6 hours ago
2
– Det har i realiteten ikke vært noen forhandlinger, sier Serhij Kyslytsia.
Sammen med forsvarsminister Rustem Umerov er det han som har ledet den ukrainske delegasjonen i de to møtene som har vært mellom partene til nå – i Istanbul den 16. mai og den 2. juni.
Kyslytsia er første viseutenriksminister. I begynnelsen av krigen var han Ukrainas FN-ambassadør og markerte seg sterkt i møtene i FNs sikkerhetsråd. Denne uken var han på Norgesbesøk.
Rustem Umerov og Serhij Kyslytsia fotografert etter Istanbul-møtet den 2. juni. Foto: ERDEM SAHIN / EPA / NTB– Saken er at – ja, de to landene sendte sine delegasjoner til Istanbul, og det var direkte kontakt for første gang siden 2022.
– Men det faktum at vi tilfeldigvis satt i samme rom, betyr etter min mening ikke at vi hadde reelle forhandlinger. Det var snarere et møte der to parter satte seg ned og presenterte sine posisjoner.
– Vi forsto at det ikke finnes noen enighet om det grunnleggende. Derfor er det et åpent spørsmål om det blir et tredje møte.
– Du er ikke veldig positiv?
– Nei, det er veldig vanskelig å være positiv så lenge som den russiske siden, enten det er presidenten eller forhandlingsteamet ledet av Medinskij, åpent sier at de mener at en militær løsning er det riktige.
Russernes forhandlingsleder, Medinskij, sa nylig at det russiske folket forventer at ballistiske missiler skal regne over Kyiv og Lviv og andre byer i Ukraina.
– Hva gjør dere?
– Vi sa gjentatte ganger, både i mai og juni i Istanbul, at vi tilbød våpenhvile uten betingelser. Den russiske siden avviste dette tilbudet. De sa at de ikke ville godta en ubetinget våpenhvile.
– Og stilte betingelser?
– Ja, den aller første betingelsen for våpenhvile var full tilbaketrekning av de ukrainske styrkene fra det de kaller russisk territorium.
– Hva mener de med det?
– Det er helt latterlig. Russerne sier at «det er dere som er okkupanter her. Dere må trekke styrkene tilbake fra vårt territorium». I forhold til all sunn fornuft er det bare latterlig. De sier at «grunnloven er sånn» at vi ikke kan trekke oss tilbake. Men dette er jo ukrainske områder!
– Hva tenker du om det?
– Om det var en skoleoppgave eller noe, så kunne det sies å ha vært noe morsomt. Men når du sitter i et formelt møte mellom to FN-nasjoner, og den ene siden uttaler seg på en måte som forvrir virkeligheten ...
– Hva tenker du om den måte å fremstille saken?
– Jeg får ofte spørsmål, både fra vanlige borgere og politikere: «Er de seriøse?», «tror de virkelig på det de sier?».
Viseutenriksministeren minner om at Putin har hatt makten i Russland i nesten 25 år.
– Det er en hel generasjon som aldri har hatt noen annen leder, som aldri har hatt sjansen til å oppleve en lengre periode med demokrati. Så de har egentlig ikke noe å sammenligne med. Og det er et stort problem.
Kyslytsia holder pressekonferanse etter det første møtet med russerne. Bak ham forsvarsminister Rustem Umerov og nestsjef i den militære etterretningen, Vadym Skibitsky. Foto: KEMAL ASLAN / AFP / NTBKyslytsia er i Norge samtidig som vi har kl. 12.00-testen med signal til mobiltelefonene til folk.
– Ukrainerne må leve med bombetrusler nesten hver natt. Så det er vår virkelighet. Det er bakgrunnsstøyen for alle i Ukraina, også i hovedstaden, der innbyggerne har blitt vant til å tilbringe nettene i bomberom. Det er en virkelig som det er vanskelig å forklare for folk i Norge.
Serhij Kyslytsia sier at de ikke tar støtten fra utlandet som gitt.
– Støtten fra Norge, de andre nordiske landene og Baltikum er trofast.
– Hva med støtten fra USA?
Kyslytsia retter på brillene før han sier:
– Det ville være usant å si at den støtten ikke er kritisk. Den vil forbli avgjørende i lang tid fremover. Heldigvis har europeerne etter tre år med aggresjon endelig forstått at det er deres plikt å svare på kravene fra den andre siden av Atlanteren. Og heldigvis er det oppmuntrende tegn på at europeerne erkjenner dette.
– Hva betyr det i realiteten?
– En nytenkning av forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg sier kanskje noe som ikke er så behagelig å høre for europeere, men min private mening er at europeere i de siste tiårene har blitt svært hedonistiske. De har begynt å ta for gitt rikdommen, den sosiale beskyttelsen, rettighetene i arbeidslivet ...
– Og?
– Dessverre har det ført til en apati, til en svekkelse av forståelse for hvor akutt sikkerhetstrusselen er.
Viseutenriksministeren tar frem sitt ynglingseksempel:
– Da Russland invaderte George i august 2008, var konfliktforebyggerne i OSCE på ferie. De kom tilbake fra ferie to uker etter at Georgia ble invadert ...
– Blir det flere møter med den russiske delegasjonen?
– Jeg kan ikke svare sikkert på det ...
English (US)