Trumps plan for fred i Ukraina: Slik kan det ende

Donald Trump er på vei tilbake i Det hvite hus, i en verden helt annerledes fra den han etterlot seg tilbake i 2021.

Med en krig som har herjet i Europa i snart tre år, er spørsmålet på alles lepper: Vil Trump være en fredsskaper – og leve opp til løftet sitt om å få slutt på krigen?

Noen håper at Trump kan presse frem en våpenhvile. Andre frykter at politikken hans kan svekke støtten til Ukraina og at landet må gi fra seg områder.

– Jeg kan få slutt på krigen i løpet av 24 timer, har han selv uttalt.

I september møtte Trump og Zelenskyj hverandre i New York. Foto: Julia Demaree Nikhinson / AP

Trump-leiren har flere ganger antydet at «Ukraina må fokusere på fred, og ikke territorium». Betyr det at Ukraina må gi opp landområdene Russland har okkupert?

Trump kan presse Ukraina til å gi opp Krym og Donbas for å få slutt på krigen, skrev Washington Post før valget.

Nå har Zelenskyj sagt i et intervju med britiske Sky News at han er åpen for å godta en våpenhvile med dagens frontlinje – dersom resten av Ukraina får Natos beskyttelse.

Etter at Trump ble valgt til president, ble en mulig skisse til fred lagt på bordet. Der blir det som er dagens front til den nye grensen mellom Ukraina og Russland.

I dag ser denne grensen slik ut:

Men i denne planen lar Ukraina være å søke medlemsskap i Nato, ifølge The Telegraph.

Resten av skissen, som ifølge avisen skal være en av de som har havnet på Trumps bord, innebærer blant annet:

• En 800 kilometer lang demilitarisert buffersone, som skal overvåkes av europeiske tropper fra Storbritannia, Tyskland og Frankrike.
• USA skal fortsette å gi militær støtte til Ukraina, og tilby logistikk og forsvarsstøtte.
• USA skal ikke sende soldater til regionen, eller direkte finansiere kostnadene knyttet til buffersonen og de europeiske troppene.

Mannen Trump nå har utnevnt som spesialutsending til Ukraina og Russland, general Keith Kellogg (80), har også lansert en fredsplan tidligere.

Den gir en pekepinn på hva han vil gjøre med Ukraina - og den ligner på fredsskissen.

Men den har et viktig element som gjør at den kan bli enklere å svelge for Ukraina.

«Fred gjennom styrke»

– Sammen skal vi skape FRED GJENNOM STYRKE, skrev Trump på det sosiale nettverket sitt, Truth Social.

I Kelloggs utkast til fredsplan, skrevet for Trumps tankesmie America First Institute, kaller han krigen for en krise de kunne unngått.

«Men som på grunn av Biden-regjeringens inkompetanse har viklet USA inn i en endeløs krig», skriver Kellogg.

Generalen vil bringe begge sidene til forhandlingsbordet, ved å lokke Russland med å løfte sanksjoner USA har påført dem, og å true Ukraina med å stanse den militære støtten de får fra USA.

Hvis ikke Russland godtar forhandlinger, kan den militære støtten samtidig økes for å presse Putin, skriver Kyiv Independent.

Kelloggs plan innebærer at USA vil fortsette å støtte Ukraina med våpen, for å gi dem sterkere forhandlingskort. Dette vil sannsynligvis skje som lån, skriver CNN.

Et mulig Nato-medlemskap for Ukraina må utsettes i all overskuelig fremtid.

Samtidig: Fredsavtalen de skal forhandle om under våpenhvilen må inneholde såkalte sikkerhetsgarantier for Ukraina, skriver de videre. 

Tviler på Trump-suksess

Er noen av disse utkastene realistiske?

Tja, mener Karsten Friis, forsker på sikkerhet og forsvar i NUPI.

Han sier de som tror Trump kan få til en fredsplan nå, glemmer en viktig ting:

Putin må også ha en grunn til å gå med på den. Det har han ikke i dag, sier Friis.

<-Karsten Friis

Forsker, NUPI

Han påpeker at det er to måter man kan presse noen til forhandlingsbordet på: Med pisk, eller med gulrot.

– Hva har Putin å tjene på å komme til forhandlingsbordet, som han ikke allerede har? spør han, og svarer selv:

Det er ikke noe særlig.

Planen nevnt i i grafikken over gir heller ikke Putin noen nye gjennomslag – bare tap, mener han.

Dessuten mener han Putin-regimet har interesse av at krigen fortsetter, så lenge det går i deres favør på fronten.

Både fordi det kan bli økonomisk turbulent å slutte med en krigsøkonomiEn krigsøkonomi dannes når et land reorganiserer industriene sine i tider med krig for å sikre at landets produksjonskapasitet i krig. Det kan være turbulent å omstille seg tilbake igjen i fredstid. , og fordi regimet tjener på narrativet om at de beskytter befolkningen mot Vesten.

Kelloggs plan er noe bedre, mener han: Den prøver ikke bare å lokke Putin til forhandlingsbordet, den har også en pisk i form av økt militær støtte til Ukraina.

– Ukraina kan sikkert avgi noen territorier – ikke juridisk, men i praksis. Men de vil ikke gå med på noe som helst uten en sikkerhetsgaranti for å hindre at Russland angriper igjen.

Sikkerhetsgarantier er også mulig å få til selv om Ukrainas mulige Nato-medlemskap utsettes, mener han. Men spørsmålet er: Hva skal de være, og hvordan skal man få Russland med på dem?

– Den største frykten vil være at Trump får til en våpenhvile der fronten fryses, men ikke klarer å følge opp med en avtale. Det vil være en våpenhvile som bare gir Russland tid til å slikke sine sår, og angripe igjen om noen år.

– Kan godta det

Ifølge Reuters skal Putin være åpen for en forhandling. Han vil ikke gi fra seg områder Russland har okkupert, og står fast på at Ukraina ikke kan få gå inn i Nato-samarbeidet.

Men Trumps frykt for å fremstå som svak, kan gjøre den neste presidenten i USA til en uforutsigbar mann.

Foto: ROMAN PILIPEY / AFP

Det skriver Mick Ryan, seniorforsker ved Lowy Institute i en analyse.

– Skulle Trump ikke være i stand til å oppnå en rask løsning i Ukraina-krigen, kan han godt vende seg mot Putin og øke USAs støtte til Ukraina, skriver Ryan

– Det verste scenarioet

Dersom USA stanser all støtte til Ukraina, kan Europa dekke tapet, sier Karsten Friis - hvis landene prioriterer det.

Han advarer om hva som kan skje dersom Europa ikke hjelper til, samtidig som Trumps forsøk på å presse Putin mislykkes:

– Alternativet er jo da det verste scenarioet: USA slutter å gi penger, så fisler det ut i Europa også. Det betyr at Ukraina ikke klarer å stå imot, ikke i forstand av at de okkuperer hele Ukraina, men av at de ødelegger landet. Målet for Putin er å hindre Ukraina i å bli et vellykket vestlig orientert land, der folk har det bedre enn i Russland.