Tydelig sabotasje-advarsel: Derfor er Norge utsatt

3 months ago 14

PST-sjef Beate Gangås tror at Norge kan bli utsatt for sabotasje fra russisk side i året som kommer. Hun ber folk være årvåkne og melde inn unormale hendelser til politiet.

Mandag 3. februar kl. 12:06

Kortversjonen

PST-sjef Beate Gangås mener Norge kan bli utsatt for sabotasje fra Russland i løpet av året.
Hun ber publikum være årvåkne og melde inn uvanlige hendelser til politiet.
Sabotasjetrusselen har økt, og formålet kan være å svekke støtten til Ukraina.

– Det har vært flere titalls hendelser rundt omkring i Europa. Vi er opptatt av at vi skal være forberedt her hjemme også, på at det kan skje her hos oss, sier PST-sjefen til VG i Tromsø.

Hun sier at svært viktig formål for Russland er å svekke evnen og viljen til å støtte Ukraina i krigen mot Russland.

– Donasjoner til Ukraina vil være sårbare. Det vil være i Russlands interesse å svekke viljen i befolkningen til å fortsette støtten til Ukraina. I andre land har man forsøkt å følge leveranser til Ukraina. Det har også vært brannstiftelser og innbrudd i lagre som har utstyr til Ukraina. Det kan være et mangfold av tiltak, sier Gangås.

Økt trussel

Onsdag 5. februar legger sikkerhetstjenestene PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet NSM fram sine årlige trusselvurderinger. Gangås sier at budskapet der vil være nytt, og tydelig:

– Vi sier at sabotasje-trusselen har økt, sier hun.

Onsdag gikk PSTs distriktsleder i Troms, Gunnar Fugelsø, ut i VG og fortalte om forberedelser til sabotasje i hans distrikt. Han bekreftet at to russiske borgere ble utvist i fjor høst, etter at de ble pågrepet i et skjermingsverdig område.

Sabotasje eller innbrudd?

– Du sier tydelig at det er fare for russisk sabotasje, men Russland er ikke pekt ut som ansvarlig for noen av skadene på undersjøiske kabler til Skandinavia?

– Det kan være svært vanskelig å finne ut hvem som står bak. Derfor jobber vi for nettopp å finne ut om det er sabotasje, eller om det er noe annet, en ulykke, en kriminell handling, eller andre forsøk på skadeverk. En statlig aktør vil som regel forsøke å gjøre dette så fordekt som mulig, sier Gangås.

– Når det er gjort forsøk å komme inn i områder av stor betydning, som militære områder eller bedrifter, så kan det være grunn til å undersøke om dette er ordinære innbruddsforsøk, sier hun.

Skadede kabler i Østersjøen

Tidligere hendelser

26. september 2022: Nord Stream

De to rørledningene ble bygget over Østersjøen for å pumpe naturgass fra russiske Gazprom til Tyskland.

Svenske seismologer registrerte flere undersjøiske eksplosjoner, rundt 17 timer fra hverandre, utenfor den danske øya Bornholm. Dette rev opp tre av fire rørledninger i Nord Stream-systemet.

Svenske granskere fant spor av eksplosiver på flere gjenstander fra stedet, noe som bekreftet at det var en bevisst handling, men både Sverige og Danmark avsluttet sine etterforskninger i 2024 uten å navngi mistenkte. Det er heller ingen som har påtatt seg ansvaret.

President Vladimir Putin har avvist at Moskva har ødelagt sine egne rørledninger. Russerne har på sin side pekt særlig på Ukraina, USA og Storbritannia – som også har nektet. Tysk politi skal på sin side ha identifisert tre ukrainske dykkere de mener sto bak sabotasjen.

8. oktober 2023: Gassrør

En gassledning mellom Finland og Estland under Østersjøen ble ødelagt. To skip, ett russisk og ett kinesisk, kom umiddelbart i søkelyset.

Finske etterforskere mener at det kinesiske containerskipet NewNew Polar Bear hadde dratt ankeret sitt over ledningen.

Estisk politi mistenker at skipet også skadet telekommunikasjonskabler mellom Estland, Finland og Sverige før de tok gassrøret.

17. november 2024: Kommunikasjonskabel

To undersjøiske fiberoptiske kommunikasjonskabler ble ødelagt. De lå mer enn 100 nautiske mil (ca. 200 km) fra hverandre i Østersjøen. Derfor kom mistanken om sabotasje.

Den ene var en 218 km lang internettforbindelse mellom Litauen og Gotland.

Den andre kabelen gikk fra Helsingfors til tyske Rostock.

Etterforskere i de involverte landene har fokusert på det kinesiske bulkskipet Yi Peng 3, som forlot den russiske havnen Ust-Luga 15. november. En analyse av MarineTraffic-data for Reuters viste at skipets koordinater korresponderte med tid og sted for skadene.

25. desember 2024: Strøm og internett

Den undersjøiske strømkabelen Estlink 2, som forbinder Finland og Estland, ble skadet sammen med fire telekommunikasjonskabler.

Finland startet en sabotasjeetterforskning og beslagla en tankbåt med russisk olje. Ifølge finske myndigheter er båten Eagle S, registrert på Cook-øyene, en del av Russlands «skyggeflåte» for å omgå sanksjoner.

Finsk politi mener at Eagle S har skadet Estlink 2-kabelen ved å ha trukket et anker langs bunnen over flere titall kilometer.

Russland har nektet for å være involvert. Eagle S er under arrest.

Les også: Mistanken om sabotasje er svekket

26. januar: Kabelbrudd i Østersjøen

Tidlig på morgenen ble det oppdaget skade på en fiberkabel i Østersjøen. Skadene ble beskrevet som betydelig.

Svenske myndigheter etterforsker saken og fikk om bord i et mistenkt skip.

Kabelen går mellom Ventspils i Latvia og den svenske øya Gotland. Og skaden skjedde i svensk farvann.

Les også: Kabelbrudd i Østersjøen: Mistenker grov sabotasje.

Fredag ble et annet skip brakt inn til kai i Tromsø – mistenkt i forbindelse med samme sak. Bakgrunnen for aksjonen er en rettsanmodning fra latviske myndigheter. Politiet i Tromsø har ransaket skipet.

– Og nå vil dere at publikum varsler?

– Ja, absolutt, sier Gangås.

– Mengden av informasjon til PST øker betydelig. Det gjelder både fra publikum og fra nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Vi vet at når vi setter lys på dette, så vil det komme enda flere observasjoner til oss. Da kan vi også betrygge folk dersom det ikke er skadeverk eller sabotasje.

– Hva skulle Russlands motiv være for å forberede og gjennomføre sabotasje?

– Det kan være både å begrense donasjoner til Ukraina og svekke støtten i befolkningen. Hvis Russland føler seg overlegne i Ukraina, vil de kanskje være mindre villig til å begå sabotasje og andre typer aksjoner. Men det vi har sett i andre land, gjør at vi må være årvåkne. Og vi må forvente at metoder som er brukt andre steder, kan også brukes her.

Gangås peker på at det nye nasjonale etterretnings- og sikkerhetssenteret får en viktig rolle med å koordinere arbeidet med å forebygge sabotasje. Der sitter PST, E-tjenesten, NSM og det ordinære politiet.

Publisert: 03.02.25 kl. 12:06Oppdatert: 03.02.25 kl. 12:06