Tidligere PST-topp har saksøkt staten: – Det finnes ikke et bevis

20 hours ago 6

Kortversjonen

Tidligere PST-leder Øyvind Tenold hevder at Politiets sikkerhetstjeneste konstruerte et nytt krav for autorisasjon for å kvitte seg med ham.
Tenold ble sagt opp etter å ha nektet å møte for en ny autorisasjonssamtale, og rettssaken mot staten er nå i gang.
Tenold mener det ikke finnes dokumentasjon for det nye kravet, mens regjeringsadvokaten fastholder at kravet var legitimt.

VG har skrevet flere saker om Tenold, som i 2018 varslet mot flere politiledere mens han var i permisjon.

Året etter skulle Tenold tilbake i stillingen som sjef for PST Vest.

Først måtte han autoriseres for å få tilgang til de hemmelige dokumentene som kreves i stillingen.

Settepolitimester Hans Vik autoriserte Tenold i 2020, og han var klar til å begynne å jobbe igjen.

Tenold ble i stedet forelagt et helt nytt autorisasjonskrav – denne gang fra PST-ledelsen i Oslo.

Tenold har tidligere uttalt til VG at han fryktet at det var en felle og nektet å møte.

Resultatet ble at sikkerhetsklareringen hans ble tilbakekalt og Tenold sagt opp fra lederjobben.

– Finnes ikke bevis

Onsdag forrige uke startet rettssaken mellom Øyvind Tenold og staten. Tirsdag prosederer partene. Dom faller om noen uker.

For Tenold er kjernen i saken hvorvidt PST innførte en ny regel om autorisasjonen for å forhindre at han kom tilbake i stillingen sin.

– Det finnes ikke et bevis, eller et eneste papir, som dokumenterer på hvilket tidspunkt kravet om to autorisasjoner ble innført, sier Tenold til VG.

– Det finnes heller ikke et dokument som viser når politidistriktene eventuelt ble orientert om den nye ordningen. Og for at et stillingskrav skal være gyldig, må jo de som omfattes av stillingskravet vite at det eksisterer, sier han.

På motsatt side av rettssalen sitter statens advokat og representanter fra Politidirektoratet og justisdepartementet.

På tilhørerbenken sitter personer fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Regjeringsadvokat Caroline Røkenes argumenterer på vegne av justisdepartementet med at Tenold utviste dårlig dømmekraft da han unnlot å møte PST for en autorisasjonssamtale.

– Det er vurderingen av hvorvidt Tenold var sikkerhetsmessig skikket retten er bedt om å overprøve, sier Røkenes til VG.

– Ikke rettslig grunnlag

Fredag var flere vitner kalt inn til tingretten for å belyse hvilken autorisasjonspraksis som gjaldt da Tenold skulle autoriseres.

Settepolitimester Hans Vik autoriserte Tenold i 2020. Han fikk dette spørsmålet av Tenolds advokat:

– Oppfattet du at Tenold skulle autoriseres av andre? spør Frode Sulland.

– Nei, jeg kjente bare til én autorisasjon, svarer Hans Vik.

I retten leser advokat Sulland opp en e-post som Vik sendte til Øyvind Tenold etter at Vik fikk vite om kravet om PST-autorisasjon.

«Dette er nytt for meg», skrev Vik: «Jeg ser ikke noe rettslig grunnlag for det».

– Er det noe som har dukket opp senere som gjør at du angrer på det du skrev? Eller at du tok feil? fortsetter Sulland.

– Nei, jeg angrer ikke på det jeg skrev. Det gjør jeg absolutt ikke, svarte Vik.

– Kanskje en feil

En av politilederne Tenold varslet på i 2018, var hans tidligere sjef, politimester Kaare Songstad fra Bergen. Han mener noe annet enn Hans Vik.

Fra vitneboksen forteller Songstad at han fra og med høsten 2017 var «ganske bevisst» på at den lokale PST-sjefen måtte autoriseres av PST sentralt.

Likevel slapp to personer, som vikarierte for Tenold som PST-Vest-leder fra 2017 til 2020, autorisasjonskrav fra PST.

– Det var kanskje en feil, sier Songstad i vitneboksen.

Tenold ble forelagt kravet om PST-autorisasjon i oktober 2020.

– Var du kjent med om PST, på dette tidspunktet, noen gang hadde autorisert noen i PST-enheten i Vest politidistrikt? spør Sulland.

– Det er egentlig et godt spørsmål. Jeg kan ikke komme på at noen av dem i Vest er blitt det.

Songstad mente likevel at Tenold hadde en plikt til å møte PST for en autorisasjonssamtale. Flere ganger forsøkte han derfor å overtale Tenold. Han sier at han opplevde prosessen som tung.

– Det er et hierarki. Når DSE vil ha et møte med leder av distriktsavdelingen i Bergen, må du møte. Punktum. Du kan ikke stille spørsmål ved grunnlaget for innkallingen. Det får du avklare på møtet.

Les også: Jusprofessor mener Tenold kan være utsatt for gjengjeldelse.

VG har spurt Tenold om hvorfor han ikke hørte på politimesteren.

– Jeg hadde en begrunnet frykt for at PST ikke ville autorisere meg, sier han.

I retten har Tenold forklart at en negativt autorisasjonsavgjørelse ikke kan påklages. Derfor ville han ikke stille til samtalen. Han var redd for å miste jobben.

Til VG har han tidligere uttalt han ble forsøkt lokket i en felle.

– Ikke oppkonstruert

På vegne av Justis- og beredskapsdepartementet tar regjeringsadvokat Caroline Røkenes til motmæle mot Tenolds påstand om at kravet om en egen autorisasjonssamtale med PST var «oppkonstruert.»

Regjeringsadvokat

Caroline Røkenes

– Innkallingen til autorisasjonssamtalen var ikke oppkonstruert. Tenold valgte selv å nekte og møte til autorisasjonssamtale hos PST basert på hans oppfatning av at det ikke var lov til å kalle han inn til en slik samtale, formidler Caroline Røkenes til VG:

– For departementet har det derfor vært sentralt å gi retten forståelse av sikkerhetslovens system der politiet og PST er to selvstendige virksomheter med et selvstendig ansvar for å autorisere sine ansatte før det gis tilgang til sikkerhetsgraderte systemer og informasjon, sier Røkenes.

Hun mener retten har fått en god innsikt i en gradvis utvikling og profesjonalisering av rutiner for sikkerhetsklarering, autorisasjoner i norsk politi og sikkerhetstjenestene.

– Gjennom et langt liv i norsk politi, også på ledernivå, har Tenold vært en del av denne utviklingen, sier regjeringsadvokaten.

– Hva tenker du om at Hans Vik, høsten 2020, ikke kjente til at PST autoriserte de distriktsansatte i PST?

Røkenes svarer ikke direkte på spørsmålet, men skriver i en e-post:

«Nå skal retten få gjøre sin selvstendig vurderinger av vitneforklaringene. Uavhengig av svaret på autorisasjonsspørsmålet, mener Justis- og beredskapsdepartementet at avgjørelsen om å tilbakekalle Tenolds sikkerhetsklarering er gyldig».

Frode Sulland formidler at Tenold baserte sitt standpunkt på uttalelser som både Justisdepartementet, PST og Politidirektoratet hadde kommet med i forkant av at politimester Hans Vik ble oppnevnt til settepolitimester.

– I tillegg til Viks vurderinger etter autorisasjonen av Tenold, sier Frode Sulland.

– Dette var ikke altså ikke en oppfatning Tenold fant på selv, understreker advokaten:

– Vi er derfor ikke enige i at det var grunnlag for å kreve en dobbelt autorisasjon av ham.

Read Entire Article