United bør unngå Solskjær-fellen

De har vært her før.

I 2018 hentet Manchester United en midlertidig trener ved navn Ole Gunnar Solskjær. Han skulle være der i fem måneder. Han ble der i nesten tre år, fordi han startet for bra til å bli kastet ut.

Nå er United i samme situasjon med Michael Carrick, som styrer laget mot Mesterligaen.

Men får han jobben fast, vil ikke bare United gjenta sin egen fortid.

De vil gå bort fra sin egen visjon.

Vil lære av rivalene

Carrick virker ikke som en del av Uniteds originale plan.

Ledelsen har endret seg siden Solskjær ble ansatt. Den britiske rikingen Jim Ratcliffe ble medeier for to år siden og lovet en ny retning. Han snakket om å være «best i klassen», med de flinkeste folkene i alle roller.

Han innrømmet at United måtte lære av Manchester City og Liverpool.

Før hadde United en visepresident, Ed Woodward, som styrte det sportslige. Når han hadde sagt opp, hentet Ratcliffe en daglig leder (Omar Berrada) og en sportsdirektør (Jason Wilcox). Begge hadde jobbet i City.

Hva er noe dagens City og Liverpool ikke gjør?

De ansetter ikke midlertidige trenere fast.

Vinnerne har vunnet før

Ingen andre storlag i England gjør dette.

Med unntak av Claudio Ranieri har alle de 12 trenerne som har vunnet Premier League siden starten i 1992, hatt én ting til felles: De hadde allerede vunnet en ligatittel før.

City har hentet Pep Guardiola (seks ligatitler før) og Manuel Pellegrini (én ligatittel i Chile).

Liverpool valgte Jürgen Klopp (to ligatitler i Tyskland) og Arne Slot (ligamester i Nederland).

United traff selv gull med Alex Ferguson (tre skotske ligagull med Aberdeen).

Selv om flere av trenerne vant sine titler i mindre land, var nøkkelen at de hadde vært gjennom prosessen før. De hadde erfaring fra en tittelkamp.

Logikken er enkel: Finn noen som allerede har klart det du ønsker han skal gjøre for deg.

Over all forventning

Men skal Ratcliffe lære av rivalene, må han sparke en fyr som vinner og vinner.

Ingen hadde forventet at Carrick skulle levere så sterkt. Siden januar har han dratt laget opp til tredjeplass, som gir billett til den lukrative Mesterligaen. Han har slått City, Arsenal og Chelsea. Han har tatt 2,23 poeng per ligakamp.

Spillerne skal like ham. Han er en klubbhelt. Han har fått akademijuvelen Kobbie Mainoo til å skinne igjen.

Dessuten kan man si at United ikke har fungert med mer etablerte navn uansett. Ruben Amorim, det første valget under dagens ledelse, var en katastrofe.

Nå har United en fyr som faktisk får resultater.

Ikke helt gode nok

Faren med Carrick er imidlertid at United går i Solskjær-fellen.

At de blir gode, men ikke gode nok.

Solskjær gjorde det bra på flere måter. Han fikset tredjeplass og andreplass. Blant de faste trenerne etter Ferguson har bare José Mourinho tatt flere poeng per ligakamp.

Men United var aldri i nærheten av å vinne Premier League eller Mesterligaen, som tross alt er målet. Da de tok andreplassen i 2020-21, havnet de 12 poeng bak City. Det beste de klarte i Mesterligaen var kvartfinalen. De vant ingenting.

Uniteds beste trener siden Ferguson er fortsatt Mourinho, et av de største navnene man kunne finne på den tiden, som vant Ligacupen og Europaligaen der.

Å ta United helt til toppen er en annen jobb enn å gi laget et løft.

Klare paralleller

Man kan si at Carrick er en annen trener enn Solskjær. Men situasjonene er veldig like.

Ingen av dem har gitt laget en klar stil. Kampene svinger frem og tilbake. Mens United leverte gode prestasjoner i starten under Carrick, gir de nå bort større rom, og har mindre kontroll. I de siste fire kampene har United skapt færre store sjanser enn motstanderen, om man ser på «forventede mål».

Da United slo Chelsea 1–0 nylig, tapte de skuddstatistikken 21–4.

Mandag kveld måtte de legge opp til tre bak etter pause, og lå dypt i store deler av andre omgang for å krige inn en knepen seier.

Hjemme mot Brentford.

Og så klart er det poengene som teller, og Carrick gjør sitt beste med det han har. Men denne stallen skal kunne styre kamper mer, spesielt med så mye tid til å trene og hvile mellom slagene.

Ratcliffe ønsker mer. Han drømmer om et lag med en klar identitet som dominerer kamper à la City under Guardiola.

Det er slik man vinner store titler over tid.

Alternativene

Så Ratcliffe må finne ut om han vil følge sin egen plan.

Flere britiske medier hevder at Carrick er i førersetet, men kilder skal også ha fortalt ESPN at United foretrekker en trener som har levert på høyeste nivå, spesielt Ratcliffe, som liker sterke personligheter.

Nettsiden The Athletic skriver at United skal bestemme seg mot slutten av sesongen, og at Ratcliffe tar den endelige avgjørelsen.

Akkurat nå skal United vurdere alle alternativer.

Flere store trenere skal lede lag i VM, og vil ikke være ledige før tett på sesongoppkjøringen. Mange fans drømmer om Luis Enrique, som har vunnet Mesterligaen med Barcelona og Paris Saint-Germain. Han har blitt vurdert av United før, og kontrakten hans går ut neste år.

Kanskje kan United overtale Cesc Fàbregas, som har ført lille Como opp på femteplass i italiensk Serie A.

Andre nevner Unai Emery, Oliver Glasner og Andoni Iraola, en trio som har levert sterke resultater i Premier League. Blant disse navnene har bare Luis Enrique vunnet titlene United jakter.

Men alle har briljert i lang tid, både i England og i sine hjemland. Carricks beste prestasjon som trener er en fjerdeplass med Middlesbrough på nivå to.

Med et annet navn baserer United avgjørelsen på flere år med suksess.

Med Carrick vil hovedgrunnlaget være 17 kamper i Premier League.

Plan A gir mening

Det er fristende å gå for Carrick.

Om en ny trener feiler, skyter Ratcliffe seg selv i foten ved å kaste ut fyren som gjør det bra. Men Ratcliffe kom til United for å gjøre ting på sin måte. Det gir mening for United å følge en lignende modell som sine suksessrike rivaler.

At Carrick tar poeng som midlertidig trener, betyr ikke at han er det beste valget til å bygge et nytt storlag over flere år.

Det er mulig å takke ham for jobben, og likevel si adjø.