Johan Harstad: «Under brosteinen, stranden!»
Roman: Johan Harstads gedigne roman ble møtt med enorme forventninger, og forfatteren skuffet ikke! En seier for den utemmede fortellergleden, en engasjerende fortelling om vennskap, forelskelse og kjærlighet - og så mye, mye mer!
Denne bokens nesten 1000 sider rommer så mange lag, temaer, detaljer, assosiasjoner og sidespor at det er lett å miste pusten underveis i lesingen. En virvelvind av en fortelling, og en jublende hyllest til verdens voldsomme virkelighet og vidunderlige valgmuligheter.
Les VGs anmeldelse: Mesterstykke!
Salman Rushdie: «Kniv»
Dokumentar: Et bokstavelig talt sylskarpt oppgjør med religiøs fanatisme, og et unikt vitnesbyrd fra mannen som er blitt et levende symbol for litteraturens kamp mot tyranniet.
Knivangrepet i 2022 kostet Salman Rushdie et punktert øye, en ødelagt hånd og utallige andre skader. «Kniv» er en nær og tett fortelling om attentatet og tiden etterpå. Samtidig setter forfatteren det som skjedde inn i en større politisk og samfunnsmessig sammenheng.
En viktig og rystende fortelling fra en av verdens viktigste samtidsforfattere.
Les VGs anmeldelse: Maktdemonstrasjon
Terje Bjøranger: «Den ingen ser»
Krim: En drivende spennende krimfortelling, og samtidig en nådeløs opprulling av holdninger og verdier som gjør det mulig å undertrykke unge mennesker på det groveste. Ungjenta Nazdar har røtter fra det kurdiske Irak.
Når et hemmelig kjærlighetsforhold blir avslørt, utløser det voldelige og dramatiske konsekvenser. En politimann nekter å gi slipp på saken, uansett omkostninger. En bekmørk og tidvis klaustrofobisk handling, formidlet i et iskaldt og effektivt språk. Årets beste norske krimroman!
Les VGs anmeldelse her: Harmdirrende!
Andrev Walden: «Jævla menn»
Roman: Jævla bra debutroman fra det svenske stjerneskuddet Andrev Walden og oversatt av Håvard Syvertsen. En bok som på briljant vis utforsker en ung gutt erfaringer med en haug «fedre» av varierende kvalitet.
Med sitt store driv og et overskuddspregede språk, er det vanskelig å ikke la seg engasjere av denne innertieren om maskulinitetens skyggesider. Dette er en imponerende debut som både underholder og berører – rett og slett en potensiell klassiker blant svenske oppvekstskildringer.
J.M. Coetzee: «Polakken»
Roman: I en alder av langt over åtti år skriver nobelprisvinneren J.M. Coetzee fremdeles makeløst gode bøker. «Polakken» er en elegant kortroman om kjærligheten og kunsten, alderdommen og etterlivet, skildret gjennom det korte, intense forholdet mellom en eldre, polsk pianist og en litt yngre, gift kvinne.
En dypt tankevekkende og filosofisk pregnant roman fra en av vår tids aller viktigste forfattere, oversatt til norsk av John Erik Bøe Lindgren. Ikke anmeldt tidligere, men ingen tvil om at dette er terningkast 6!
Joshua Cohen: «Familien Netanyahu»
Roman: En høyaktuell beretning om ulike former for jødisk identitet. Romanen blander fakta og fiksjon, burlesk humor og rammende satire, og er inspirert av en anekdote forfatteren fikk høre av den kjente litteraturprofessoren Harold Bloom.
For hva skjedde egentlig da en sliten amerikansk professor på 1950-tallet fikk besøk av Benjamin Netanyahus far, med familie? Med denne sylskarpe fortellingen føyer Cohen seg inn i en lang rekke av betydningsfulle jødisk-amerikanske forfattere. Oversatt av Preben Jordal. Ikke anmeldt tidligere, men får herved terningkast 6.
Tore Renberg: «Lorden»
Roman: «Lorden" er en mesterklasse i løkskrelling. Hovedkarakteren Jon Magne Moi oppleves først som ganske så irriterende, men lag for lag avdekkes det stadig større kompleksitet i både Jon Magnes personlighet og historiens komplott. Her er en bok der alle fotnotene er verdt å lese!
Les VGs anmeldelse her: Sårt, skarpt og spennende!
Kathrine Nedrejord: «Sameproblemet»
Roman: Sameproblemet er en svært introspektiv bok, som kanskje kan oppleves som litt treg for noen. Men når boka først fikk tak på meg, så slukte Nedrejords perspektiver meg rått.
Nedrejord er en mester i å skildre dynamikk mellom overgriper og offer, og «Sameproblemet» blottlegger nyansene i rasismen det norske storsamfunnet har påført samene på virtuost vis. Årets Brageprisvinner er definitivt en av årets beste bøker.
Les VGs sekser-anmeldelse her!
Charles Burns: «Final Cut»
Tegneserie: Tegneserieskaper Charles Burns er mest kjent for kultklassikeren «Black Hole», som han blant annet vant Harvey-prisen for. «Final Cut» kretser rundt Brian, en ung regissør innen horror sci fi-sjangeren som mister grepet mellom fantasi og virkelighet. Både historien og tegningene er mørke, absurde og helt, helt fantastiske. En bok det er umulig å ikke bli preget av! Ikke oversatt til norsk, men i salg i norske bokhandlere.
Terje Bjøranger: «Den ingen ser»
Krim: Denne sterke krimmen er min favoritt til Rivertonprisen. En sosialrealistisk krim av beste merke om æresvold og gjengkriminalitet. Bjøranger har funnet sin egen nisje i norsk krim, og skriver om tematikk han kan godt.
Språklig har han aldri vært bedre, innholdet treffer både hodet og hjertet. Boken blir sittende igjen lenge etterpå. Plukk også opp den gode debuten hans, «Den tredje søsteren», som er i samme gate.
Chris Whitaker: «Alle mørkets farger»
Krim: Karin Fossum møter Tana French og Sam Lloyd i denne fantastiske, litterære krimromanen som foregår over flere tiår. Det er allerede klart at boken blir TV-serie. I 1975 blir 13 år gamle Patch bortført.
Bestevenninnen Saint gir ikke opp håpet om å finne ut hva som har skjedd ham, og starter sin egen etterforskning for å ta den skyldige. For Patch er ikke den eneste som har forsvunnet.
En krim med dybde, fargerike karakterer, nydelige skildringer, gode vendinger og en nerve som gjør at man må lese videre. Har ikke vært anmeldt i VG tidligere, men får herved terningkast 6.
Rebecca Yarros: «Fjerde ving»
Romantasy: Årets mest oppslukende leseopplevelse for min del - og et fenomen på TikTok. Jeg ble fullstendig sugd inn i kongeriket Navarre og opplevelsene til Violet og Xaden på krigsakademiet hvor drageryttere blir utdannet. Dette er romantasy
på sitt beste hvor Yarros kombinerer en rekke populære troper/motiv som «enemies to lovers» , «forced proximity» og «love triangle» . Actionfylt og intenst spennende - og med såkalt «spice» .Erika Fatland: «Sjøfareren»
Reiseskildring: Fatland gyver løs på det portugisiske imperiet og reiser rundt Afrikas sydspiss med store bilfrakteskip. Så følger hun den portugiske ekspansjonen med småfly, båtvrak, med gebrekkelige biler inn i ørkener og bakpå skranglete motorsykler. Hun får brannsår og betennelser, mangler mat, drikke og overnatting.
Hun krangler seg inn i diamantbyen Dundo, besøker utallige portugisiske fort og festningsverk, snakker med politikere, aktivister og folk flest. For en bok: Den er velskrevet, velopplagt og en lærerrik lesefest.
Marit Eikemo: «Vi er brødrene Eikemo»
Roman: I Marit Eikemos varme fortelling om familien er det alvor, kjærlighet, omsorg og humor. Brødrene er Marit Eikemos far Per og hans fire brødre Martin, Reidar, Kåre og Einar, oppvokst i de bratteste bakkene i et kjempehøyt hus på industristedet Odda. Faren døde i en ulykke, og det var krevende kår. Men sønnene klarte seg, sto hverandre bi.
Brødrene etablerte idrettslag og brukte mer tid på trening og konkurranser enn på koner og barn. På et Londonmaraton løp alle fem brødre på under 3 timer. Eikemos bok er velskrevet og ytterst lesverdig.
Les VGs anmeldelse her: Nydelig!
Andrev Walden: «Jævla menn»
Roman: Oppvekstromaner vrimler det av. Men Andrev Waldens debutroman sitter i leseren, om en helt særegen oppvekst på 1980-tallet. Fra Andrev var syv år, hadde han syv pappaer på syv år. Moren vasket og var aleneforsørger, og hennes mange kjærester flytter ut og inn, de er både «good» og «bad guys», her er vold, sjalusi, brutalitet og evig ustabilitet, skjønt noen lykkeglimt iblant.
Det er en særdeles heftig oppvekst og en meget god bok. «Jævla menn» var vinner av Augustprisen i Sverige i fjor - og en av dette årets mest solgte bøker her hjemme.
Per Dybvig: «De står i kø»
Billedbok fra 3 år: Per Dybvig er mest kjent som illustratør av barnebøker, men her står han for både tekst og tegninger. Boken ble nominert til Brageprisen, og har ligget på besteselgerlisten siden den kom i vår.
Handlingen er tilsynelatende enkel: En kø slanger seg forbi treet Kvist sitter i, og han bestemmer seg for å stille seg i den. Men hvorfor er de fleste i køen så gravalvorlige og viktige når ingen vet hvorfor de står der?
«De står i kø» er rampete og livsklok, med dyre-personligheter leseren aldri blir lei av å studere. En billedbok uten aldersgrense sombør leses mangfoldige ganger.
Sjekk ut VGs terningkast 6-anmeldelse her!
Ingvild H. Rishøi: «Borti natta – rim for barn og voksne»
Rim og regler: Ingvild H. Rishøi er en språkkunstner av de sjeldne, og viderefører barnerim-arven fra Inger Hagerup og André Bjerke på morsomt og moderne vis. «Borti natta» er en hyllest til Oslo, og her er rim om uteliggere, lus, Sinsenkrysset, griske doktorer og small talk.
Vuggevisene og godnattasangene kommer til å få håret til å reise seg på prektige farmorer. Ikke et eneste nødrim så langt øyet kan se!
Det er en fryd å lese setninger som ligger så godt i munnen og bukter seg sånn i lyd og mening som i Rishøis rim og regler. Sammen med Bendik Kaltenborns fargerike illustrasjoner blir de et eget univers som det smaker klassiker av. Terningkast 6!
Bibi Fatima Musavi: «Jenter som meg»
Ungdomsbok: Uten tvil en av årets viltreste debutanter med en dagbok-aktig fortelling om Asya, som er full av følelser og meninger om å stå mellom to kulturer. Asya snur, vender og gjør narr av tradisjoner, språk og væremåter i begge kulturene hun kjenner seg hjemme i. Her er det morsomme undertitler og punchliner så det holder.
Det gis ut færre og færre ungdomsbøker, desto viktigere er det at bøkene som finnes, inneholder flere erfaringer enn de typiske norske og melankolske middelklasseoppvekstene.
For en gave det er å lese om hverdag og motgang når den takles med sånn fremdrift, fandenivoldskhet og integritet som her. Ikke anmeldt da den kom, får herved terningkast 5.