Utenlandske kjøretøy slipper unna fergebetaling for 40 millioner kroner

– Vi er klar over at det er noen utfordringer knytta til det, og vi ønsker selvfølgelig at utenlandske ferjepassasjerer skal betale for seg.

Det sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

På norske ferger er billettørene i stor grad byttet ut med kameraer, skiltlesing og automatiske betalingssystemer.

For de fleste fungerer det greit. Norske bilister og utenlandske turister som har registrert seg med en betalingsløsning, betaler som regel automatisk.

Problemet oppstår når utenlandske kjøretøy uten slik avtale skal faktureres i etterkant.

Da kan det være vanskelig å finne bileieren og kreve inn pengene.

Svinn på 40 millioner

Statens vegvesen opplyser at svinnet fra utenlandske kjøretøy på riksvegferjesambandene utgjør i underkant av én prosent av inntektene.

Det tilsvarer 40 millioner kroner.

– Mer enn 99 prosent av alle som reiser med ferje, betaler for seg. Vi jobber med å tette hullene og få alle til å betale, sier avdelingsdirektør Dag Hole i Statens vegvesen.

Han sier automatiske løsninger er enklest for kundene og totalt sett mest effektive.

– Men vi opplever at enkelte uten brikke sniker seg unna, sier Hole.

Ifølge Statens vegvesen skyldes utfordringene blant annet begrenset tilgang til pålitelige kjøretøy- og eierdata fra enkelte land.

Ferjeselskapene kan i dag se hvilke kjøretøy som mangler betalingsavtale. Hvis mannskapet har tid under overfarten, kan de oppsøke utenlandske kjøretøy og ta betalt med bankterminal.

– De har jo folkene allerede

Det er nettopp dette Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen mener bør gjøres mer konsekvent.

– I den grad ferga koster penger, er det helt åpenbart at utenlandske turister skal betale. Det kan ikke være sånn at den norske befolkningen og næringslivet må ta en kostnad som turistene slipper, sier Bentzen.

Han mener regjeringen må rydde opp umiddelbart.

– Hvis det er ti utenlandske kjøretøy, så ta betaling fra dem. De har jo folkene allerede, sier han.

Bentzen peker på Nordland fylkeskommune som et eksempel.

– Det er blitt gjort i mange år. Hvis man vil se på andre løsninger, kan de bare ringe til Nordland fylkeskommune og spørre hvordan de gjør det. Da vil de få løsninger som funker, sier Bentzen.

Nordland bruker manuell betaling

Problemet er ikke nytt.

Allerede i 2022 skrev Avisa Nordland at Nordland fylkeskommune måtte tapsføre 4,8 millioner kroner etter problemer med å kreve inn betaling fra utenlandske fergekunder.

NRK har også tidligere omtalt lignende utfordringer med bompenger. På to år gikk Norge glipp av 90 millioner kroner fordi mange utenlandske bilister ikke betalte bompenger.

I dag bruker Nordland fylkeskommune manuell betaling som støtte til AutoPASS-systemet på sine betalingssamband.

Det betyr at utenlandske kjøretøy uten betalingsavtale plukkes ut før ombordkjøring.

De blir bedt om å betale av en matros eller landbillettør. Betalingen skjer med SoftPay, en kortløsning på telefonen til den som tar betalt.

Christian Annely, faggruppeleder for salg og markedsutvikling i Nordland fylkeskommune, sier løsningen fungerer godt.

– SoftPay har redusert antall transaksjoner som sendes til etterskuddsvis fakturering, ikke bare for utenlandske kunder, men også norske, sier han.

Han opplyser at under 5 prosent av alle transaksjoner de siste 30 dagene er sendt til fakturering.

Annely understreker at målet er mest mulig automatiske løsninger. Men så lenge AutoPASS ikke fanger opp alt, mener han manuell betaling fortsatt trengs som støtte.

– Vi synes ikke å komme utenom manuell betaling om vi skal ha full inntektssikring, sier han.

Kaller billettører fortid

Samferdselsministeren avviser at billettører er veien å gå.

– At man skal gå tilbake til billetteringsløsninger, jeg tror det er å gå litt tilbake til fortiden. Vi har jo kommet lenger i dag med automatiserte betalingsløsninger, og det tror jeg er framtiden også for ferjene, sier Nygård.

Han sier regjeringen og Statens vegvesen jobber med å finne en løsning, men vet ikke når den kommer.

Regjeringen har nylig fått på plass et europeisk system som skal gjøre det lettere å kreve inn bompenger fra utenlandske bilister.

Nå vurderer de om det samme systemet kan brukes på ferger.

– Vi må nå se om det samme verktøyet kan hjelpe oss til å kreve inn fergepriser og fergebilletter fra utenlandske turister, sier Nygård.

Statens vegvesen opplyser at EETS-systemet er utviklet for bompenger, og ikke direkte tilpasset fergebetaling.

Bentzen kjøper ikke forklaringen.

– Det er ikke gammeldags når det fungerer. Ting må fungere. Det er det viktigste. Det fungerer ikke nå. Han må fikse det, sier Bentzen.

Bentzen mener statsråden ikke kan vente.

– Nygård kan ikke ta ferie før problemet er løst, sier han.