Kortversjonen
- Frp vil ta tak i økning av trusler, vold og dopsalg blant unge i Oslo.
- På mange videregående skoler er det dopsalg i tilknytning til skolene, får VG opplyst.
- Narkotikarelaterte anmeldelser, vold og trusler har økt kraftig blant 10–17-åringer.
- Utdanningsdirektør Marte Gerhardsen mener snitchekulturen er en stor utfordring.
- Dopselgere deler inn byen i territorier de vil ha kontroll over. Det er direkte importert fra Sverige, ifølge Simen Velle og Sylvi Listhaug.
- De vil jobbe for flere alternative tilbud til ungdom som ligger an til å droppe ut – og har kriminell bakgrunn.
De møter VG i Storgata i Oslo sentrum. I nærheten foregår narkotika-omsetning mer eller mindre åpenlyst.
Rektorer på videregående skoler i Oslo ønsker ikke å la sine lokaler være møtested når de får vite temaet for intervjuet. Søknadsfrist og konkurransen om elevene nærmer seg. Da er skolenes omdømme viktigere enn å være møtested for en mediesak, får VG vite.
Likevel ønsker Listhaug og Velle å sette lys på det som noen rektorer og skoleledere ikke så gjerne snakker om i det åpne.
– Det er kjempeskummelt, det denne Oslorektoren ble utsatt for. Vi vet jo at det er kriminelle som tar imot sånne tilbud. Det er jo også svensk ungdom som er dømt for planer om drap på bestilling i Danmark. Lignende saker er avdekket i Norge også, sier Listhaug.
Samtidig foregår dopsalg ved nærmest samtlige videregående skoler i Oslo, får VG opplyst av kilder som kjenner ungdomsmiljøene og skolesektoren.
Økningen i dopbruk, vold og trusler blant Oslos unge, viser seg i statistikken:
- Antall narkotikarelaterte anmeldelser i aldersgruppen 10 til 17 år, økte med 68 prosent fra 2022 til 2023.
- Anmeldelser for hensynsløs adferd og personforfølgelser vokste med 264 prosent i samme periode.
- Anmeldte trusler i aldersgruppen økte med 50 prosent, mens fysisk vold hadde en økning på 45 prosent blant 10–17-åringene.
- Mens bæring av kniv eller annet våpen økte med 92 prosent fra 2022 til 2023, ifølge tall fra StraSak (Straffesaksregisteret) og Oslo politidistrikt.
Politiet, folk som jobber tett på ungdomsmiljøene, og Utdanningsetaten i Oslo kommune er ikke i tvil om at noe av omsetningen av cannabis, kokain og ulike former for dop i tablettform henger sammen med frekvensen av vold og trusler i de videregående skolene.
Men også nede i noen ungdomsskoler.
De siste to årene har kokain utgjort 9-10 prosent av alle narkotikabeslag mot 4-5 prosent for
bare få år siden, ifølge Kripos.
Kokainbeslag i Oslo i 2024 (105 kilo) utgjorde nær halvparten av alle kokainbeslag i Norge (223 kilo).
I tillegg har antall MDMA-beslag økt med 26 prosent i 2024 sammenlignet med 2023.
Likevel:
Politiet rapporterer at antall anmeldelser for narkotikakriminalitet i Oslo på langt nær forteller hele sannheten.
Ungdata-undersøkelsen, og rapporten Ung i Oslo sier at det var atskillig flere i 2023 sammenlignet med 2021 som rapporterer bruk av illegale rusmidler.
– Dop-territorier
Antallet som rapporterte å ha brukt kokain hadde doblet seg. Dopsalget, narkobruken og noen av følgene vil Simen Velle og Sylvi Listhaug nå angripe hardere.
– Dette forsøker vi å rope varsku om. Dopselgere deler inn byen i territorier de vil ha kontroll over. Dette er direkte importert fra Sverige. Det er krig om territorier, sier Listhaug og Velle.
– Selgere kjemper mot hverandre. Å late som at dette ikke er svenske tilstander, det er å ikke ta innover seg denne eskaleringen. Jeg er ordentlig bekymret, sier Simen Velle, leder i Fremskrittspartiets Ungdom.
– Hvordan skal dere, som for tiden er Norges største parti
, løse dette da?Sylvi Listhaug, lærerutdannet partileder og ungdomsmamma, svarer:
– Vi må gi politiet flere virkemidler. Mer ressurser. Og samtidig få strammet inn regelverket på skolene. Det må få en konsekvens å holde på sånn. Og da må du kombinere disse to instansene – politi og skole – til å jobbe mot det.
Narkohunder på skolene
– Det nytter ikke å snakke om fritidsklubber og forebygging, når du snakker om hardbarkede kriminelle, som ikke skyr noen midler for å selge dop til elever, sier Listhaug.
Hun og Simen Velle vil etablere flere alternative skoletilbud for de kriminelle ungdommene – som OT Ulven
. De vil videre ha tilstedeværelse med narkohunder på skolene og visitasjonssoner for våpenkontroll.Oppvekst- og skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo peker også på behovet for mer tilstedeværelse av politi.
– Dopsalg på skoler må slås ned på umiddelbart. Vi trenger mer synlig og forebyggende politi rundt skolene. Dette krever at regjeringen begynner å prioritere storbyene, sier Midtgarden.
Hun kaller utviklingen «fullstendig uakseptabel».
– Hva gjør du?
– Byrådet iverksetter et nyopprettet beredskapsteam som skal rykke ut og bistå skoler i krevende situasjoner og vi oppretter egne skoletilbud for ungdom som har begått kriminalitet, svarer oppvekstbyråden.
Mørketallene er trolig store. For snitchekulturen i noen ungdomsmiljøer gjør at det ofte sitter langt inne å varsle om eller anmelde andre.
I noen miljøer er det helt utelukket.
Utdanningsdirektør i Oslo, Marte Gerhardsen, understreker betydningen av at unge deler opplysninger.
– At ungdom ikke vil snitche
er en utfordring. Vi står dårligere stilt til å hjelpe ungdom hvis de ikke deler de utfordringene de står i. Ansatte på skolene våre jobber hver dag med å bygge tillitsfulle relasjoner til ungdommen. Det opplever vi også at politiet gjør, skriver Gerhardsen i en e-post til VG.Både hun og skoleledere som VG har hatt kontakt med, mener at alt snakket om legalisering av narkobruk – smitter – og gjør den mer «ufarlig» og alminnelig for en del unge i 2025.
Simen Velle mener politiet har fått en stadig vanskeligere jobb.
– Jeg er ganske sikker på at når politikerne setter politiet i en sånn limbo
at man gjør narkobruk «ikke lovlig», men «heller ikke forbudt», da ender man opp i en gråsone hvor veldig mye rart kan skje.– Du har selv stått frem i VG og snakket om at du har brukt narkotika. Gjør det noe med din troverdighet?
– Jeg tenker jo sånn generelt at folk som har opplevd ting er i stand til å snakke om de tingene man har opplevd. Jeg mener jo egentlig at min tyngde på det å snakke om ruspolitikk egentlig bare har blitt større – når jeg faktisk har opplevd det jeg har opplevd. Og jeg kjenner mange mennesker som har stått i lignende type utfordringer, svarer Velle.
– Gjenger «eier» skoler
– Det som blir fortalt om omfanget av dopsalg i Oslos videregående skoler, er det noe du kjenner igjen fra din tid i videregående?
– Nei, og det er det som skremmer meg. Jeg husker at det var for all del var mulig å få tak i narkotika da jeg gikk på videregående også. Men dette dopsalget jeg nå hører om – i kantinene, at man står i gangene. At gjenger «eier» skoler ...
– Sånn var det ikke da jeg gikk på videregående. At denne utviklingen har skjedd bare de siste årene, det bør være ganske tydelige signaler om at dette kommer til å eskalere videre. Hvis ingen gjør noe, avslutter Simen Velle.