Vi kjøper over 100 tonn mer enn i fjor etter prisdump

– Det er tydelig at mange mener god ost hører jula til, det ser vi også på salgstallene av både Edamer og Gräddost.

Det sier Ida Bjørnstad Vrangen, kommunikasjonsrådgiver i Tine.

En av de store prisbombene før jul har vært to oster, som har ført til tomme hyller i mange butikker.

Tallenes tale viser hvorfor, og oppgangen er på over 100 tonn for begge de to typene sammenlagt.

Ikke tomt helt enda

Vrangen sier at de har solgt 461 tonn av den røde edamerosten og 140 tonn av den sorte, vellagrede.

Til sammen blir det 76 tonn mer enn fjoråret.

– Den røde lagres i minimum tre måneder, mens den sorte lagres i 12 måneder. Det betyr at det som selges i butikkene denne julen allerede er produsert.

Lagerbeholdningen varierer fra butikk til butikk, men hun har noen beroligende ord til de som enda ikke har fått kjøpt billig ost til jul.

– Vi har fortsatt edamerost på våre lokale lagre – så det blir ikke tomt helt enda. Gräddosten er populær hele året, men det selges ekstra mye inn mot jul.

Tine har tidligere fortvilt over at de ikke får levert nok grøt før jul, på grunn av butikkenes unormalt lave priser.

– Hva syns dere om priskrigen, egentlig?

– Ved en plutselig og stor økning i etterspørsel, vil det til tider være utfordrende å levere nok, slik vi nå ser med grøt. Men vi ser jo også det positive i at mange ønsker å kjøpe gode juleprodukter med ordentlige råvarer. Det er opp til dagligvarebutikkene å sette den forbrukerprisen de mener er korrekt i butikkene, og så gjør vi det vi kan for å levere julevarene.

Produserer Gräddost fortløpende

Fra starten av november til nå har Tine solgt 397 tonn med den opprinnelige svenske osten.

– Det er 77 tonn mer enn samme periode i fjor. På meieriet i Verdal har vi startet tidlig med økt produksjon for å møte behovet til jul. Når prisene i butikkene settes ned, selges det mer enn vanlig.

På grunn av modningstiden til osten, kan en plutselig økt etterspørsel gjøre at noen butikker har lite ost tilgjengelig i perioder.

– Men vi produserer fortløpende og fyller på lagrene hver uke. Vi er glade for å tilby produkter som er en viktig del av jula for så mange, og generelt er det ingen overraskelse at lave priser påvirker etterspørselen.

Påvirker ikke salget av lokal mat

Hva da med varer som produseres av mindre produsenter lokalt, som f.eks. ost?

Disse varene blir sjelden en del av prisknivinga mellom de store kjedene.

Anne Mette Johnsen leder Stiftelsen Norsk Mat. De forvalter tre merkeordninger som sier noe om matens opprinnelse og kvalitet.

– Siden salgstallene på lokalmat stort sett har økt de siste årene virker det ikke som at priskrigen påvirker salget av lokalprodusert mat. Priskrigen har jo vært der noen år.

Johnsen sier salget av lokalprodusert mat har økt i volum også i år.

– Høytider er utrolig viktige salgstider, og både Bondens marked, matfestivaler og julemarkeder er viktige salgsarenaer.

– Frykter dere at prisdumping kan redusere forbrukernes vilje til å betale for lokal mat?

– Ikke viljen, men kanskje venner folk seg til at mat skal være billig. Og innsatsen bak all norsk mat bør verdsettes.

Hun sier de lave prisene ikke er ensidig negativt. For dem som har dårlig råd kan pris være helt avgjørende, påpeker Johnsen.

Men hun minner om at det ligger hardt arbeid bak all norsk mat.

– Det er jeg sikker på at norske forbrukere vet og jeg håper de ikke glemmer det selv når de gjør et julekupp på julematen, sier Johnsen.

Det samme mener daglig leder for Hanen Bernt Bucher-Johannessen. Både Johnsen og Johannessen er mer bekymret for hva prisdumping gjør med forholdet vårt til mat.

Venner oss til at mat skal være billig

– Priskrig appellerer ikke til det beste i mennesker. Folk venner seg til at mat av høy kvalitet skal være billig, og det er vanskelig å tenke seg til i verdens dyreste land, sier Bucher-Johannessen og legger til at det er mange som skal ha en del av kaka:

– Det er en bonde, en næringsmiddelarbeider og en sjåfør i ASKO som skal kjøre. Det er mange som skal ha en del av verdiskapningen som produktet representerer.

Han mener det må til en bevisstgjøring rundt kostnadene og verdien av å produsere mat.