– Vi skal vise dem hvordan Norge feirer friheten

KRAPPE SVINGER: Det må til, skal poteten komme helskinnet gjennom potetløpet på KNM Roald Amundsen. Foto: Forsvaret / Helene Synes

Britene lærer oss krig. Men vi lærer dem potetløp! Det er 17. mai på den norske fregatten «KNM Roald Amundsen».

• 

• Håkon F. Høydal

Lørdag 17. mai kl. 17:53

– Temperaturmessig er været greit her nede, men jeg tror syttendemaiværet er bedre i Bergen, sier kommandørkaptein Roger Lervik med tydelig og mildt melankolsk skarre-r.

Dialekten avslører at han nok helst ville ha feiret med sin nystemte mellom de syv, likevel er nasjonaldagsferingen han holder på fregatten «KNM Roald Amundsen» i Middelhavet av de mer unike.

MEN HVA ER DETTE: Ikke alle de inviterte gastene fra spanske og britiske skip var godt kjent med sekkeløp. Foto: Forsvaret / Helene Synes

Ankret opp ved Kreta sammen med britiske, kanadiske og spanske skip, inviterte han til tradisjonell syttendemai­feiring.

– For dem er dette en helt vanlig lørdag, men vi skal vise dem hvordan Norge feirer friheten og denne dagen. Mange land har ikke en like storslått feiring av sine nasjonaldager. Så i dag har vi tatt på oss våre fineste uniformer, og nå blir det is og pølser og spekemat og potetløp og sekkeløp!

<-Roger Lervik

Kommandørkaptein

KNM Roald Amundsen er for tiden del av UK Carrier Strike Group 25 - en britisk hangarskipsstyrke ledet av hangarskipet HMS Prince of Wales.

Les også: Norsk fregatt på vei til Stillehavet

Det er fire uker siden Lervik tok skuta han er sjef for - et av Norges mest avanserte krigsskip - i sørgående retning. I åtte måneder skal fregatten og dets norske mannskap delta i en Operation Highmast. Operasjonen er Storbritannias største utstasjonering av krigsskip i Stillehavet i år, sammen med elleve andre land som bidrar med støtte til styrken.

Et av landene er Norge, som bidrar med KNM Roald Amundsen og dets mannskap. For tre uker siden reiste de ut, i retning Stillehavetl. I dag er de til kai på Kreta, sammen med sine allierte kolleger.

SPRETTENT: Hatten av for søttende mai! Foto: Forsvaret / Helene Synes

– De siste tre ukene har vi trent for å bli tettere integrert med den britiske hangarskipstyrken. Vi må kunne operere sammen som én styrke, sier Lervik.

Les også: KNM «Roald Amundsen» fulgte missiltesten: – Du ser en rødgul flamme som flyr oppover himmelen

Norge er eneste nasjon utover Storbritannia som stiller et fartøy som skal være med på øvelsen i alle åtte månedene den varer.

– Storbritannia er en av nærmeste og viktigste allierte. Vi står overfor mange av de samme sikkerhetsutfordringene som dem, i en tid som er preget av mye usikkerhet. Derfor er det viktig å vise hverandre, men også resten av verden, at vi klarer å operere sammen.

TRYGG SJØ: Mannskapet på fregatten har allerede trent i tre uker sammen med den britiske hangarskipstyrken. Foto: Forsvaret / Helene Synes

– Det er et stykke til Stillehavet. Hvorfor må dere dit?

– Det er et stykke unna der vi vanligvis seiler, ja. Men mange av sikkerhetsutfordringene i den delen av verden er like dem vi har hjemme. Både i Stillehavet og hos oss i nord er det stater som utfordrer havretten og retten til fri ferdsel til sjøs.

Han nevner Kina som en mektig politisk og militær aktør i de områdene hvor øvelsen skal foregå i Stillehavet.

– Kina har en litt annen tolkning til havretten i enkelte av havområdene vi opererer i. Med denne øvelsen ønsker vi å synliggjøre vårt standpunkt til den regelbaserte verdensorden og den internasjonale tolkningen av havretten.

Les også: Kinesisk og filippinsk kystvakt kolliderte

Dagens 17. mai-feiring er ikke en hvilken som helst søttendemai. I år er det 80 år siden det ble fred etter andre verdenskrig. Freden kom til Norge 8. mai 1945, og ni dager senere feiret hele landet 17. mai for første gang etter fem mørke år under nazi-styre. At det er 80 år siden i år, går ikke kommandørkapteinen hus forbi.

Foto: Forsvaret / Helene Synes

– Det er en stor begivenhet, spesielt i den konteksten vi lever i i dag, hvor det er krig i Europa. Sikkerhetsutfordringene i Europa er større i dag enn de har vært på mange år. Det er mange, blant annet i okkupert Ukraina, som ikke får feire sin nasjonaldag slik vi tar for gitt at vi får. Vi er heldige som kan feire vår fred og frihet.

Les også: Oppdrag umulig?