Ukrainsk, enn så lenge

3 hours ago 2


Et av Putins urimelig krav er å få denne byen i Donetsk. Det er ingen begeistring å spore her for det. Nå frykter innbyggerne hva som kommer, med god grunn.

 Kyrre Lien / VGMisha (6) lå og sov da et russisk missil traff leligheten i etasjen over. Foto: Kyrre Lien / VG
Mandag 9. juni kl. 20:24

Utenfor blokken i landsbyen Bilozerske har en liten gjeng samlet seg rundt et campingbord. Det er overlesset med mat og kaker. Det kunne vært en hyggelig nabolagsfest på en varm sommerkveld.

Ser man opp på husveggen får man et hint om hva som skjer. Blokken ble truffet av en russisk drone for ni dager siden.

En av leilighetene er sprengt helt vekk. Naboene holder minnestund for de to som bodde der.

«Hva har vi gjort mot russerne?» spør en eldre mann.

Til tross for krateret i blokken, er livet tilsynelatende normalt i denne lille gruvebyen i Donetsk, tre mil fra harde kamper ved fronten. Når heten dabber av mot kvelden, er det nesten livlig. Barn som leker, ungdommer som henger. Koselig, kunne man nesten si, selv om det er helt nedslitt.

Likevel, alt her er sterkt preget av krigen.

Forhandlingene om våpenhvile mellom Russland og Ukraina er fryktelig langt unna dagliglivet her. Men det er akkurat disse menneskene det handler om.

Et av Putins krav for å legge ned våpnene, er at hele Donetsk fylke blir russisk – også områdene som ikke er okkupert.

Derfor er det steder som Bilozerske det handler om når det snakkes om å bytte land mot fred.

Det er ingen begeistring å spore her for at Ukraina skal gi etter for kravet. Det varierer hvor harde ord de bruker. Noen mener russerne er terrorister, noen rister bare oppgitt på hodet av Putins krav. Andre frykter for pensjonen sin hvis russerne tar over byen og at de vil bli behandlet som annenrangs mennesker.

 Kyrre Lien / VGBeboere i blokken holder minnestund for to naboer som ble drept da en russisk drone traff blokken deres for ni dager siden. «Fredfull himmel», står det på pappkrusene de drikker av. Foto: Kyrre Lien / VG

Og enkelte vegrer seg for å si noe om saken.

Men det er generelt lite begeistring å spore for noe. Folk er slitne og lei av krigen.

Den griper inn i alt. Jobbmulighetene har blitt færre. Skolen har vært digital i flere år.

Ingen ser ut til å reagere når flyalarmen går, fordi det skjer så ofte. Selv om en drone tok liv akkurat her. Noen unger på en benk blir sittende og spille på mobilen. Folk ser knapt opp når et ukrainsk jagerfly passerer lavt rett over.

Men folk er redde.

I etasjen under der dronen traff, lå Svitlana og barnebarnet Misha og sov da angrepet kom. Det er uforståelig at de overlevde.

 Kyrre Lien / VGSvitlana i restene av leiligheten. Hun har mistet alt hun eide, men både hun og barnebarnet overlevde. Foto: Kyrre Lien / VG

Misha får feire syvårsdagen sin om et par uker. Han teller til 29 på engelsk mens han løper rundt med en lekepistol. Men han skvetter til av skarpe lyder, ifølge bestemoren.

Og folk er redde for hva som kommer. «Det ville du også vært», sier en eldre dame som har bodd her siden blokken var ny for 50 år siden.

Vannforsyningen ble rammet av et angrep for et par år siden. Noen beboere tok saken i egne hender og boret etter vann rett utenfor blokken.

Nå er brønnen gått tørr, så de forsøker å bore en ny. De løser heller de konkrete, praktiske problemene de kan få gjort noe med, heller enn å bry seg med fredsforhandlinger langt borte.

Det er en forståelig mestringsstrategi på et sted som dette.

 Kyrre Lien / VGViktor har boret en brønn uten for blokken han bor i. Foto: Kyrre Lien / VG

Vannet de pumper opp er brunt. De forsikrer at det blir klart snart. Men man trenger ikke være pensjonert gruvearbeider for å se at det bare blir brunere.

Å flytte er et tema for alle her, og svært mange har forlatt byen.

Men alle har ikke gode alternativer. De har bodd her hele livet. Dette er ikke et strøk der folk har raust med penger til å etablere seg på nytt et annet sted.

Fronten kryper stadig nærmere. Sivilbefolkningen setter fortsatt sitt preg på denne byen, men hvor lenge vil det vare? Få kilometer unna er det det soldatene som preger byene.

De russiske dronene rekker stadig lenger og er vanskeligere å stanse. De tar livet av soldater daglig og gir grufulle skader, og de utgjør også en fare for sivile som blir værende.

Det er vanskelig å tro på at en vanlig hverdag kommer tilbake til Bilozerska med det første, samme hva som skjer med fredsforhandlingene.

«Fredfull himmel», står det på de gule og blå pappkoppene de drikker av på minnestunden foran blokken. Det er det de ber om.

Den ukrainske himmelen er stor og vakker. Nå symboliserer den fare, heller enn fred.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article