Tallkrøll om formuesskatt

En illustrasjon av Norges tapte skatteinntekter etter de siste årenes rikingflukt, har fått stor spredning i sosiale medier. Men stemmer informasjonen? Foto: Denis Balibouse / Reuters

Denne julebordsesongen er det skatteadvokatenes tur til å skinne.

Dette er en kommentar

Tidligere i år ble det delt en illustrasjon på X, tidligere Twitter, med tittel The Impact of Norway’s Wealth Tax Increase. Enkelt oversatt til «betydningen av økningen i formuesskatt i Norge».

Regnestykket er nydelig tabloid fremstilt: Rikinger verdt 54 milliarder dollar er flyttet ut, disse står for 594 millioner dollar i tapte skatteinntekter for Norge. Man ventet økte skatteinntekter på 146 millioner dollar, men i stedet gikk kongeriket Norge glipp av 448 millioner dollar.

Godt likt, men full av feil. Foto: Skjermbilde CitizenX/X

Vanskeligheter med å henge med på regnestykket? Det er ikke så rart, fordi det henger ikke sammen i det hele tatt.

Hvor tallene er hentet fra, opplyses det heller ikke om. Avsender er CitizenX, en «plattform for å anskaffe statsborgerskap i land som ønsker investorer og entreprenører velkommen».

Innlegget har hatt over en million visninger, det er republisert 625 ganger og fått 2.908 likerklikk.

Innlegget, eller bildet, er også delt på Linkedin, hvor det er delt videre og «liket» også av flere norske næringslivsledere.

Tidligere i vinter var artist og gründer Anine Stang ute i VG med et harmdirrende innlegg om hvordan formuesskatten skaper utfordringer for gründere og bedriftseiere i Norge. Kommentarfeltet flommet over av støtte, heiarop og folk som takket henne for at hun forklarte dette på en enkel måte.

Problemet, som hun også selv har påpekt og forklart i etterkant, var at regnestykkene ikke stemte.

Men konklusjonen om at formuesskatten er en stor belastning for alle som prøver å bygge et selskap, står seg, ifølge Stang.

Men det er ikke bare ukjente bloggere og artistgründere som ikke får regnestykkene riktig.

Tidligere denne måneden innrømmet Menon Economics feil i utregning av formuesskatt i en skatterapport bestilt av NHO. Blant annet sto det at eierskatten for teknologigründere er «opp mot 70 prosent av eierinntektene». I den nye rapporten er dette fjernet. Forskningsleder Leo Grünfeld uttalte at feilene ikke påvirker rapportens konklusjon om at eierskattene i Norge har økt kraftig de siste årene.

Også vi i mediene kan lett snuble når vi skal forsøke å forklare dette skattesystemet på en enkel måte, og kanskje er vi ikke kritiske nok til regnestykkene vi blir presentert.

Men folk tar jo poenget. Er det så farlig om regnestykkene er litt feil?

Når argumenter den ene eller den andre veien heies frem i sosiale medier, men med feil tallgrunnlag, vitner det om at debatten handler mindre om de faktiske forhold, men mer om ideologi og politisk polarisering, slik Tom Grattelid Veiden har vært innom i sine innlegg om Stangs innlegg i VG.

Det er viktig med engasjement og debatt, og da er det kritisk at man også setter spørsmålstegn ved eksemplene og regnestykkene som presenteres.

Skattesystemet i Norge skaper utfordringer for mange gründere, men når detaljene skal diskuteres, må premissene være klare. Utfordringen er at det er så mange detaljer og forbehold som spiller inn når formuesskatten skal forklares og beregnes, at det blir vanskelig å enes om premissene, og nærmest umulig å være enkel og poengtert.

I en nydelig kronikk på NRK Ytring nylig, ble det slått fast at julebordssesongen er full av forståsegpåere. Og det kan ikke være tvil om hva som er favorittemaet denne sesongen.

I år er alle eksperter i formuesskatt. Bare husk å ta alle eksemplene med en klype salt. De eneste verdt å lytte til er kanskje skatteadvokatene. Det er en grunn til at de tar seg godt betalt. Denne julebordsesongen er det deres tur til å skinne.