I januar gikk alarmen på Grønland.
President Donald Trump truet med at USA måtte overta øya. Soldater fra Danmark, Norge og flere Nato-land ble fløyet dit i all hast.
Offisielt deltok styrkene i øvelsen «Arctic Endurance».
Men nå kan Danmarks Radio (DR) avsløre at det var blodig alvor.
Ifølge DRs anonyme kilder var de danske soldatene skarpt bevæpnet. I bagasjen hadde de:
- Sprengstoff for å ødelegge rullebaner på flyplasser.
- Blodreserver til å behandle sårede.
Danskene skal ha forberedt seg på et tidligere utenkelig scenario:
Krig med en av sine nærmeste allierte.
Dette må du vite om situasjonen på Grønland
- Hvorfor snakker alle om Grønland nå?
Det siste året har amerikanske myndigheter sagt at USA burde kontrollere Grønland for å ivareta egen sikkerhet.
President Donald Trump har flere ganger sagt at han ikke utelukker å bruke militær makt for å ta kontroll over øya, men i en tale i Davos 21. januar snudde han.
Han gikk også tilbake på trusselen om straffetoll mot Nato-land som sendte militære forsterkninger til Grønland.
Grønland er verdens største øy og ligger strategisk plassert i Arktis. Øya er viktig både på grunn av forekomster av mineraler og for kontroll av arktiske havområder.
Øya er en del av Kongeriket Danmark, men har selvstyre på de fleste områder.
Amerikanske myndigheter hevder at Kina og Russland vil ta kontroll over øya, hvis ikke de gjør det. Det er usannsynlig, ifølge en rekke eksperter.
- Hvordan svarer Grønland og Danmark?
Både politikere og vanlige folk på Grønland avviser blankt å bli del av USA.
Grønlands statsminister kaller situasjonen for en geopolitisk krise. Danmarks statsminister Mette Frederiksen kaller situasjonen for uakseptabel.
– Grønland er ikke til salgs, har hun uttalt.
Frederiksen kommenterte planene om en egen Grønland-avtale 22. januar.
– Kongeriket Danmark ønsker fortsatt å inngå i en konstruktiv dialog med allierte om hvordan vi kan styrke sikkerheten i Arktis, herunder USAs «Golden Dome», forutsatt at det skjer med respekt for vår territoriale integritet.
I et intervju med dansk TV 2 slår Frederiksen fast at Nato ikke kan forhandle på vegne av Grønland og Danmark.
Undersøkelser på Grønland viser stor motstand mot at landet skal bli en del av USA.
- Hva skjer videre?
Politiske ledere fra Grønland og Danmark har hatt et møte med USAs utenriksminister Marco Rubio og visepresident J.D. Vance. De ble enige om å fortsette diskusjonene landene imellom i en «arbeidsgruppe».
I en tale i Davos 21. januar avviste Trump at han vil bruke militær makt for å ta Grønland. Han gjentok likevel at USA trenger øya.
Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte har bekreftet at de i et møte har diskutert rammene for en fremtidig Grønland-avtale.
En rekke europeiske ledere har vist klar støtte til Danmark og Grønland. Statsminister Jonas Gahr Støre har gjort det klart at Norge stiller seg fullt og helt bak Danmark.
Tok grep
Kildene DR har snakket med har ikke håndfast etterretning på at USA hadde konkrete angrepsplaner i januar. Samtidig fryktet flere at USA kunne angripe når som helst.
Et drøyt år tidligere hadde danskene økt beredskapen. Trump var gjenvalgt og kravene om å overta Grønland tiltok.
– Jeg har ikke den villeste fantasi om at vi kommer dit, sa statsminister Mette Frederiksen om truslene i januar i fjor.
Men ifølge DRs kilder tok danskene grep. De henvendte seg til allierte – i Paris, Berlin og Norden.
Strategien var å skape en europeisk allianse for å forsvare riksfellesskapet.
Mette Frederiksen har fyrt løs mot Donald Trumps uttalelser om Grønland.
Foto: AFPI midten av 2025 foregikk konflikten fremdeles på lavbluss. Men planer om å sende soldater til Grønland ble lagt.
Formålet var å vise evne til å forsvare øya.
Konflikten tar fyr
Men 3. januar smeller det i Venezuela og Danmarks planer om å sende soldater til Grønland blir fremskyndet.
Årsaken var, ifølge DRs kilder, USAs angrep mot det søramerikanske landet.
3. januar bortførte USA Venezuelas president, Nicolás Maduro. Trump og forsvarsminister Pete Hegseth fulgte med fra Mar-a-Lago.
Foto: HANDOUT / US President Donald Trump's TRUT,NTBGrønland-krisen eskalerte mens Trumps trusler haglet.
– Vi trenger Grønland av hensyn til nasjonal sikkerhet, og Danmark kommer ikke til å klare det, sa Trump.
En drøy uke senere satt danske soldater på et fly. Med seg hadde de en ordre om å gjøre motstand ved angrep – i bagasjen: blodreserver, sprengstoff og ammunisjon, ifølge DR.
Norge bidro med to stabsoffiserer. Også Tyskland, Sverige, Nederland og Storbritannia sendte militær støtte.
Operasjonen var ikke Nato-ledet; danskene hadde styringen.
Danske soldater holder vakt i havnen i Nuuk, 26. januar.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRK– Ikke en øvelse
Offisielt var dette øvelsen «Arctic Endurance».
– Men det var ikke en øvelse, det var alvor, sier en dansk forsvarskilde til kringkasteren.
Det er ikke vanlig å pakke med blod og eksplosiver til øvelser, hevder kildene.
– Det var ikke et øvelsesscenario. De var fullstendig klare til kamp, sier Sten Rynning til NRK.
Han er professor i statsvitenskap ved Syddansk Universitet og mener de nye opplysningene er svært alvorlige.
Vi møter ham på universitetet i utkanten av Odense.
Danmark mobiliserte for å kunne gå i krig, understreker han.
NRK har bedt den amerikanske ambassaden om kommentar, men foreløpig ikke fått svar.
Ifølge Rynning skulle de danske soldatene beskytte regjeringsbyggene i Nuuk.
– Og beskytte flyplassene, sprenge rullebaner i stykker så ikke USA kunne lande og blokkere havnene.
I 1940 møtte Nazi-Tyskland liten motstand da Danmark ble okkupert, påpeker professoren.
– Det skulle ikke gjenta seg.
«Mest alvorlige»
Trusselen var den mest alvorlige mot dansk territorium siden andre verdenskrig, mener Jacob Kaarsbo, tidligere sjefanalytiker for det danske forsvarets etterretningstjeneste.
– Man kan ikke true og være alliert samtidig, sier han til NRK.
Den samlede responsen fra europeiske ledere sendte et tydelig signal til amerikanerne, påpeker Kaarsbo.
Det danske patruljeskipet «Vædderen» lå fortøyd i Nuuk på Grønland i januar.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKForsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt mener hensikten med militærstyrkene var avskrekking og å øke kostnaden for et amerikansk angrep.
Andreas Østhagen
- Forskningsleder for hav og Arktis ved Fritjof Nansens Institutt
– Det er jo helt hinsides at det er avskrekking av USA vi prater om, sier han til NRK.
Danskene hadde ikke klart å stanse en invasjon, men operasjonen oppfylte formålet, mener Østhagen.
Rundt 57.000 mennesker bor på Grønland. Befolkningen er uenige om de ønsker å bli selvstendige fra Danmark.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKEn invasjon kunne vært fristende for Trump uten motstand, tror Tom Røseth.
Han er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i Norge.
– Hvis en derimot må drepe allierte og sannsynligvis ta egne tap ... Ja, det ville vært mer utfordrende, sier han.
Tom Røseth
- Hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole
De norske offiserene ble hentet hjem fra Grønland 20. januar. Men hva var de egentlig med på?
Forsvaret svarer ikke konkret på NRKs spørsmål
NRK har sendt flere spørsmål til Det norske Forsvaret.
– Var «Arctic Endurance» en øvelse eller et skarpt oppdrag?
Vi får ikke konkrete svar på alle spørsmålene.
Pressevakt Caroline E. Lysne skriver:
– Stabsoffiserene skulle kartlegge mulighetene for videre samarbeid med allierte for å styrke sikkerheten i Arktis.
Offiserene «deltok i et rekognoseringsarbeid og det innledende arbeidet med Arctic Endurance», heter det videre.
Storøvelsen «Cold Response 2026» er en del av oppdraget «Arctic Sentry».
Foto: Arun Rethnam Haug / ForsvaretNorge har i dag ingen styrker på Grønland.
Vårt viktigste bidrag til den økte tilstedeværelsen i Arktis – gjennom oppdraget «Arctic Sentry» – er overvåking og tilstedeværelse i Norges nærområder, ifølge Lysne.
Frederiksen: Trumps ønske er intakt
Statsminister Mette Frederiksen møtte DR torsdag. Hun kommenterer ikke heller ikke kringkasterens opplysninger direkte.
21. januar avviste Trump å ta Grønland med makt.
Donald Trumps sønn, Donald Trump jr., besøkte Grønland 7. januar 2025.
Foto: ReutersI stedet deltar Danmark i en arbeidsgruppe med USA for å diskutere Grønland.
– Vi er heldigvis der at vi forsøker å gjøre en avtale med amerikanerne. Forhandlingene er i gang, sier Frederiksen.
Men:
– Jeg tror dessverre den amerikanske presidentens ønske om å overta Grønland er intakt. Derfor er situasjonen alvorlig.
Interessert i utenriks? Hør den siste podkasten fra utenriksredaksjonen:
Publisert 19.03.2026, kl. 22.25 Oppdatert 19.03.2026, kl. 22.33
















English (US)