Tsjetsjener blir utvist: – Han er livredd for å bli sendt ut

NRK har skrevet flere saker om en asylsøker fra Tsjetsjenia som er besluttet utvist fra Norge.

Den 27 år gamle mannen er innkalt til militærtjeneste i Russland. For å unngå å bli sendt til fronten i Ukraina for å krige, flyktet han via Tyrkia og Kroatia til Norge høsten 2022.

Han sitter nå internert hos Politiets utlendingsenhet på Trandum, bekrefter hans advokat Jostein Løken.

– Han er livredd for å bli sendt ut. Det er helt fremmed for ham å skulle bli sendt for å krige for Russland i Ukraina, sier Løken til NRK.

– Veldig bekymret

Før 27-åringen søkte asyl i Norge, leverte han en asylsøknad i Kroatia. På grunn av Dublin-avtalen, som sier at en asylsøknad skal behandles i det første landet man kommer til, har Utlendingsnemnda (UNE) i Norge besluttet å sende mannen tilbake til Kroatia.

Beslutningen om utvisning kom i vår, men asylsøkeren har unndratt seg politiet frem til nå.

– Han har ikke meldt seg, han har rømt internt i Norge i frykt for å bli sendt ut. Det er fordi han frykter for livet sitt, sier Løken.

Advokaten har bedt om at vedtaket om utvisning omgjøres.

NRK kjenner mannens identitet og har sett dokumentene i saken hans. NRK har også sett skrivet hvor mannen innkalles til russisk militærtjeneste.

NRK snakket med ham i april, da det ble klart at han skal sendes ut.

– Jeg er veldig bekymret, og jeg fikk en dårlig følelse da jeg fikk beskjed om at jeg blir utvist fra Norge, sa han da.

Helsingforskomiteen: – Problematisk

Ifølge Utlendingsdirektoratets (UDI) eget skriv om asylpraksis for Russland, vil tsjetsjenere som er forsøkt tvangsrekruttert ofte ha velbegrunnet frykt for forfølgelse. De kan dermed ha rett på asyl.

UDI har tidligere uttalt til NRK at de ikke har grunn til å tro at Kroatia behandler asylsøknader noe annerledes enn andre land, og mener tsjetsjeneren ikke har noe å frykte.

Det er blant andre Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité uenig i.

– Det er, så vidt jeg kan se, fra menneskerettighetsgrupper og praksis, en fare for at asylsøkere fra Tsjetsjenia kan bli sendt tilbake fra Kroatia, sier han til NRK.

– Så vidt meg bekjent, har ikke Norge mottatt noen forsikringer eller ny informasjon i denne saken, som gjør at han er unntatt kroatisk praksis, der tsjetsjenske asylsøkere som ikke vil slåss i Ukraina risiker å bli sendt tilbake til Russland.

Borchgrevink sier Tsjetsjenia har omfattende menneskerettighetsproblemer.

– Det er også en region hvor det finnes troverdige rapporter om tvangsrekruttering til Ukraina. Av flere grunner fremstår det veldig problematisk å sende denne asylsøkeren tilbake til Kroatia, sier han.

UDI: – Ingen aktiv mobilisering

UDI sier de nå vurderer det til å ikke være noen reell risiko for å måtte tjenestegjøre i Ukraina-krigen for de fleste russere.

– Det foregår ingen aktiv mobilisering i Russland nå, og vernepliktige som gjennomfører førstegangstjeneste blir ikke sendt til fronten i Ukraina. Når det gjelder søkere fra Tsjetsjenia, er det enkelte grupper som kan risikere tvangsrekruttering til krigen, sier direktør i Beskyttelse i UDI, Wenche Fone.

UNE er tilbakeholdne med å kommentere pågående saker, sier de i en uttalelse til NRK.

– Vi har mottatt en omgjøringsanmodning i denne saken, og er generelt tilbakeholdne med å kommentere saker som er til behandling. Nå skal vi se om de nye opplysningene gir grunnlag for en ny vurdering av saken, sier enhetsleder Linda Kartawich.