Varsler mot barnevernsansatte: Overgrep, voldtekt og trakassering av barn

– Jeg blir lyn forbanna og kjemperedd.

Det sier «Erik».

– Både på vegne av min egen datter, og egentlig på vegne av all ungdom som er på institusjon.

Datteren hans en del av en dyster statistikk. Av hensyn til henne ønsker han å være anonym.

En tidligere ansatt på barnevernsinstitusjonen hun bor på er tiltalt for å ha prøvd å voldta henne på en biltur.

Men hun er ikke alene.

De siste fem årene har det kommet inn minst 33 varsler om seksuelle overgrep utført av ansatte mot barn på barnevernsinstitusjoner.

21 av sakene er blitt politianmeldt.

Dette er tall NRK har samlet, som ingen før har sett.

Frykt og vantro

«Erik» reagerte kraftig da han først fikk vite hva som hadde skjedd.

– Frykt og vantro er vel de første ordene som slår ned i hodet på meg, sier han.

En tidligere ansatt på Fossumkollektivet er siktet for seksuelle overgrep mot datteren hans og fire andre jenter mellom 14 og 16 år.

En av jentene tok livet sitt kort tid etterpå.

Hun het Madelen Nesby og ble bare 14 år gammel, kunne VG fortelle i helgen.

Madelen og datteren til «Erik» var svært nære.

– De kalte hverandre søstre. Og jeg opplevde at de var en voldsom støtte for hverandre i hverdagen og i behandlingen.

Mannen er i midten av 50-årene.

Han er tiltalt for seksuell omgang med barn under 16 år, voldtektsforsøk og seksuell krenkende adferd.

I september skrev han i en tekstmelding til NRK at han er uskyldig, og at han nekter straffskyld.

Saken skal opp i Mysen tingrett i mars 2025.

«Systemet er fucka altså»

I dokumentarprosjektet «Instukids» snakket NRK med 100 barn og unge om livet på norske barnevernsinstitusjoner.

I disse samtalene ble vi flere ganger, helt uoppfordret, fortalt historier om ansatte som har utsatt barn for seksuelle overgrep på institusjonene.

Blant annet fortalte ei jente:

«På den første instuen ble jeg misbrukt seksuelt av en ansatt i fler mnd. Siden han til slut voldtok meg så sa jeg ifra til andre ansate som anmeldte han men det ble henlagt.»

NRK har ikke ettergått informasjonen. Jenta har godkjent at det hun forteller blir gjengitt.

Videre forteller hun:

«Noen måneder senere så var jeg så sur på va han hade gjort så jeg dro jem til han å knuste vinduet hans å jeg ble straffet for det ... systemet er fucka altså ... »

Overgrep utført av ansatte

NRK har lenge prøvd å få en oversikt over hvor ofte barn blir utsatt for seksuelle overgrep av ansatte på barnevernsinstitusjoner.

Det har vært vanskelig.

Da vi begynte undersøkelsene hevdet flere myndighetspersoner at overgrep inne på institusjoner sjelden skjedde.

De var enige i at mange ble utsatt for overgrep utenfor institusjonen i jakten på rus, men ikke av ansatte som jobber for å passe på de mest sårbare barna.

Det skulle vise seg å være feil.

Mangler oversikt

I fjor bodde det i underkant av 1000 barn på norske barnevernsinstitusjoner.

Ved alvorlige hendelser ved en barnevernsinstitusjon, som overgrep, skal Statsforvalter alltid varsles.

De er institusjonenes tilsynsmyndighet.

Derfor har NRK sendt innsynsbegjæringer til Statsforvaltere i hele landet.

Vi har bedt om å få se innrapporterte varsler, eller mistanke om, at ansatte har begått:

• seksuelle overgrep
• voldtekt
• seksuell trakassering og / eller seksuell utnytting

Flere Statsforvaltere sier de mangler oversikt og at det NRK etterspør er tidkrevende og vanskelig å finne.

Det gikk tre måneder før alle Statsforvalterne fant det vi spurte om.

De ble til sammen 33 varsler. Det er saker som ble funnet da saksbehandler lette, eller som de husker fra de fem siste årene.

Flest mannlige ansatte og jenter

Varslene kommer fra egne tilsyn, barnevernsinstitusjonene selv, politiet, anonyme tips og fra ungdom på institusjonen.

NRK kjenner ikke innholdet i alle varslene.

I de fleste tilfeller har NRK kun fått en oversikt over antall varsler, årstall, kjønn og om saken er politianmeldt eller ikke.

Et typisk svar ser slik ut:

«Alle varslene har omhandlet mistanke om hendelser eller forhold av overskridende seksuell karakter, begått av mannlige ansatte overfor jenter som er eller har vært plassert på institusjon. Hendelsene har vært politianmeldt og den ansatte suspendert.»

Det er flest jenter som er blitt utsatt, og flest mannlige ansatte det er blitt varslet mot.

«Pedofile på ungdomshjemmet»

I noen av varslene har NRK fått se større deler av innholdet.

Dette er saker om seksuelle krenkelser, eller varsler om at de ansatte har gått over barnas grenser.

I 2019 skrev en ungdom på en institusjon til Statsforvalter:

«Jeg mener at i prinsipp så skal en voksen vite bedre enn å stryke og klemme på beinet til ungdom og ellers ta på steder på kroppen til en ungdom hvor man ville kalt det «sensitive soner» og hvor de fleste mener er upassende.»

I et annet varsel var det politiet som reagerte etter et besøk på en barnevernsinstitusjon. De skrev:

«Da uttalte fornærmede at det jobbet pedofile på ungdomshjemmet som befølte ungdommer. Vedkommende hadde selv blitt befølt. Politiet snakket med en ansatt etterpå som sa at hun visste at det var meldt inn fra et par ungdommer og at det var rapportert videre til ledelsen.»

Ofte mørketall

Ved alvorlige hendelser, så skal barne- og familiedirektoratet (Bufdir) også få beskjed.

Da NRK tok kontakt for å spørre hvor mange varsler de har mottatt, så var svaret betydelig lavere enn 33.

Bufdir kunne bare tallfeste 18 stykker. De manglet også tall for 2019.

Ifølge NRKs undersøkelser kom det inn minst 6 varsler dette året. Tallet til Bufdir samsvarer derfor ikke med de 33 varslene NRK har sett.

– Det kan skyldes at vi ikke har en registreringspraksis som er god nok. Det kan også skyldes at Statsforvalter får varsling gjennom andre kanaler enn det vi får, sier divisjonsdirektør Jan Kato Fremstad.

Han understreker at de ser svært alvorlig på denne typen saker.

– Og selv om det nå skulle være feil i registreringene våre, så er ikke det det samme som at barn som utsettes for seksuelle overgrep ikke får en forsvarlig og god oppfølging, sier han.

Fremstad sier at antall varsler trolig uansett ikke gir noe fullstendig bilde.

– Vi vet at når det gjelder mistanke eller overgrep mot ungdom, så er det ofte mørketall.

Det er krevende å fange opp alle saker, sier han.

– Det som er viktig for oss, er at vi følger opp de rutinene vi har i praksis. Det er det som er avgjørende for at vi klarer å unngå alvorlige hendelser.

Klarte å gjøre motstand

For «Erik» og hans datter er skaden allerede skjedd.

Hun har opplevd et alvorlig traume og mistet en nær venninne.

– Det er veldig lett å se for seg bilder, for hun har jo beskrevet hvordan det skjedde. Og da blir man jo sittende med en følelse av at jeg skulle ha vært der. Og hun skulle definitivt ikke ha vært der.

«Erik» klamrer seg til lyspunkter.

– Heldigvis så klarte min datter å gjøre såpass stor motstand at han ikke fullførte, så vidt jeg vet. Men det er det jo ikke alle som klarer.