Store oljesøl i Svartehavet etter at tankskip brakk i to

To russiske tankskip havnet søndag i havsnød under en storm i det russisk-okkuperte Kertsj-stredet i Svartehavet. Stredet skiller Krim-halvøya fra Russland.

Det ene – «Volgoneft 212» – brakk i to, mens det andre «Volgoneft 239» gikk på grunn, melder Reuters.

Begge skipene var gamle «Volgoneft 212» var bygget i 1969 mens «Volgoneft 239» hadde sin første tur i 1973.

Tirsdag sendte et tredje tankskip «Volgoneft 109» ut nødsignaler. Også det tilhører flåten av gamle sovjetbygde skip som frakter russisk olje.

Fem mil med strender tilsølt

De to skipene som brakk og gikk på grunn søndag hadde til sammen 62.000 fat olje om bord.

Det er uklart hvor mye som er lekket ut, men mye av oljen har nå drevet i land. Det statlige nurssiske nyhetsbyrået Tass meldte onsdag at satellittbilder viser at det fortsatt lekker olje ut av skipene.

Det har ført til at det er innført unntakstilstand i flere distrikter langs den russiske kysten.

I Anapa, et populært turiststed, jobber 4000 frivillige med å renske opp strendene.

Videoer på sosiale medier viser fugler tilgriset av olje, som ikke klarer å fly.

Talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, ber flere frivillige om å melde seg.

– Anapa kjemper mot oljesølet, for å redde strendene. De berømte med den gylne sanden, dit hundretusener flokker hvert år, skriver hun på Telegram.

«Skyggeflåte»

De tre gamle tankskipene tilhører det som omtales som Russlands «skyggeflåte».

Dette er skip som brukes til å omgå sanksjonene som er innført mot russisk oljeeksport etter invasjonen av Ukraina.

Skipene har uklare eierskapsforhold. Ofte slår de av systemene som sender data om hvor skipene er, til tross for at dette er pålagt av IMO. De kan dermed seile «under radaren», hvilket har gitt dem tilnavnet skyggeflåten.

I mange tilfeller er skipene også enten uforsikret eller det er usikkert om de er forsikret. Det gjør det vanskelig å kreve inn erstatning ved ulykker som oljesøl.

Erfaringer viser at kostnadene ved å rydde opp etter at et tankskip har forlist, kan bli på mange milliarder kroner.

206 skip i skyggeflåten

Kertsj-stredet, der de tre ulykkene har skjedd, en av viktigste skipsleiene for eksport av russisk olje.

Ingen vet nøyaktig hvor mange skip som er i skyggeflåten. Men tallene er høye.

Det finske Senter for forskning på energi og ren luft (CREA) følger nøye med på den russiske oljeeksporten.

Senteret sier at de bare i november måned registrerte 369 skip som fraktet russisk olje og oljeprodukter.

206 av disse tilhørte skyggeflåten. 28 prosent av dem var over 20 år gamle.

Skal sjekke forsikringer

Nettopp den russiske skyggeflåten var tema da lederne for 12 nordeuropeiske land mandag og tirsdag møttes i Estland.

Landene ble enige om at de skal sjekke forsikringspapirene til skyggeflåten i Østersjøen og Den engelske kanal.

Estlands statsminister Kristen Michal sier at dette er første skritt i kampen om å få kontroll på spøkelsesflåten.

– Hvis skipene ikke samarbeider, vil nye steg bli tatt. De vil bli satt på en forbudsliste eller kan bli bordet i enkelte områder, sa Michal.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier kystnasjoner kan vise til rimelige mistanker som grunn til å borde og inspisere skip.

– Det er regler som må følges, men jeg tror vi trenger å samarbeide og se hvordan vi kan styrke lover og regler for å begrense dette veldig farlige fenomenet, sa Støre til reportere i Tallinn.