Voldsdømt mann: – Dagen besøksforbudet går ut, er hun død

21 hours ago 7


  • Mona frykter for sitt liv og mener politiet forskjellsbehandler ofre.
  • Mannen som har truet henne er dømt for vold og trusler.
  • Mona har bedt om beskyttelse, men føler ikke hun får den hjelpen hun trenger.
  • Politiet vurderer omvendt voldsalarm, men har ikke innvilget det ennå.

– Jeg er livredd. Jeg tør ikke gå ut alene lenger, sier hun lavmælt.

VG møter Mona hjemme hos henne midt i påskeferien. Leiligheten er det eneste stedet hun føler seg helt trygg, forteller hun. Derfor er hun nesten alltid her:

– Det kjennes tryggest, men jeg blir jo låst til hjemmet og er avhengig av personer rundt meg til å hjelpe meg.

 Hanna EspevikFoto: Hanna Espevik

Mannen hun er redd for, har i ett og et halvt år hatt besøksforbud mot henne. De to har aldri vært kjærester eller venner, men er en del av samme miljø.

  • Av hensyn til situasjonen er Mona delvis anonym.

I høst ble mannen dømt for vold, trusler og hensynsløs adferd mot Mona og tre brudd på besøksforbudet. Han ble også dømt for trusler og drapstrusler mot to andre kvinner. Mannen måtte sone 115 dager i fengsel og betale henne 20.000 kroner i oppreisning.

I april i fjor sa mannen til en politibetjent: «Den dagen besøksforbudet går ut, så er hun død» ifølge dommen.

3. april i år, på langfredag i påsken, skulle besøksforbudet være ferdig.

 Hanna EspevikFoto: Hanna Espevik

Hun gikk inn i påskeuka med en forventning om å bli drept eller hardt skadet, forteller hun til VG.

– Jeg satt her og visste at forbudet gikk ut midt i påskeferien, når politiet har liten bemanning, forteller hun.

Torsdag før påsken spør hun via bistandsadvokaten sin om å få det forlenget. Mona slet med søvn og matlyst, og følte at klokken tikket mot dagen da det skulle gå ut.

Mandagen etter fikk hun vite at politiet hadde besluttet å forlenge det til juni.

Mannens forsvarer, Petter Bonde, sier til VG at mannen i liten grad ønsker å kommentere påstandene:

– Men han vil opplyse om at saken først og fremst handler om en konflikt i et narkotikamiljø.

Mona er åpen på at hun har vært i et miljø med narkotika, og at hun tidligere har blitt dømt for ulovlig oppbevaring av dette og soner med fotlenke.

– Å være kvinne i et slikt miljø er veldig tøft. Derfor er man også mer avhengig av politiet og hjelp for beskyttelse, også for å klare å komme seg ut.

 Hanna EspevikFoto: Hanna Espevik

– Jeg må tigge og be

Mona føler ikke at hun får den hjelpen hun trenger, fra politiet.

– Politiet prioriterer ned oss med mindre ressurser. Det tenker jeg er farlig, for vi vil også slite enda mer med å forsvare oss.

Hun trodde at dommen han fikk i høst skulle hjelpe på situasjonen:

– Da han måtte sitte i fengsel så tenkte jeg at det vil hjelpe, at han ville la meg være i fred.

Siden han slapp ut av fengselet har hun anmeldt flere brudd på besøksforbudet.

– Jeg må tigge og be om et besøksforbud, mens Frognerkvinnen i Høiby-saken får det mot sin vilje? Det er jo absurd?

Mona har selv kjøpt seg selvforsvarsutstyr, som hun alltid går rundt med, også inne i leiligheten.

– Det er kanskje en falsk trygghet, men det er i alle fall en trygghet.

 Hanna EspevikKvinnen har kjøpt seg selvforsvarutstyr selv, et utstyr som både blender, markerer og varsler omgivelsene med ett tastetrykk. Foto: Hanna Espevik

Hun har også søkt om omvendt voldsalarm, sist i april:

– Men politiet svarer bare at de skal «høre med juristen». Det var i januar, og siden har jeg ikke hørt noe.

Etter VG tok kontakt med politiet i forbindelse med saken, fikk hun en voldsalarm av politiet, som er en trygghetsalarm med GPS for offeret. De har også ringt henne og gitt henne svar på at omvendt voldsalarm ikke er innvilget.

 Politiet / PolitietEn omvendt voldsalarm fungerer som en fotlenke som pålegger en voldsutøver å bære en GPS-sporer, slik at politiet kan overvåke deres bevegelser og sikre at de holder seg unna offeret. Foto: Politiet / Politiet

Marie Sverd Tvare, politiadvokat fra Enhet Sentrum, sier til VG:

– Politiet vurderer omvendt voldsalarm fortløpende i alle saker der dette kan være aktuelt i tråd med lovverket og politiets retningslinjer.

De forteller at det i denne saken ikke har vært aktuelt til nå:

– Men det betyr ikke at omvendt voldsalarm ikke kan ilegges på et senere tidspunkt.

Av hensyn til etterforskningen som pågår, ønsker politiet ikke å kommentere saken ytterligere.

– Hvor langt må det gå?

Bakgrunnen for konflikten mellom dem er at kvinnen anmeldte mannen for en alvorlig forbrytelse for to år siden. Saken ble henlagt på bevisets stilling.

I avhør har mannen sagt at Mona har ødelagt livet hans med det han omtaler som falske anklager. Ifølge henne eskalerte alt da:

– Jeg hadde aldri anmeldt hvis jeg visste hva det ville føre til. Jeg gjorde det for å få hjelp, men føler ikke at jeg har fått det fra politiet. Det gjorde bare situasjonen verre.

 Hanna EspevikFoto: Hanna Espevik

I miljøet de er fra, er det å gå til politiet noe som blir sett på som «tysting». Det har gjort situasjonen ekstra vanskelig for Mona, forteller hun:

– Det krevde mye av meg å tørre å anmelde ham. Selv om han ikke ble dømt for dette, var det viktig for meg å anmelde ham.

Mannen ble forkynt det nye besøksforbudet fra politiet i påsken, men har klaget det inn for retten. Det skal behandles innen utgangen av måneden.

– Hvis retten nå kommer frem til at det ikke blir forlenget... Da vet jeg ikke hva jeg gjør. Jeg er ikke trygg.

Dersom retten kommer frem til noe annet enn politiet, kan han miste besøksforbudet mot henne på dagen.

– Han har jo vært voldelig mot meg før. Han er dømt for vold mot meg. Hvor langt må det gå før de griper ordentlig inn?

Mannen er dømt for å ha slått henne i ansiktet. Retten slo fast at slaget var nokså hardt.

 Hanna EspevikFoto: Hanna Espevik

Mona beskriver de siste årene som et mareritt. Saken har preget hele livet hennes, og hun vet ikke hvordan hun skal klare å få det bra igjen.

– Jeg har utviklet kompleks posttraumatisk stresslidelse, og jeg sover bare fire timer hver natt, forteller hun.

Samtidig finner hun styrke i de gode menneskene rundt seg.

Venner tar henne med på turer, følger henne inn og ut av leiligheten, og sørger for at hun aldri trenger å gå alene.

Selv om forlengelsen av besøksforbudet har gitt henne en pause fra den konstante frykten, vet hun at den følelsen fortsatt er skjør.

Med en gang VG går ut døren hennes, høres lyden av at den låses.

Read Entire Article