Vil at hemmelige planer blir offentlig

– Jeg ønsker mer åpenhet, slik at befolkningen skal kunne ta det ansvaret de vil bli tillagt under en krise eller krig, sier politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta.

Hun har ansvar for Europa yttergrense mot Russland i nord, og har i mange år advart mot russisk påvirkning.

Likevel vil Hætta ha mer åpenhet om norske beredskapsplaner.

Hætta sier det hjelper lite at planene og trusselvurderingene ligger på «glanset papir», godt gjemt i hemmelige skuffer i ulike departement.

Hun synes mest mulig åpenhet til befolkningen er nødvendig. Gjerne så ofte som mulig.

– Jeg har ønske om at vi kan fortelle befolkningen hva situasjonen er til enhver tid. Og hvilke trusler vi kan være utsatt for. Den åpenheten vil også gi større tillit i befolkningen, sier hun.

Hætta mener PST og Etterretningstjenesten har blitt flinkere til å utvise åpenhet, men at man fra politisk hold ikke er kommet like langt.

Tenker på barn og unge

Blant folk på gata i Alta er det imidlertid delte meninger om det politimesteren sier.

Lise Hansen har ikke noe stort behov for mer informasjon om beredskap, og synes hun er godt nok informert i dag.

Hun tror daglige oppdateringer og enda mer fokus på krig og beredskap kan skremme folk.

– Jeg føler at det egentlig er nok og at vi ikke trenger enda mer skremselspropaganda. Særlig med tanke på barn og unge, sier hun.

Heller ikke kameratene Mads Hansen og Per Kristian Andersen synes at de har noe behov for daglige oppdateringer om verken trusselvurderinger eller beredskap.

– Det er nok. Vi får vite ganske mye, føler jeg. Og hvis ikke du gjør deg klar, så er det din egen feil, sier Hansen.

Andersen er enig.

– Hvis du ser på nyhetene hver dag, så er det nok i seg selv. Og hvis russerne står på grensa så regner jeg med at vi får vite det, sier han.

Spania-tur ble tankevekker

Kenneth Johansen er av en litt annen oppfatning. Han var i Spania i vinter da strømmen gikk i hele landet, inkludert i nabolandene Portugal og Frankrike.

– Det var fullstendig kaos, sier han.

Han forteller at hele landet lå mørklagt og at mobilnettet lå nede i fire timer. I tillegg ble butikkene tømt for vann på under et halvt døgn.

– Jeg tror hele Europa kjenner litt på det, og vi bor i tillegg i et område som er litt hett. Derfor tenker jeg det er greit å være klar. Uten å bli paranoide, sier Johansen.

Han forventer også at myndighetene spiller med åpne kort ut mot befolkningen. Ikke minst dersom det virkelig blir alvor.

– Varsle oss gjerne. Jeg vil vite det før de får vite det i Oslo og Europa, sier han.

Viktig balansegang

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen, sier til NRK at Norge er et åpent samfunn, og at regjeringen er opptatt av at det skal være åpenhet også når det gjelder sikkerhet og beredskap.

– Både Totalberedskapsmeldingen og Nasjonal sikkerhetsstrategi som regjeringen har lagt frem i år er offentlige dokumenter. Hvert år kommer også de hemmelige tjenestenes åpne trusselvurderinger, som er tilgjengelige for offentligheten, sier Aas-Hansen.

Hun understreker at hensynet til åpenhet må balanseres mot behovet for å holde deler av informasjonen gradert.

Det er på grunn av hensynet til rikets sikkerhet eller andre tungtveiende grunner.

– Ved behov for å informere om alvorlige hendelser kan nødvarsel sendes til mobiltelefoner i hele landet i løpet av få sekunder, sier ministeren.

Hun forklarer at dette er et supplement til sivilforsvarets sireneanlegg og politiets etablerte varslingsrutiner.

Ministeren er enig med folk på gata i Alta om at det er viktig å ikke skape unødvendig frykt.

– Det å være forberedt er i seg selv med på å gjøre samfunnet motstandsdyktig. En opplyst og informert befolkning er en viktig del av dette, sier Aas-Hansen.

Folk må vite hva de skal gjøre

I fjor kom direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) med nye og oppdaterte egenberedskapsråd.

De inkluderer blant annet råd om hvordan du skal få informasjon fra myndighetene hvis strømnett, mobilnett eller internett slutter å fungere.

Seksjonssjef i DSB, Tonje Espeland, sier at ved store hendelser eller endring i trusselbildet, så er det viktig å få ut god informasjon raskt.

DSB har ansvar for at informasjonen blir samordnet og kommer ut til både enkeltmennesker og virksomheter.

– Det viktige er jo hvilke tiltak man bør iverksette og at man gir nok informasjon om situasjonen. Tiltakene må være forståelige, og anbefalingene så tydelige at den enkelte vet hva den skal gjøre, sier hun.