Fredsbevegelsen kan ikke svare på alt det gale som sies om den eller fredspolitikk, men når kilden er lederen for Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, må vi si ifra om de viktigste feilene og kunnskapshullene.
Tidligere styreleder i Norges Fredsråd, medlem i Norges Fredslag
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.
Uten belegg hevder Peter Frølich at «dialog med en hensynsløs motpart er kun mulig når man er sterk nok.» Han mener formodentlig militært sterk nok, men forskningen gir ikke støtte til dette. I 2011 publiserte statsviterne Erica Chenoweth og Maria Stephan en studie der de hadde analysert over 300 voldelige og ikkevoldelige konflikter fra 1900-tallet – i praksis alle konflikter av et visst omfang i det århundret.
To funn er relevante her: Ikkevoldelig motstand hadde en dobbelt så stor suksessrate som voldelig motstand. Og motpartens hensynsløshet svekket effektiviteten til både ikkevoldelig og voldelig motstand – men den eliminerte ikke ikkevoldens fordel. Med andre ord: Ja, en brutal motpart er vanskeligere å overvinne, men det gjelder uansett virkemiddel. Ikkevold er mer effektivt enn vold også i møte med en hensynsløs motpart.
Videre hevder Frølich at fredspolitikk «forutsetter at Putin deler vår moral og vår rasjonalitet.» Nei, denne forutsetningen er ikke til stede i ikkevoldelig motstand. Ikkevoldelig motstand bygger på det faktum at motstanderens makt er avhengig av en rekke «søyler» eller støttespillere. En ikkevoldskamp vil gå løs på disse søylene systematisk og vedvarende. Det er motstanderens maktsøyler som er relevant, ikke hens moral eller rasjonalitet.
Et siste poeng som Frølich ikke har belegg for å si, er at fredsbevegelsens politikk vil gi «langt høyere risiko for krig på vår egen jord.» Det er feil. Ikkevoldelig motstand fører ikke til krig – i verste fall kan man bli okkupert. Og mot en okkupasjonsmakt er ikkevoldelig motstand et dokumentert effektivt virkemiddel, som Norges egen erfaring fra 1940–45 også viser.
På tross av denne erfaringen, har dessverre all forsvarsrelatert innsats og pengebruk etter 1945 vært militær - ingenting har blitt brukt på ikkevoldsforberedelser. Frølichs alternativ – militær forsvarskrig– er ikke et alternativ til krig på norsk jord. Det er krig på norsk jord. Militære operasjoner foregår på fysiske steder, og i en norsk forsvarskrig vil de stedene være norske byer og tettsteder, norsk infrastruktur og norske sivile. Frølichs tilnærming vil altså risikere å gjøre Norge til en slagmark. Hva er farligst? Etter fredsbevegelsens syn er det slagmarken.
Publisert: 27.06.26 kl. 13:12
3 days ago
7






English (US)