Syria-opprørerne: Snille, slemme eller noe imellom?

Natt til søndag ble det klart at opprørere i gruppen Hayat Tahrir al Sham (HTS) hadde inntatt hovedstaden i Syria, og at president Bashar al-Assad hadde flyktet til Russland, hvor han har fått asyl.

Dette har skjedd

• Syriske opprørsstyrker har gått inn i hovedstaden Damaskus og erklærer seier over regimet, som har styrt i over 50 år.
• President Bashar al-Assad og familien har flyktet til Moskva.
• Opprøret mot Bashar al-Assad-regimet startet i 2011 med den arabiske våren. Assad slo hardt ned på opprørene da – og konflikten har siden den gang har vært blodig.

Selv om hva som kommer til å skje i Syria nå er komplisert, bestemte VG seg for å stille et pinlig enkelt spørsmål:

Er opprørerne som nå tar over makten snille eller slemme?

• Hilde Henriksen Waage (65) er professor i historie ved UiOUniversitetet i Oslo og seniorforsker ved PRIOFredsforskningsinstitittet, Oslo - en organisasjon som driver med fredsforskning. Forsker på betingelsene for fred mellom stater, grupper og mennesker.. Hun mener det ikke er noe enkelt svar på spørsmålet:

<-Hilde Henriksen Waage

– Hvis vi tar noen skritt tilbake, så var HTS opprinnelig al-Qaidas lokallag i Syria. Derfor er de også terror-stemplet av USA og andre. De har også vært på samme lag som al-Baghdadi, lederen av IS, innleder Waage.

Hun fortsetter:

– Men HTS har hatt et mer lokalt fokus, og vil gjøre Syria til en islamistisk stat. De har styrt opprørsprovinsen Idlib uten særlig stor takhøyde for andre meninger. Men ikke en type styre som det vi så IS hadde i sine områder - med henrettelser og halshugginger.

– Mange tanker i hodet samtidig

– Så hvis jeg enda en gang spør deg om HTS er slemme eller snille?

– Da kan jeg ikke svare på det. Men det er faktisk viktig nå å prøve å holde litt mange tanker i hodet på en gang. Fordi dette er uoversiktlig, komplisert og vanskelig.

– Jeg tror ingen av oss som følger Syria tett, kunne forestille seg at Assad-regimet skulle klappe sammen som et korthus på få dager, sier Waage.

Se video – her stormer de presidentens palass:

Assad-regimet har drevet med massehenrettelser, tortur og fengsling av meningsmotstandere. I borgerkrigen de siste 13 årene har over en halv million mennesker dødd.

Byer og tettsteder ligger fortsatt i ruiner.

• Gudrun Bertinussen (52) er utenlandssjef i Care Norge, og bodde og jobbet i Syria nesten hele 2023. Tidligere var hun leder for humanitær seksjon for Kirkens Nødhjelp i Midtøsten, og nestleder for Kirkens Nødhjelps arbeid i Syria.

<-Gudrun Bertinussen

– Er Syria-opprørerne snille eller slemme?

– Altså, det vet vi ikke, svarer Bertinussen og fortsetter:

– Men det vi vet, det er at de lot et sivilsamfunn vokse frem i Idlib, fordi det var mange syriske organisasjoner som opererte der. De tillot organisasjonsfrihet. Det tillot ikke det syriske regimet under Assad.

– Da borgerkrigen startet etter den arabiske våren, så begynte mange hjelpeorganisasjoner å jobbe inn i Syria, der hvor det var mulig.

– Da jobber man ofte med lokale grupper og lokale organisasjoner. Da vokste det opp et sivilt samfunn tuftet på samarbeid. Det var jo ikke noe som Syria hadde så sterk tradisjon for. Så det er i hvert fall en positiv ting, sier Bertinussen.

Bertinussen er optimist, og fortsetter en omtale av opprørerne som heller mot at de er mer snille enn slemme.

Hun peker på at de foreløpig har holdt ord om at de ikke skal ramme sivile.

– Bare etter to dager hadde de hatt møter med universitetene, sykehusledelse, skoler og helsetjenester. De hadde videre møter med advokatforeningene og bankene. Folk senket skuldrene og tenkte dette skal gå bra. Det fikk jo folk vite om i andre byer. Så dette er jo håpstegnet på at dette kan gå bra.

Jonas Yasen (32) er syrisk flyktning i Norge. Lørdag var han medarrangør på markeringen av opprøret på Eidsvolls plass foran Stortinget.

<-Jonas Yasen

Da jublet han sammen med hundrevis av syrere.

– Men er opprørerne snille eller slemme?

– Det vet vi ikke. Jeg har ikke opplevd dem selv. Så jeg kan ikke vurdere om de er slemme eller snille, sier Yasen til VG.

Hans førsteinntrykk er uansett nå at de har gjort en bragd for Syrias folk når de har veltet regimet og jaget Assad ut av landet.

– Men fortellingen er mer nyansert enn det, sier Yasen.

Må gi opprørerne muligheten

– Tror du opprørene er i stand til å bygge opp et styre og et demokrati i Syria?

– Jeg tror det. Fordi de sier at de kommer til å bygge et demokrati. Jeg håper de klarer det. Nå må vi prøve å gi dem mulighet til det. Jeg håper bare at alt går fredelig for seg.

Han forteller at historiene om mennesker som har blitt løslatt fra fengsel etter å ha sittet der i svært mange år har berørt ham dypt. Det tyder også på at opprørerne har gode hensikter og gir håp.

– Først og fremst kjenner jeg på glede. Men jeg er samtidig også redd for hva som kommer til å skje i fremtiden, sier Yasen.

– Hva er du redd for?

– Jeg håper at de nå bygger et demokrati, og at det syriske folket får bestemme hvem som skal bygge landet. Men vi vet jo ikke om det blir slik.

Tidligere ansett som terrorister

Ifølge nasjonal etterretning i USA (DNI), bruker HTS metoder som selvmordsangrep, geriljapregede strategier som sprenging, bakholdsangrep og skarpskyting.

Det amerikanske utenriksdepartementet begynte å anse HTS som en terrororganisasjon i 2018. Det stempelet ble også påført organisasjonen av FN og EU.

Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har innhentet opplysninger som tyder på at opprørerne i HTS kan være i endring - uten at det indikerer at de er snille som lam.

<-Espen Barth Eide

– De som kjenner den gruppen bedre enn meg, sier at det ikke er noen tvil om at deres historiske opphav ligger ganske nær opptil ytterliggående islamisme, men også at de har hatt en betydelig endring – i hvert fall i forhold til hva de har sagt, sier utenriksminister Espen Barth Eide søndag.

Eide sier videre at det kan virke som at HTS har prøvd å endre retorikk og oppførsel den siste tiden, basert på hva de har gjort og sagt. Han utelukker heller ikke at terrorlistingen av gruppen kan bli opphevet.