En granskingsrapport legger ballen på merket for at FIFA kan rydde opp etter seg i Qatar. Dessverre virker toppene slett ikke interessert i å ta straffen.
Hvordan gå frem hvis du vil ha minst mulig støy rundt noe du ikke kommer godt ut av? Du slipper nyheten på et ukurant tidspunkt.
Dette er et av de eldste triksene i pr-boken – og fremstår ikke akkurat fremmed for FIFA.
I nesten et år har de sittet på en rapport om behandling av migrantarbeidere i forkant av mesterskapet i Qatar.
Tidspunkt for offentliggjøring? Inn i en helg, når klokken slår midnatt i landene der kritikken har vært klarest.
Spinndoktorene er på jobb i Gianni Infantinos rike.
Det er denne publikasjonen Lise Klaveness og Norges Fotballforbund har jobbet så hardt for, både for å få den laget og for å få funnene offentliggjort. Den er utarbeidet av ekspertgruppen Human Level.
Innholdet viser at det ikke holder å bare peke andre veier. Selv om det ble tatt noen skritt, er ikke FIFA uten ansvar for behandlingen av arbeidere i oppkjøringen til mesterskapet de avviklet i Qatar. Fotballen bør gjøre mer.
I rapporten anbefales at det den mektigste aktøren tar sitt ansvar og betaler oppreisning.
Dersom anbefalingen hadde blitt fulgt, ville FIFA tatt et stort sett i retning av å anerkjenne menneskerettigheter i praksis. Dessverre er det i skrivende stund ingenting som tyder på at det skjer.
I stedet har FIFA med brask og bram lansert et etterbruksfond til flere gode formål. Kunngjøringen av dette skjedde selvsagt et par dager før den kritiske rapporten kom.
Det er vel og bra med et nytt fond, men det erstatter naturligvis ikke behovet for å gjøre noe for pårørende og etterlatte i Qatar.
Er dette da en seier eller et nederlag for Klaveness og Norges Fotballforbunds linje i det internasjonale påvirkningsarbeidet?
Det avhenger av hvordan du ser det. Det er nærmest en «halvtomt eller halvfullt glass»-problematikk.
På den ene siden får vi igjen demonstrert arrogansen fra FIFA-hold. En rapport som ikke får gjennomslag, og som ble holdt tilbake så lenge før den ble offentliggjort, har begrenset praktisk verdi.
Vi er bare noen dager unna at masterplanen om å få vedtatt VM til Saudi-Arabia kommer til å bli fullført. Dessverre tyder ingenting på at toppene er interessert i å ta respekt for menneskerettigheter på tilstrekkelig alvor. Vurderingen av menneskerettighetsspørsmål og Saudi-søknaden virker ikke særlig dyp. Slik sett kan det norskd arbeidet mot selve systemet fremstå som bortkastet energi. Har NFF gjort seg upopulære blant fotballtoppene for ingenting?
Slik er det heldigvis ikke hele bildet.
Den andre siden av saken er nemlig veldig viktig. Den norske innsatsen har vært utløsende for at vi i det minste har fått satt temaet på dagsorden. Uten norsk press mot FIFA hadde denne rapporten neppe blitt skrevet. Selv om det har vært mye motarbeidelse underveis, har den fått internasjonal oppmerksomhet. Og uansett hvor lite eller mye det monner til slutt, er det viktig at det finnes noen stemmer som tør å stille de kritiske spørsmålene i et miljø som helst ser at ting skjer ved akklamasjon.
Lise Klaveness fikk kanskje ikke så mange nye venner blant fotballtopper da hun valgte å tale makten midt imot. Men jo mer vi ser at styresettet i FIFA er uakseptabelt, desto viktigere er det å ha mot.
At det i det hele tatt ble laget en rapport som denne, er faktisk et steg i riktig retning. Her er det ting å bygge videre på. Det bør NFF ta med seg i det videre arbeidet, selv om det er langt unna noen revolusjon i styringen av verdens mest populære gren.
I toppen er det fortsatt VM i sleiphet som gjelder. Men kanskje gjør denne rapporten det hakket vanskeligere å dukke neste gang menneskerettigheter blir tema.
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.