Tror Europas økonomi kan overraske: – Kan bli bedre

Fallende inflasjon, flere rentekutt i horisonten og reallønnsvekst gjør at europeere kanskje ikke går et tungt 2025 i møte, tror sjeføkonom.

Foto: JOHN MACDOUGALL / AFP / NTB

– Jeg har et hovedsyn om at det neppe blir dårligere enn folk venter, heller at det kan bli bedre, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets til E24.

Den siste tiden har det ikke manglet på pessimistiske spådommer om Europas økonomiske fremtid.

Som engelen i juleevangeliet som møtte hyrdene på marken og forkynte «stor glede for hele folket», bringer Harald Magnus Andreassen håp om lysere tider for europeere. Foto: E24

Mange land har slitt med svak vekst, og i det siste har flere industriaktører varslet kutt i kostnader og omfattende planer om jobbkutt.

Men hvor dårlig står det egentlig til i Europa? Ikke så dårlig som mange vil ha det til, mener Andreassen.

– Det er også en del lyspunkter: Inflasjonen har kommet ned, sentralbanken har begynt å kutte rentene, vi ser reallønnsvekst, forbrukertilliten er nesten tilbake på normalt nivå, og detaljhandelen har begynt å røre på seg, sier han til E24.

– Jeg har et noe mer positivt syn på utsiktene i Europa enn mange har, men uten at jeg har tro på noen kanonoppgang, fastslår han.

Utfordringer

Sjeføkonomen trekker frem energisituasjonen i Europa, der vi i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina har fått langt høyere energipriser enn normalt.

– Det er ingen tvil om at konsekvensene av Ukraina-krigen, og at Europa mistet 8 prosent av tilgjengelig energi, som de fikk fra Russland, har skapt betydelige utfordringer. Og energiprisene i Europa er nå mye høyere enn det de normalt har vært i forhold til resten av verden, sier Andreassen.

Han viser til at den russiske gassen ikke er tilbake, og i tillegg at atomkraftverk har blitt stengt ned.

– Det investeres mye på energisiden i Europa, og når du ser på future-prisene, er de fortsatt høyere enn før, men de er ikke så hårreisende høye som de var da energiprisene gikk i været i 2022 og 2023.

Han sier det kan tenkes at ting Europa har slitt med den siste tiden, kan bli bedre i 2025.

– Jeg tror oddsen er ganske stor for at det er en annen situasjon i Ukraina, det kan være noen etterspørselsimpulser fra gjenoppbyggingen i Europa. Jeg tror ikke den russiske gassen kommer tilbake, men det blir i hvert fall ikke mindre av den. Og renten faller nok ned et tre-fire enkle kutt til, sier Andreassen.

Flere utfordringer

I september overrakte tidligere sentralbanksjef i ESBESBDen europeiske sentralbanken, Mario Draghi, en rapport til EU-kommisjonen.

Han pekte på at Europa risikerer å tape konkurransen mot Kina og USA, og at verdenshandelen bremser mens teknologiske endringer skyter fart.

– Av alle de store økonomiene er Europa mest eksponert for disse endringene, sa Draghi.

Frankrikes president Emmanuel Macron og tidligere ESB-sjef Mario Draghi i diskusjon om Europas konkurransekraft. Foto: TERESA SUAREZ / AFP / NTB

I et fersk intervju med E24 uttrykte den tyske sjeføkonomen Carsten Brzeski i ING Bank bekymring for tapet av konkurranseevne i industrien i Europa.

– Dette er grunnen til at de dårlige nyhetene så ut til å komme så plutselig, når dette egentlig har vært en varslet ulykke, sa han.

Andreassen viser til flere forhold han mener bør bekymre Europa i året som kommer:

• Reguleringene i Europa har gått for langt på enkelte områder.
• Politisk ustabilitet, med regjeringer som kommer og går i Frankrike og Tyskland, med en generell svekkelse av sentrum i politikken.
• En utfordrende energisituasjon, men som neppe blir mye verre.

– Ekstrem finanspolitikk

Magnussen trekker frem at vekstpotensialet i Europa bare har vært litt lavere enn i USA, og at det er på grunn av at amerikanerne jobber flere timer.

– Arbeidstiden er noe redusert i Europa, og det er et spørsmål som er opp til diskusjon om det er bedre for amerikanerne. Men de får en høyere levestandard av det når de jobber mer. Men forskjellene er ikke så dramatiske.

Han kaller det USA holder på med for en «ekstrem finanspolitikk».

– De har stimulert økonomien på en måte som aldri før har skjedd i en sterk økonomi. Vi har aldri sett at staten har bidratt så mye til økt etterspørsel i økonomien, sier Andreassen.

Europa har ligget under USA når det gjelder budsjettunderskudd og statsgjeld, selv om land som Frankrike ligger høyt. I Frankrike har statsgjelden som andel av BNP steget kraftig og er i dag på 112 prosent.

– Europa har på en måte holdt huset bedre i orden på statsfinansene, sier sjeføkonomen.

Han trekker også frem at Europa har høyere sysselsetting enn det USA har, selv om arbeidsledigheten i USA er lavere enn snittet i eurosonen.