CRPD inn i norsk lov, men dette arbeidet drar ut i tid, sier Thon til VG.

– Til tross for at CRPD er forpliktende allerede nå, ser vi altfor ofte at utviklingshemmede ikke tas med i prosesser som angår dem. Denne typen overgrep kan skje fordi norsk lovgivning i dag ikke sikrer CRPD forrang over lover som går imot konvensjonens prinsipper.

Thon påpeker at arbeidet har pågått i mange år.

– Hvilke konsekvenser inkorporering vil ha, er allerede svært godt utredet – både av regjeringens ekspertutvalg og av ombudet. Begge anbefaler at CRPD inkorporeres i menneskerettsloven, slik at konvensjonen får forrang fremfor norsk lov, sier han.

Flyttet mot sin vilje: –⁠ Bare toppen av isfjellet

Jaffery: – Jobber med det

Kultur- og likestillingsminister Jaffery forteller at departementet jobber med å gå nøye gjennom innspill etter at utredningen fra ekspertutvalget har vært på høring.

– Vi har sagt at vi ønsker en inkorporering og jobber med det, forklarer hun.

Kommunesektorens organisasjon (KS) er blant skeptikerne til en innføring av CRPD i menneskerettsloven. KS mener at kommunene i dag ikke har ressursene til å følge opp kravene som vil følge med en lovfesting.

– Det er viktig å få hørt de berørte slik at vi får en grundig prosess og en godt opplyst debatt. En inkorporering vil sende et sterkt og viktig signal om betydningen av rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, sier Jaffery.

Flyttet med feil lov: «Må ærlig si jeg er overrasket»

– Ikke bare følelser

VG har gitt Herøy og Siljan kommune, i tillegg til statsforvalterne i Møre og Romsdal, samt Vestfold og Telemark, mulighet til å kommentere denne saken.

<-Trond Arne Rossi Aglen

Kommunedirektør i Herøy

– Tillit fra innbyggerne er en viktig del av den offentlige forvaltningen. Vi ønsker den nasjonale gjennomgangen fra Helsetilsynet velkommen. Min erfaring er at tilsynsmyndighetene vurderer objektive fakta og ikke bare følelser, sier Trond Arne Rossi Aglen, kommunedirektør i Herøy.

Fylkeslege i Møre og Romsdal skriver at de i siste flyttevedtak i Marita-saken, drøftet hensynet til både CRPD og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.