Lille Knøttet kunne vært skolestarter nå. Hun kunne hatt et navn som stod på en klasseliste og en ransel som hang i en garderobe.
Ryggmargsbrokken ble oppdaget etter mange ultralydundersøkelser for seks år siden. Foreldrenes følelsesmessige kaos sendte dem til slutt til en abortnemnd.
Victoria De Oliveira, som først fortalte sin historie i VG, fikk innvilget ønsket om senabort.
Hun mener nemndene fungerer dårlig og synes det er viktig at kvinner kan ta avgjørelsen selv og bestemme over egen kropp.
Avisenes råd
Den 3. desember skrives politisk historie i en fullsatt stortingssal. Abortloven blir endret for første gang siden 1978. Grensen for selvbestemt abort uten nemndbehandling flyttes da fra dagens uke 12 til uke 18.
Om lag halvparten av folket er enige.
Stortinget og flere av partigruppene er delt.
Norske aviser er positive til endringen. Bortsett fra VG, Vårt Land og Sunnmørsposten og Stavanger Aftenblad.
- Se komplett oversikt helt nederst i saken
Regjeringen er delt. Mange partigrupper er delt. En rekke stortingsrepresentanter vil stemme etter egen overbevisning når abortloven stemmes over i Stortinget.
Lederartiklene i landets aviser kan være en kilde til råd, argumentasjon og konklusjon for stortingspolitikerne.
Oliveira måtte møte i nemnd. – Det føltes jo ut som et stort press på meg som kvinne, og som gravid kvinne. Vi brukte jo, etter at vi hadde vært på den samtalen med den nevrologen, fortsatt fire dager før vi landa helt hva vi skulle, har hun tidligere fortalt NRK.
Foto: Tom Balgaard / NRKVil utvide abortrettighetene
Denne gjennomgangen har sett på 14 avisers mening om fire aktuelle politiske spørsmål.
Norske avisers institusjonelle overbevisning er at en ny abortlov trengs.
Kun VG, Stavanger Aftenblad, Sunnmørsposten og Vårt Land ber Stortinget avvise regjeringens lovforslag.
Adresseavisen vil avvikle nemndene, men ikke utvide abortgrensen.
Presumptivt borgerlige aviser, som Dagens Næringsliv og Aftenposten ønsker lovendringen velkommen.
Det samme gjør Fædrelandsvennen og Bergens Tidende som har nedslagsfelt i det tradisjonelle «bibelbeltet».
Endelig skal nemndene bort, jubler Dagsavisen. Den liberale avisen DN har tillit til at kvinner er i full stand til å ta kloke valg om egen kropp, skriver avisen.
VG: Risikabelt, skremmende, uklokt
VG skrev allerede i november 2020 at det vil være risikabelt å rokke ved dagens abortlov som et velfungerende, balansert kompromiss.
Våren etter preget abortdebatten partienes landsmøter. Blant flere av partiene på venstresiden så man konturene av det som nå er til avstemning i Stortinget.
I april 2021 mente landets største avis at disse vedtakene var skremmende og ukloke.
«En historisk liberalisering av abortloven vil skje fordi venstresiden lager et skremmebilde av abortnemndene fremfor å ville utvikle eller endre dem», kritiserte VG.
Sunnmørsposten peker på at en lovendring vil kunne bidra til økt abortpress.
Vårt Land argumenterer for at livsvernet svekkes. Den etiske dimensjonen av å utvide abortretten må ikke undervurderes, advarer avisen.
Vårt Land mener dessuten at det er feil å tillate stortingspolitikere å få stemme etter sin egen personlige overbevisning.
Aftenposten påpeker selv at de lenge støttet dagens lov, men nå har snudd.
Den blivende bestemor strikket disse sokkene til Knøttet.
Foto: Tom Balgaard / NRKLederartikkelens funksjon
VGs nåværende politiske redaktør har i en signert kommentar fortalt leserne at hun selv har snudd i saken og nå støtter lovendringen.
Dette er en god illustrasjon på at det er forskjell på hva en person mener og hva en institusjon mener.
Lederartikkelen kan sees på som en overlevning partiavisenes tid frem til 90-tallet.
I dag er avisene partipolitisk uavhengige, men ofte med et politisk grunnsyn.
Poenget med lederartikkelen er at avisen står friere enn mange andre aktører i samfunnet til å peke på hva aktører med formell makt bør bruke makten sin til.
Gode ledere konkluderer med tydelige standpunkt og begrunnelser. Svake ledere har en analytisk tilnærming over hva andre aktører gjør eller mener.
Det skrives for mange av de siste.
Regjeringen har måttet tåle sterk kritikk for å innføre grunnrentebeskatning på havbruk, såkalt lakseskatt. På lederplass er Norges viktigste aviser tilhenger av ordningen.
Foto: Gunnar MorsundJa til lakseskatt
Der noen aviser går mot regjeringens forslag til abortlov, er det derimot full støtte å hente til den kontroversielle grunnrenteskatten på havbruk.
Næringslivsavisen DN støtter lakseskatten fordi innretningen er omfordelende fra store til mindre aktører og kommer lokalsamfunn til gode.
Langs kysten er aviser som BT og Sunnmørsposten også positive. BT kritiserer regjeringen for en dårlig prosess med å innføre skatten, men støtter prinsippet. Avisen mener Høyres produksjonsavgift er «rett og slett dårlig skattepolitikk».
Sunnmørsposten mener det var «på høy tid» at «den lukrative oppdrettsbransjen» oppdrettsnæringen måtte betale mer for å bruke fellesskapets ressurser.
Også i Nord støttes innføringen av en grunnrenteskatt. Nordlys har vært skeptiske, men lander på at det ikke er noen vei utenom en statlig grunnrenteskatt. Avisen advarer laksenæringen mot å skape et umusikalsk inntrykk av ikke å ville være med på et spleiselag når velferd og forsvar må rustes opp.
Gitt at lederskribentene jevnt over ønsker regjeringens abortlovforslag og lakseskatt velkommen, er det sikkert fristende å argumentere med at pressen er venstredreid.
Gjerne sett i sammenheng med statistikk over journalistenes stemmegivning hvor de fire borgerlige partiene ville fått 27 prosent av stemmene.
Flere av avisene støtter derimot borgerlig politikk. For eksempel ønsker flere kutt i sykelønnsordningen og lavere formuesbeskatning.
Sykefraværet i Norge er høyere enn på lenge. Partene i arbeidslivet sliter med å lande en ny avtale om inkluderende arbeidsliv. På lederplass mener flere aviser at sykelønnsordningen må justeres for å få ned fraværet.
Foto: ShutterstockØnsker kutt i sykelønn
Dagbladet mener dagens sykelønnsordning er for sjenerøs. DN kjefter på Høyre for ikke å ville kutte i ytelsene til arbeidstakerne.
VG og Fædrelandsvennen mener dagens ordning ikke kan fredes.
Stavanger Aftenblad nøyer seg med å be om en bred debatt, heller ikke Adressa er konkrete på kutt i ytelsene, men vil ha ned fraværet.
Klassekampen og Dagsavisen er derimot tro mot partiene på venstresiden og ønsker ikke å kutte i sykelønnsordningen.
Kan støtte kutt i formuesskatten
Borgerlig side gjør kutt i formuesskatten til en hovedsak i valgkampen. Det ideologiske skillet mot venstresiden er tydelig og gjensidig.
De blå partiene får støtte kysten rundt fra Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Sunnmørsposten. VG, Aftenposten og DN er også enige.
Heller ikke Dagbladet vil beholde formuesskatten som i dag. Formuesskatten har uheldige effekter, men en form for beskatning av formuer bør bestå, de.
I Stavanger og Trondheim er ikke støtten like unison.
Dagsavisen og Klassekampen er også her enige med venstresiden.
De to meningsbærende venstresideavisene er som eneste aviser i denne uhøytidelige gjennomgangen enige med venstresiden i alle fire spørsmål.
Progressiv presse
Foruten en unison støtte til innføring av grunnrenteskatt på havbruk i de alle 13 undersøkte aviser som har tatt side i saken, er det ingen enhetlig politisk rød presse i Norge.
Abortsaken har flertallet av avisene tidligere og tydeligere enn det politiske Norge gått inn for å utvide grensen for selvbestemt abort og fjerne nemndene.
Men pressen er minst like progressive i et krav om å åpne for kutt i sykelønn og skepsis mot dagens formuesskatt.
Politiske standpunkt på lederplass følger sjeldent en partilinje og kan variere innenfor samme eierkonsern. De meningsbærende avisene har sin funksjon.
Heller enn å kalle pressen tydelig venstreorientert, kan det være mer presist å kalle den nettopp progressiv.
Adresseavisen
Regjeringen bør derfor så raskt som mulig følge opp forslaget om å legge ned dagens abortnemnder og erstatte dem med en bedre ordning.
Å beskatte bruk av naturressursene er likevel fornuftig, og vi har tidligere gått inn for grunnrenteskatt for den svært lønnsomme oppdrettsnæringen.
En justering av sykelønnsordningen må til.
Aftenposten
En ny abortlov bør utvide kvinners rett til å bestemme.
Likevel er lakseskatten riktig å innføre nå.
Etter mange år der sykefraværet har økt, er det på høy tid at den hellige kua om ikke slaktes, så i hvert fall friseres litt.
Formuesskatten er omfordelende og sikrer at formuende betaler skatt noenlunde i samme grad som andre med god råd.
Bergens Tidende
Abortnemndene bør avvikles. Vi kan likevel ikke ha et lovverk som får det til å fremstå som uproblematisk å ta abort frem til uke 18.
No bør Stortinget samle seg om ein grunnrenteskatt på laks.
Det er trolig bare et spørsmål om tid før politikerne må innstramme sykelønnsordningen.
Å øke formuesskatten, vil bety å gi norsk næringsliv en ulempe.
Dagbladet
Det er på høy tid at vi får en moderne abortlov som bedre ivaretar kvinners helsebehov og rettigheter.
Lakseskatten kommer ikke for raskt, den kommer på overtid.
Det er en dårlig idé å straffe arbeidstakere økonomisk når de må være borte fra jobben på grunn av sykdom.
Formuesskatten har, i likhet med alle andre skatter, noen uheldige effekter. Likevel bør den bestå.
Dagsavisen
Endelig skal nemndene bort (…) Det er riktig grep.
Vi står bak regjeringen når den innfører grunnrenteskatt for næringen.
Det er en dårlig idé å straffe arbeidstakere økonomisk når de må være borte fra jobben på grunn av sykdom. Man blir ikke friskere av den grunn.
Formueskatten må bli statlig.
Dagens Næringsliv
Også den liberale avisen DN har tillit til at kvinner og andre er fullt i stand til å ta kloke valg om egne liv.
Her treffer regjeringen godt både politisk og økonomisk.
Høyres redsel for å miste velgere, overgår det som vil være et riktig grep, nemlig å kutte i ytelsene.
Det finnes flere gode argumenter for å fjerne den.
Fædrelandsvennen
Tiden bør også være inne for å endre loven ved å fjerne dagens nemnder. Lakseskatt
Aktørene (har) hittilfått en beskyttet rett til å bruke fellesskapets ressurser. Det er urimelig.
Vi er enige med NHO-sjefen i at sykelønnsordningen ikke kan fredes til evig tid.
Inntekter, omfordeling og verdiskaping. Det er tydelig at dagens formuesskatt ikke favner den balansen.
Klassekampen
Å flytte abortgrensa til 18. svangerskapsuke, slik utvalget foreslår, virker derfor fornuftig.
Det var på høy tid at den også ble lagt på den lukrative oppdrettsbransjen. Sykelønn
(...)kutt i sykelønn (...) er det dypt urettferdig og kan forsterke de økonomiske forskjellene i samfunnet.
Skattekutt for de rikeste (...) er feil medisin for Norge.
Nationen
Regjeringen legger fram et godt forslag til lovendringer i en vanskelig sak.
Vi håper regjeringen får samlet flest mulig partier bak en forutsigbar beskatning av en profitabel norsk industri.
Verken regjeringspartiene Ap og Sp eller Høyre på Stortinget vil gjøre endringer i sykelønnsordningen som berører arbeidstakerne. Det er bra.
Nordlys
Grensen for selvbestemt abort bør utvides.
Vi har tidligere vært skeptiske til at norske oppdrettere skal skattes hardere. (…) Likevel mener vi regjeringen nå gjør det rette ved å innføre statlig grunnrenteskatt.
En justering av ordningen derimot er skrikende nødvendig.
Stavanger Aftenblad
Abortloven bør bevares.
Regjeringen må stå mot presset om å likevel ikke innføre en grunnrenteskatt for havbruksnæringen.
Det er langt fra sikkert at Venstres forslag er rett løsning. Men det er på tide å ha en bred politisk debatt om sykelønnsordningen i Norge.
Sunnmørsposten
Vi gir vår støtte til mindretalet i utvalet som vil behalde dagens grense.
Oppdrettsnæringa bør betale mer for bruk av fellesskapets ressurser, men skattetrykket kan ikke være større enn at vi sikrer næringa fortsatt vekstkraft og gode konkurransevilkår.
Vi kan snu så mange steinar vi vil, men snart må vi finne noko nytt under dei. Eller så må vi finne nye verktøy.
VG
Politikerne som vil endre abortloven, bør tenke seg grundig om.
Det er helt utrolig at vi ikke for lenge siden har innført lakseskatt.
Venstres forslag er slett ikke rabiat. (…) Den eneste som ikke yter en krone, er arbeidstageren.
Det er klokt både å senke formuesskatten (noe venstresiden og Ap ikke vil) og å gjeninnføre en skatt på arv (...)
Vårt Land
Fra denne avisens synspunkt er det også bekymringsverdig at fosterets livsvern svekkes gjennom en utvidelse av retten til selvbestemt abort til 18. svangerskapsuke.(...)
Denne etiske dimensjonen av abortspørsmålet skal ikke undervurderes, og er en viktig grunn til at retten til selvbestemt abort ikke bør utvides fra 12 til 18 uker.
Publisert 02.12.2024, kl. 16.40
English (US)