Testet eksperiment: Brukte samme antrekk på jobb i én uke

– Det er mye bruk og kast. Og så tenkte jeg, hvor mye klær trenger vi egentlig?

Det sier Synnøve Rubach som jobber ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Hun tok på seg samme antrekk i én uke som et eksperiment på jobb.

Spørsmålet var om noen ville legge merke til det?

Hvert år kjøper nordmenn rundt 100.000 tonn med nye klær og sko. Mye går også i restavfallet. Lite av det går til gjenbruk, viser forskning fra NORSUS.

Produksjonen av klær skaper også store utslipps-problemer for miljøet.

Det ønsker Rubach å gjøre noe med. Hun mener det beste for miljøet er at alle har få plagg som repareres og brukes lengst mulig.

Vil at flere skal reparere klær

Forskeren var spent på om noen ville legge merke til at hun hadde på samme klær. Men hun fikk ingen reaksjoner fra kollegaene sine.

Derfor spurte hun alle på morgenmøtet om de hadde lagt merke til noe rart.

– Det kan være at noen ikke var helt ærlig, men de sa at de ikke hadde lagt merke til det, sier hun og ler.

Rubach sier det beste for miljøet er at alle har få plagg som repareres og brukes lengst mulig.

– Sørg for at du har et så lite klesskap som mulig, bruk de klærne du har og reparer klærne eller få hjelp til det hvis det skjer noe med dem.

Hør Synnøve Rubach i Eftan på NRK P1 her:

Driver egen ungdomsbedrift

Å reparere ødelagte klær er årsaken til at elever ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad startet bedriften Fixit. De tar imot og reparerer klær for folk.

– Gamle ting kan være like bra. Man kan få laget nytt ut av gammelt og vi må ikke ha alt helt nytt, sier elev Maren Due.

Maren får støtte fra medelev Cameron-Pariz Nzemegang.

– Det produseres egentlig altfor mye klær. Det er mye fast-fashion og polyester i klær. Hvis dette blir lagt ut i naturen eller kastet på søppeldynga, er ikke det særlig bra.

I 2022 ble nesten ni kilo tekstiler per innbygger i Norge sendt til forbrenning, viser tall fra NORSUS.

Nærmere halvparten av avfallet kunne gått til direkte gjenbruk, blitt reparert eller materialgjenvunnet.

Fra 1. januar i år ble alle kommuner pålagt å gjenvinne tekstiler. Det er ikke lenger lov å kaste hullete bukser og gensere i restavfallet.

Men forskriften til tross, klær blir sendt til forbrenning:

Kjøper flere kilo

Kun én prosent av det som blir satt på markedet av tekstiler og klær hvert år går til gjenbruk i Norge, ifølge Rubach.

Nå er hun og flere forskere i innspurten av forskningsprosjektet Se min (brukte) kjole, hvor målet er å få flere klær og sko til gjenbruk.

Per innbygger i Norge kjøper over 19 kilo tekstiler per år. Det inkluderer også sko og husholdningstekstiler, forteller Rubach.

I 2022 var 84 prosent av dette klær og sko, mens 16 prosent var sengetøy, håndklær, duker og lignende.

Det aller meste av det var importert. Bare 0,5 prosent av tekstilene var produsert i Norge.

– Vi trenger også privat næringsliv som blomstrer, samtidig som vi må prøve å gjøre det vi bruker sirkulært, sier Rubach.

Reparasjon kan bli et eget fag

Faglærer ved Glemmen videregående skole Monica Larsen sier at det prates om å gjøre reparasjon til et eget fag.

Hun er enig med Rubach om at det beste er færre plagg med lang levetid som kan repareres.

– Det å skamme seg over å kjøpe noe nytt, det tror jeg ikke vi skal gjøre, men jeg tror vi skal tenke oss om, sier Larsen

Cameron-Pariz Nzemegang syr om det som ikke passer lenger.

– Det er mange klesplagg jeg har hatt selv som jeg ikke har brukt. Da har jeg klipt dem opp og sydd dem om, og så bruker jeg det, sier Cameron.

Due mener de store klesskjedene gjør det enkelt å handle mye.

– Man faller for fristelsen. men det skulle vært kuttet ned på, både kjøp og kast av klær, sier Due.