Trump forfølger minoriteter

2 months ago 29

Å effektivisere byråkratiet er et legitimt ønske. Men måten Donald Trump og hans støttespillere nå gjennomfører endringene er hensynsløst og brutalt.

Særlig fordi det rammer sårbare minoriteter.

Blant annet har Trump valgt å kvitte seg med likestillings- og inkluderingstiltak i arbeidslivet og akademia.

Og det er satt i gang en storstilt politisk forfølgelse av offentlige ansatte.

Det være seg ansatte i USAID, CIA, FBI eller utdanning- helse- og immigrasjonsetater.

Hensikten er å kvitte seg med statlige organer og fjerne folk fra jobbene.

En enda viktigere hensikt er å skape frykt og paranoia. Og på den måten kneble motstand.

Fremferden er som tatt ut av den historiske dreieboken for politisk forfølgelse.

Det finnes utallige eksempler. Ett er særlig rystende.

Nylig har en høyreradikal stiftelse, The American Accountability Foundation (AAF), publisert en svarteliste over 57 ansatte i helsevesenet. Stiftelsen mener disse har begått «overtramp».

Hva de har gjort seg «skyldig» i?

De er ansatt til å jobbe med inkluderende arbeidsliv, forskning og behandling av pasienter fra alle samfunnslag og etnisiteter.

De uthengte er forskere, leger og instituttledere. De fleste av dem afroamerikanere og kvinner. De er listet opp som «mål», eller med «mapper», skriver NBC.

På nettsiden oppgis personenes navn, bilde, CV, lønn, og eventuelle donasjoner til ulike grupper, blant annet Demokratene. Det er også publisert utvalgte sosiale medier poster i «mappene» for å bygge «sak» mot de ansatte.

Mange av dem som er havnet på listen frykter nå for sine liv.

Det har utløst panikk innenfor helsevesenet. I ett tilfelle ble en felleslunsj på jobb avlyst i frykt for at den kunne anses å oppmuntre kulturelt mangfold, sier en lege til NBC.

The American Accountability Foundation er en liten, men ikke ubetydelig stiftelse.

Stiftelsen har tette bånd til Trump-administrasjonen og Project 2025, og har laget utrenskningslister for flere departementer. En av listene ble sendt til forsvarsminister Pete Hegeseth.

Disse svartelistene, som uhindret blir publisert, viser de alvorlige konsekvensene av Trumps autoritære anti-mangfoldspolitikk.

En politikk som vil ramme landets etniske, religiøse og seksuelle minoriteter.

Slik som to millioner amerikanere som identifiserer seg som transpersoner. De er fjernet som kategori fra statistikkene, som om de ikke eksisterer.

Det har ført til at leger og psykologer er blitt usikre på om de kan behandle folk for psykiske plager, uten å risikere å miste jobben.

Trump-administrasjonens avvikling av inkluderinstiltak gjelder ikke bare offentlige ansatte.

I forrige uke meldte for eksempel landets nye justisminister at private bedrifter som driver med inkluderingstiltak skulle kunne straffeforfølges.

Flere store selskaper som Googel og Meta har allerede avviklet slike tiltak.

Trump-regimet har altså gjort det til en forbrytelse å jobbe med likebehandling av minoriteter.

Hvor kommer denne hensynsløsheten fra?

En høyesterettsdom i 2022. Den har like vidstrakte konsekvenser som reverseringen av loven som sikret alle amerikanske kvinner rettigheten til fri abort.

I 2022 slo den amerikanske høyesterett, som har et flertall av konservative dommere, fast at det var grunnlovsstridig å se på etnisitet som en av vurderingskriteriene ved tildeling av studieplass.

Dette anses å være slutten på Affirmative action, tiltak som har hatt til hensikt å sikre rettferdig representasjon av minoriteter.

Bør inkluderingstiltak (DEI) bevares i USA? aAbsoluttbNei, fjern demcUsikker

Det som nå skjer er både bakstreversk, reaksjonært og farlig.

For det er en grunn til at USA trengte antidiskrimineringstiltak.

I 2024 ble det meldt inn 81 000 diskrimineringssaker i USA. Afroamerikanere er mest utsatt for forskjellsbehandling.

Diskriminering har vært forbudt ved lov i USA siden 1960-tallet.

At inkluderingstiltak (DEI) har vært så viktige og utbredt i næringslivet og institusjonene handler likevel mye om penger.

Det har vært flere rettssaker. En rettssak på midten av 90-tallet ble særlig utslagsgivende. I 1994 gikk seks afroamerikanske ansatte til sak mot oljeselskapet Texaco. Selskapet ble anklaget for rasediskriminering. Rasistiske utsagn ble fanget på teip. Texaco inngikk forlik og måtte betale over en milliard i erstatning.

De ble også pålagt å innføre reformer som hindret diskriminering. Slik ble den moderne tilnærmingen til DEI født.

Men nå ser DEI ut til å dø ut.

Den vil antakelig gjenoppstå, under andre ord og uttrykk.

Men det fordrer at det finnes motstand igjen i det amerikanske folk.