– Vi har gjort oss avhengige av et USA som ikke lenger er der for oss

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Når USA ikke er til å stole på, må Norge lene seg på Europa.  Det gjør det mer krevende for Norge å stå utenfor EU, mener Europa-forskere.

– USA har i lengre tid vært vendt mot Kina og vært mindre opptatt av Europa. I tillegg har det under Trump blitt stadig mindre fokus på internasjonalt samarbeid, sier forsker Marianne Riddervold. (Foto: Daniel Torok/White House/Planet Pix via ZUMA Press Wire/NTB)

– Vi lever i en tid preget av stor geopolitisk usikkerhet, men også i en tid der vi forsøker å finne en ny orden. Krigen i Ukraina, Kinas rolle i verdensøkonomien og et mye mer uforutsigbart USA har gjort at Europa må ta mer ansvar for egen sikkerhet og stabilitet, sier Pernille Rieker.

Hun er leder for ARENA Senter for europaforskning ved UiO. Og hun understreker at situasjonen ikke bare er negativ.

– Vi har fått et større samhold i Europa og en erkjennelse av at vi er mer avhengig av hverandre, understreker hun.

Verden ser helt annerledes ut nå

Kollega og Europa-forsker ved samme senter, Marianne Riddervold, er enig.

Fra et norsk perspektiv er verden en helt annen enn vi har vært vant til, forklarer hun. All norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk tidligere har vært basert på at vi har et internasjonalt system hvor stater samarbeider. 

– Men den geopolitiske usikkerheten vi har nå gjør internasjonalt samarbeid langt vanskeligere, og det går særlig ut over et lite land som Norge, som også står utenfor EU, sier hun.

Ingen stor risiko for angrep på vårt territorium

Pernille Rieker mener vi har grunn til å være engstelige. 

– Vi har grunn til å være engstelige fordi vi lever i en tid hvor vi ser de mest alvorlige truslene siden annen verdenskrig. Det er en veldig uforutsigbar og usikker tid. Samtidig er det viktig å ikke skape panikk, sier lederen for Senter for europaforskning.

Det er ingen stor risiko for angrep på vårt territorium her i Norge, eller krig, slik verden ser ut akkurat nå, mener Marianne Riddervold. 

Hun peker imidlertid på at det er andre trusler vi er utsatt for og må ta på alvor, som ulike hybride trusler, cyberangrep og angrep på kritisk infrastruktur.

– I tillegg er vi sårbare når det gjelder forsyningslinjene. Vi må ha tilgang til de teknologikomponentene vi trenger, til kritiske råvarer, til utvikling av produkter og til teknologi til våpenindustrien, sier Riddervold.

Europa blir viktigere framover

Hun understreker at EU har en del virkemidler på disse feltene, som andre organisasjoner ikke har.

– Når EU står i kriser, som nå, ser vi at medlemslandene samarbeider for å finne nye mekanismer for å håndtere truslene sammen, sier Riddervold.

Marianne Riddervold ser det som problematisk at vi i Norge fortsatt forholder oss til USA som en alliert vi kan stole på, og som vil komme oss til unnsetning.

– Slik er det jo ikke lenger. Det betyr at vi i Norge må snu oss mer mot Europa, sier hun og understreker at dette ikke bare handler om at Donald Trump er valgt som amerikansk president for andre gang.

Ikke bare Trump som er problemet

– USA har i lengre tid vært vendt mot Kina og vært mindre opptatt av Europa. I tillegg har det under Trump blitt stadig mindre fokus på internasjonalt samarbeid. Europa er rett og slett ikke så viktig for den amerikanske administrasjonen, sier Riddervold.

Hun ser det som problematisk at Europa fortsatt er overraskende avhengig av USA, blant annet når det gjelder sikkerhet, teknologi, finanstransaksjoner, overvåking og etterretning.

– Har vi dummet oss skikkelig ut med denne avhengigheten av USA?

– På en måte så kan man jo si det. I Norge og Europa har vi jo tenkt at USA kom til å være der for oss, sier Pernille Rieker.

– Vi har flest felles interesser med våre nordiske naboer og resten av Europa. Å styrke samarbeidet vårt med Europa, det er kanskje det viktigste vi kan gjøre sier forsker Pernille Rieker, til venstre. Her sammen med kollega Marianne Riddervold. (Foto: Gro Lien Garbo, UiO)

Hun sier at flere nok burde ha skjønt hvilken vei det kunne gå etter Trumps første periode. 

– Det har vært en utvikling som vi kunne ha forutsett, men ingen hadde tenkt at det skulle gå så langt som det har gjort, sier Rieker.

Marianne Riddervold er enig.

– I etterpåklokskapens lys er det lett å tenke at vi har vært naive både i Norge og i Europa. Vi har basert oss på ideen om at bare vi samarbeider tett, har felles institusjoner og har mye handel, så vil det ikke bare gi økonomisk vekst, men også være fredsskapende og stabiliserende. Men så kom den russiske invasjonen av Ukraina, sier hun.

Forandringen etter invasjonen av Ukraina

Pernille Rieker understreker at invasjonen av Ukraina åpnet Norges og Europas øyne.

– Etter invasjonen har vi – også i Norge – på en helt annen måte enn før måttet ta inn over oss den situasjonen verden er i, og forstå hvem det er vi har felles interesse med. Vi har ikke så mange valg, sier hun.

Norge er et europeisk land som samarbeider tett med våre europeiske allierte. Det må vi fortsette med, mener forskeren.

– Vi har flest felles interesser med våre nordiske naboer og resten av Europa. Å styrke samarbeidet vårt med Europa, det er kanskje det viktigste vi kan gjøre, sier hun.

Hun viser til at vi i Norge har 102 avtaler, i tillegg til EØS-avtalen, og et tett samarbeid.

– Problemet er at avtalene ikke dekker de områdene som kanskje er de aller viktigste for oss, sier hun.

Norge står i en veldig krevende situasjon

EU utvikler politikk på nye områder, som vi må vi knytte oss til, forklarer forskeren. Men det er ikke gitt at Norge, med vår EØS-avtale, får tilsluttet seg disse avtalene. 

Uten dem er det betimelig å snakke om at vi løper en sikkerhetspolitisk risiko, utdyper Rieker. 

– Vi har gjort oss avhengige av et USA som ikke lenger er der for oss. Samtidig som vi ikke har et fullt og optimalt samarbeid med EU, sier hun.

Det gjør at Norge står i en veldig krevende situasjon, advarer ARENA-lederen.

– Samtidig er det liten politisk vilje til å ta tak i temaet. Det er en utfordring – både demokratisk og sikkerhetspolitisk, sier hun.

Hør hele episoden under her, eller finn Universitetspodden på Spotify, Apple podcasts eller egne nettsider.