Tobarnsmoren illustrerer hamsterhjulet: – Ganske absurd

Tobarnsmor Ingvild Eide Leirfall (32) var fanget i en hektisk hverdag med lite tid til familien.

– Da jeg først kom meg ut av hamsterhjulet, ville jeg løfte debatten, forteller Leirfall.

For å illustrere hvor lite tid hun faktisk hadde til rådighet, laget hun en video med en papirlapp som illustrerer timene i døgnet.

Litt etter litt klippet hun bort timene hun var på jobb, tiden barna var i barnehagen og alt annet som fylte opp hverdagen. Til slutt satt hun igjen med kun tre timer.

– Jeg mener det virkelig er på tide å snakke om dette og hvordan vi vil ha det, sier hun.

Se videoen her. Kjenner du deg igjen?

Flere brukere skriver at de kjenner seg igjen. Blant dem er programleder og mamma Triana Iglesias, og leder for generasjonspartiet, Gyda Oddekalv.

– Wow! Fantastisk video! Takk for at du deler dette på en så fin måte, skriver Inglesias.

– Utrolig fin video! Dette var en god måte å få frem poenget på, kommenterer Oddekalv.

Sluttet i jobben

Med en pendlervei fra Horten til Oslo startet dagene ofte før klokken seks, med hast gjennom morgenrutiner, levering i barnehagen og tog til jobb for Leirfall.

Leirfall forteller at hun gjennom videoen ønsket å vise hvordan en hverdagen flere kan kjenne seg igjen i, kan se ut. Foto: Krista Marie Photography

Om ettermiddagen gikk det i ett med henting av barn, middag, litt lek, kveldsstell og legging.

– Når jeg ser tilbake på det, var det kanskje én time sammen på morgenen og tre timer på ettermiddagen. Og enda mindre de dagene jeg hadde lengre jobbdager i Oslo, sier Leirfall.

Til slutt valgte hun å slutte i jobben som journalist og starte for seg selv.

– Selv med en forståelsesfull og veldig god arbeidsgiver, kjente jeg konstant på at jeg lå i minus, overfor jobben, meg selv, mannen min og ikke minst barna, forteller tobarnsmoren.

Leirfall forteller at familien kanskje hadde én time sammen om morgenen og tre på ettermiddagen, selv etter at hun hadde gått ned i stillingsprosent og jobbet på toget. Foto: Privat

I dag er rytmen en annen.

Hun beskriver en ny hverdag med rom til å tilpasse dagene etter behov.

– Den største forandringen er fleksibiliteten og å ha tid til en vanskelig morgen, middagsprepp før henting, kortere dager og mer overskudd og tålmodighet når vi er sammen, forteller tobarnsmoren.

– Ganske absurd

Det er nettopp dette som fikk henne til å stille et større spørsmål: «Hvordan har vi egentlig organisert samfunnet vårt?»

– Jeg synes det er ganske absurd at vi har havnet her. Vi har hatt en enorm teknologisk utvikling og effektivisering, og vi har doblet arbeidsstyrken ved at kvinner kom inn i lønnet arbeid, forteller hun.

– Likevel har vi ikke redusert arbeidstiden, legger Leirfall til.

Åpne for en større samtale

Leirfall mener tematikken har skapt engasjement fordi den er gjenkjennelig for de aller fleste.

Hun understreker at målet ikke er å gi folk dårlig samvittighet, men heller å rette oppmerksomheten mot strukturene og åpne for en større samtale.

Den samtalen mener hun haster.

– Et gammelt problem som ikke er løst

Helene Aarseth, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, mener tidsklemmatidsklemmaTidsklemma refererer til følelsen av å ha for lite tid til å håndtere alle daglige forpliktelser, spesielt når det gjelder å balansere jobb og familieliv. er et strukturelt problem.

– Samfunnet er lagt opp til at begge skal jobbe fulltid. Det er jo reelt sett veldig lite tid å være sammen med barna når begge jobber fullt og skal få hverdagen til å gå opp, sier Aarseth.

Helene Aarseth

Professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO

Hun understreker at dette ikke er en ny utfordring.

– Å gå ned i arbeidstid kan være en løsning som både hjelper og samtidig opprettholder problemet. Dette er en utfordring flere generasjoner har kjent på, og som fortsatt ikke er løst.

Hun peker samtidig på at dette kan forsterke skjevheter i hjemmet.

– Mange kvinner har valgt å løse det ved å jobbe redusert, det er forståelig, men det kan også bidra til å opprettholde en skjev kjønnsdeling.

– Det gjør at kvinner fortsatt ofte sitter med hovedansvaret hjemme, det som gjerne kalles det tredje skiftetdet tredje skiftetDet tredje skiftet refererer til det usynlige arbeidet med å planlegge og organisere husholdningen, som ofte faller på kvinner i tillegg til deres betalte arbeid og husarbeid, altså planleggingen og oversikten, legger hun til.

Mer enn timer

For Aarseth handler tidsklemma om mer enn timer i døgnet.

– Man kan regne på minutter, men det er ikke hele bildet. En viktig del av belastningen er det emosjonelle ansvaret, den konstante oppmerksomheten og «påkoblingen».

– Mange opplever at de hele tiden burde vært et annet sted eller gjort noe annet. Det er denne følelsen av å ikke strekke til og av å være mentalt delt, som skaper mye av stresset i hverdagen, sier hun.

Aarseth peker også på at belastningen i hverdagen ikke er likt fordelt.

– Dette er en helt reell situasjon som mange opplever. Forskning tyder også på at kvinner i snitt kjenner mer på dette, blant annet fordi de i større grad bærer det emosjonelle ansvaret, sier hun.

Ifølge en rapport fra 2025 om kvinners arbeidshelse, utarbeidet av Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, opplever én av tre kvinner at jobbkrav forstyrrer privatlivet. I 2024 rapporterte SSB om de samme tallene.

Sekstimersdagen

Leirfall trekker frem sekstimersdagensekstimersdagenSekstimersdagen er et forslag om å redusere den vanlige arbeidsdagen fra åtte til seks timer for å gi folk mer fritid og bedre balanse mellom arbeid og privatliv. som et konkret tiltak.

– Jeg mener politikerne bør ha svært gode grunner for å ikke innføre det. Vi har nok av forskning og eksempler som viser de positive ringvirkningene, både for bedriftene selv og på samfunnsnivå, forteller hun.

Samtidig understreker hun at dette ikke bare handler om arbeidstid.

– Vi trenger mer fleksibilitet, flere muligheter for hjemmekontor, kortere arbeidsuker for småbarnsforeldre, lengre permisjon og reelle muligheter for at barn kan være hjemme til de er to–tre år. Og ikke minst bedre støtteordninger for familier.

Les også: Her jobber de sekstimersdager: – Vi er mer dedikert

– Trenger mer tid sammen

Tobarnsmoren mener at samfunnet må tørre å snakke mer om fellesskapet.

– Vi er ikke skapt for å gjøre dette alene. Mennesker har alltid levd i fellesskap, delt omsorgsoppgaver og vært en del av en større flokk. I dag isolerer vi foreldre i hver sin lille enhet og forventer at de skal få alt til å gå opp, sier Leirfall.

Ingvild Eide Leirfall (32) mener at løsningen ikke er å gå tilbake til gamle kjønnsroller, men at både barn og foreldre trenger mer tid sammen – og et sterkere fellesskap rundt seg. Foto: Privat

For henne er det viktig å plassere ansvaret riktig.

– Kritikken min er ikke rettet mot enkeltpersoner. De fleste gjør så godt de kan innenfor rammene de har.

– Det er selvsagt ting folk kan gjøre på individnivå, men til syvende og sist må vi få strukturene på plass om det er valg og en viss samfunnsnorm vi ønsker at de fleste skal følge, legger hun til.

– Jeg har det bedre

Selv har hun kjent på hva en annen hverdag kan gjøre.

– Den fleksible sekstimersdagen jeg har laget for meg selv nå, gjør at jeg har det bedre på så mange plan. Forholdet er bedre, vi spiser sunnere, er mer ute, jeg har mer tålmodighet med barna.

Leirfall tror ikke løsningen er å trekke seg tilbake til «slik det var før», men å tenke nytt når det kommer til hverdagen og strukturen i samfunnet. Foto: Privat

Hun opplever også at hun har fått mer kapasitet til å stille opp for andre, både for familie og venner, og til å bidra i nabolaget og på dugnad.

– Jeg tror virkelig vi må begynne der. Med å gi folk mer tid. For det er helt tydelig at det vi driver med nå, ikke fungerer, forteller hun.

– Ikke rett vei å gå

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng avviser forslaget om kortere arbeidsdag.

– Jeg forstår at perioden med små barn er krevende. Den kan by på både hektiske timeplaner og lite søvn, sier hun.

Ministeren mener Norge ikke har råd til å kutte i arbeidstiden.

– For å bevare velferden er vi avhengige av at folk er i jobb, og vi vet at det fremover blir et enda større behov for at alle som kan jobbe, jobber. Gjerne enda flere år enn i dag, sier Stenseng.

Kjersti Stenseng (Ap)

Arbeids- og inkluderingsminister

Stenseng peker på at kortere arbeidsdag kan true velferdsstatenvelferdsstatenVelferdsstaten er et system der staten tar ansvar for å sikre innbyggernes velferd gjennom tjenester som helsevesen, utdanning og sosiale ytelser..

– Det handler blant annet om å opprettholde og utvikle velferdsstaten i årene som kommer, slik at fremtidige foreldre også får oppleve full dekningsgrad i barnehagefull dekningsgrad i barnehageAt det er nok barnehageplasser tilgjengelig for alle barn som trenger det, slik at foreldre kan jobbe. og gode permisjonsordningerpermisjonsordningerDette refererer til regler og rettigheter for å ta fri fra jobb, for eksempel i forbindelse med fødsel eller omsorg for barn., sier arbeidsministeren.

Hun mener løsningen ligger i forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, ikke i generelle kutt i arbeidstiden.

– Så er det mange ulike måter å innordne enkelte løsninger i arbeidslivet, som for eksempel arbeidstid. Slike ordninger finnes også i dag, og er forhandlet frem mellom partene i arbeidslivetpartene i arbeidslivetDette refererer til arbeidsgivere og arbeidstakere, ofte representert ved fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner, som forhandler om arbeidsvilkår., sier Stenseng.

– Det er stort handlingsrom om hva partene kan bli enige om. Det tror jeg er en god modell også fremover, legger hun til.

Frykter tap

Ministeren er klar på at generell arbeidstidsreduksjon ikke er veien å gå.

– Færre dager eller færre timer for alle bransjer vil imidlertid skape et enda større behov for noe vi allerede mangler. Å jobbe mindre fremover er derfor ikke rett vei å gå, sier hun.

I stedet vil regjeringen satse på å gjøre arbeidslivet bedre.

– Desto viktigere blir det å ha et trygt og godt arbeidsliv, som flere av oss orker å stå igjennom livet. Det er noe som er høyt prioritert på min og regjeringens liste av oppgaver, sier Stenseng.