Utvikler en kur mot «alle» de farlige virussykdommene

Etter et svært rolig vår og sommer, har koronaviruset hatt en oppblomstring i høst og influensasesongen er allerede i gang.

Ender du opp på sykehus med en alvorlig virusinfeksjon, har legene lite å velge mellom. Og det lille arsenalet av antivirale legemidler har ofte begrenset effekt.

Er du blitt syk av bakterier kan leger gi antibiotika som i de fleste tilfeller fungerer svært effektiv. Så lenge ikke bakteriene er resistente spiller det nesten ingen rolle om det dukker opp en ukjent bakterie fordi bredspektret antibiotika tar knekken på så mange typer bakterier.

For virus derimot fins det ikke noe tilsvarende.

– Denne mangelen på behandlinger kan gjøre befolkninger sårbare i årevis, mens vaksiner og behandlinger utvikles, sier Adam Braunschweig, professor ved City University i New York.

Som en del av en global jakt på effektive bredspektrede antivirale medisiner, har Braunschweig og kolleger gått løs på noe mange av de farligste virusene har til felles.

Første forsvarslinje

Svært forskjellige virus er bygd opp av de samme stoffene på overflaten.

Gjennom å teste mange ulike stoffer som kan binde seg til virusenes sukkerholdige overflate, klarte forskerne å finne flere lovende medikamenter.

Det beste av dem reddet 9 av 10 fra å dø av covid-19 da de testet det på mus. Musene som ikke fikk medikamentet, døde alle sammen.

Stoffet fester seg til utsiden av viruset som et lim som stopper det fra å kunne gjenkjenne cellene våre og trenge gjennom. Slik stoppes det fra å kunne utnytte kroppens proteinfabrikker til å kopiere seg selv.

– Hvis et nytt virus dukker opp i morgen, har vi for øyeblikket ingenting å bruke. Disse stoffene har potensial til å være i den første forsvarslinjen, sier Braunschweig.

Foreløpig har forskerne bare testet medikamentet mot covid-19 hos dyr. Men i cellekulturer, der forskerne infiserer celler med harmløse varianter av farlige virus, så de også at stoffene virket mot sars-, ebola-, mers-, nipah- og hedravirus.

I tida etter at forskningsrapporten var klar, har forskerne også sett effekt på virusene som forårsaker gulfeber, fugleinfluensa og sesonginfluensa.

Håpet er at de kan også virke på alle de andre virusene som har en kapsel av sukkermolekyler.

– Overflatemolekylene fins i de fleste virusene som gjør oss syke. Inkludert hiv-, hepatitt-, meslinger-, dengue- og zikavirus, sier Braunschweig til NRK.

Forskerne planlegger flere dyrestudier og håper å kunne teste medisinen på mennesker innen tre år.

Kjærkomment og viktig

– Forskningen er på et veldig tidlig stadium, men det er et lovende første steg, sier Christine M. Jonassen, direktør for Avdeling for virologi ved Folkehelseinstituttet.

Hun sier at medikamentene ikke vil fungere mot virus uten det sukkerholdige overflatemembranen. Norovirus, som gir diaré, polio og hepatitt A, er eksempler på nakne virus uten sukkerholdig kapsel rundt seg.

Det finnes allerede noen medikamenter som virker mot ulike virus, men denne studien er den første som bruker komponenter som er til stede på overflaten av mange virus som mål for utvikling av et antiviralt stoff, ifølge Jonassen.

Selv om dosene som hadde effekt på musene var langt under det som regnes som giftig, er for tidlig å si om medisinen er effektiv og trygg på mennesker.

– Utvikling av medisiner som kan brukes over et større spekter av virustyper og familier er kjærkomment og en viktig tilnærming, sier Jonassen.