1 av 4 har ikke god nok kondis til militæret: – Sommerkropp har ikke noe med Forsvaret å gjøre

2 hours ago 2



Den etterlengtede lyden av en fløyte fyller løpebanen. Et flertall av soldater puster tungt i det løpstempoet blir redusert til gange.

Det er tidlig mandag morgen, og Sambandsbataljonen er allerede ute på joggetur.

Det løpes intervaller, med to minutter løping og et minutt gåing innimellom.

Denne mandagen er Thomas Valnes, seksjonssjef i seksjon for menneskelig yteevne i Hæren, til stede på økten. Han liker godt det han ser.

– God kondis er helt avgjørende. Det er det viktigste arbeidskravet for soldater i landmilitære operasjoner.

Sammen med de ansatte, løper også de ferske rekruttene som akkurat har begynt sin førstegangstjeneste.

Av dem som nå kommer inn i militæret, opplever Valnes at flere ikke er godt nok trent.

– Vi ser at ca. 25 prosent av dem som møter til tjeneste i Hæren har for dårlig kondisjon. De 25 prosentene burde forberedt seg annerledes med mer kondisjonstrening.

Han ser i stedet flere rekrutter som har brukt mer tid på treningssenteret, med mål om å bygge muskler.

– Et utseende har ingenting å si i forhold til hvordan den fysiske formen faktisk er. Sommerkropp og utseende har ingenting med Forsvaret å gjøre når det gjelder arbeidskrav.

Trappen til løpebanen på Bardufoss. En gruppe mennesker som går på en bro

Trappen opp til løpebanen på Bardufoss, hvor mange rekruttbein har fått kjørt seg på løpetest.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Ingen forberedelse

Hvordan soldatene forbereder seg til førstegangstjenesten varierer stort.

– Det gikk ikke så bra med løpingen på innrykk synes jeg. Men styrken gikk fint, sier Sigurd Løvbrøtte.

Også medsoldat Sandra Danielsen hadde mest fokus på styrke før hun begynte i tjeneste i fjor.

– Jeg trente veldig mye styrke, men jeg bommet litt på det da, sier hun.

På andre siden står Daniel Lyngstad Nøst. Han har alltid vært mye fysisk aktiv i ulike idretter, som fotball og langrenn.

– Det er noe jeg legger merke til nå, at det hjelper mye å være i god fysisk form. Jeg er glad for at jeg kommer fra det miljøet jeg kommer fra.

Se flere svar fra soldatene om hvordan de forberedte seg til førstegangstjenesten:

  • Daniel Heimvoll. En mann i militæruniform

    Erik Waagbø / NRK

    Daniel Heimvoll

    – Jeg forberedte meg egentlig ingenting. Jeg visste jeg skulle inn i august i fjor og da gikk jeg opp ti kilo på sommeren. To uker før jeg skulle inn, så marsjet jeg litt med sekk og jogget litt.

  • Berentine Mohn. En person i militæruniform

    Erik Waagbø / NRK

    Berentine Lerøy Mohn

    – Da jeg fikk vite at jeg skulle inn i førstegangstjeneste, ble jeg bevisst på at jeg måtte trene og være fysisk forberedt. Da hadde jeg hvertfall to-tre løpeøkter i uken.

  • Sigurd Løvbrøtte. En mann i uniform

    Erik Waagbø / NRK

    Sigurd Løvbrøtte

    – Jeg forberedte meg ikke så mye. Før jeg kom inn løp jeg kanskje tre løpeturer den sommeren. Jeg hadde trent mye styrke gjennom videregående da.

  • Sandra Danielsen

    Erik Waagbø / NRK

    Sandra Danielsen

    – Jeg bommet litt på det. Skulle ønske jeg trente litt mer kondisjon. Man blir jo trent opp i løpet av det året her.

  • Daniel Lyngstad Nøst. En person i militæruniform

    Erik Waagbø / NRK

    Daniel Lyngstad Nøst

    – Jeg gjorde det samme jeg alltid gjorde. Gikk veldig mye på ski, løp, og sånn. Jeg kommer fra en veldig aktiv familie, det føler jeg har hjulpet meg ganske mye.

Enkel trening er ofte best

– Å forberede seg til Forsvaret er alltid lurt.

Det sier Jostein Hallén. Han er professor på Norges idrettshøgskole og jobber på Institutt for fysisk prestasjonsevne.

Han trekker frem, i liket med Valnes, at god kondisjon er en ekstra viktig egenskap.

Jostein Hallén. en mann med briller

Jostein Hallén er professor på Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges idrettshøgskole.

Foto: Norges Idrettshøgskole

– Den aktiviteten man gjør i Forsvaret er mer langvarig og har gjerne ikke så høy intensitet. Da er det viktig å kunne holde det gående.

Hallén påpeker at det ikke trenger å være særlig vanskelig å trene seg opp til det som venter for de ferske rekruttene.

– Det viktigste er å utsette seg for regelmessig fysisk aktivitet, som å løpe eller sykle. Superenkel trening er ofte det beste.

Prioritet i bataljonen

Tilbake til løpebanen.

Sambandsbataljonen starter hver uke med en slik løpetur klokken åtte om morgenen. Der skal alle i bataljonen være med. Ikke engang oberstløytnant og sjefsersjant slipper unna.

– Det er et glimrende tidspunkt å komme i gang med uken på med en frisk fysisk økt, sier oberstløytnant Pål Otterå Larssen

Pål Otterå Larssen. en mann som står utenforDaniel Sørensen. en mann i sportsuniform

Oberstløytnant i Sambandsbataljonen, Pål Otterå Larssen (øverst) og sjefssersjant Daniel Sørensen, er med på løpeturen hver mandag.

Foto: Erik Waagbø/NRK

Sjefsersjant Daniel Sørensen er mannen bak den felles, ukentlige løpeturen. Han mener det er med på å styrke samhold og fellesskap i bataljonen, men Sørensen trekker også frem en helt annen grunn.

– Det er operativ evne. Å ha god kondisjon for de vernepliktige, men også for dem som sitter mer på kontoret. Det er noe vi prioriterer høyt i bataljonen.

Thomas Valnes er svært begeistret for praksisen bataljonen har innført.

– Det er akkurat hva vi ønsker at alle våre bataljoner og avdelinger skal gjøre.

I likhet med Sørensen er Valnes opptatt av dette begrepet: operativ evne.

Fysisk form vil alltid være viktig

Som han sa tidligere, mener Valnes at god kondisjon og fysisk form er viktig for å være en god soldat. Det er kanskje ingen stor overraskelse, men Valnes begrunner det slik:

– Vi snakker om krigens natur og krigens karakter.

Thomas Valnes. en person i kamuflasjeuniform

Thomas Valnes mener god fysisk form er helt avgjørende for å være en dyktig soldat.

Foto: Erik Waagbø / NRK

– Krigens karakter kan endre seg fra krig til krig, men den menneskelige naturen vil alltid være utsatt for de samme klassiske utfordringene som tidligere kriger, hvor fysisk og mental yteevne er helt avgjørende.

Han viser til at ny teknologi vil endre hvordan kriger kjempes på, men at det ikke kan erstatte utfordringene mennesker blir utsatt for. Spesielt for Hæren, som driver sine operasjoner på land, hvor tropper må kunne flytte seg over store avstander.

– Derfor må man ha et minimum av utholdenhet og et minimum av styrke for å være stridsdyktig.

– Enkelte blir overrasket av at de har gjort feil type trening, hvor de har vært for mye på treningsstudio og nedprioritert utholdenhet.

Trener du helst styrke eller kondisjon?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Påvirkning fra sosiale medier

For å komme i god form, må man trene. Men det finnes god og dårlig trening.

En bekymring Valnes har er at flere av rekruttene lener seg på treningsråd fra sosiale medier. Eller, ikke-kunnskapsbaserte, faglige råd, som han kaller det.

Jostein Hallén sier at det kan være både gode og dårlige råd på internett.

– Man må ofte gjøre noe ekstra hvis man skal skille seg ut og få oppmerksomhet ut på sosiale medier. Da kan det være vanskelig å vite hvilke råd som er gode og hvilke som er dårlige.

Professoren har sitt eget råd til dem som skal trene til førstegangstjenesten:

– Råd fra sosiale medier er overflødig.

Valnes ønsker heller at de kommende rekruttene ser mot Hærens egne nettsider.

– Vi ønsker å nå ut med faglig betonte råd for å påvirke mot riktig trening til tjeneste.

Thomas Valnes. en mann i kamuflasjeuniform

Valnes vil at dem som skal inn i Forsvaret heller ser på hvilken trening Hæren anbefaler, enn hva man finner på sosiale medier av treningsråd.

Foto: Erik Waagbø / NRK

Fysiske styrkekrav

Det er mye en soldat skal prestere fysisk. I tillegg til løpetesten på 3000 meter, blir soldatene testet i:

Stillestående støt av medisinball

Lengdehopp fra stillestående posisjon

Disse testene skal gi indikasjoner på hvor eksplosive og sterke soldatene er. Styrke er også viktig siden mange oppgaver i førstegangstjenesten medfører å bære tungt.

Når en soldat skal marsje med 4. linje, er det 50 kilo ekstra å bære på.

For å sjekke kapasiteten en soldat har til å marsje med mye vekt på ryggen, har Forsvaret utviklet en ny test. Der skal soldaten gå i bratt motbakke på en tredemølle, med 25 kilo på ryggen, så lenge de orker.

Sjekk hvordan NRKs Christer Johnsgård klarte seg på den nye testen.

NRKs Christer Johnsgård forsøker å slå soldaten Johannes i Forsvarets nye fysiske test, mølletesten.

Hei!

Takk for at du leste saken!

Om du har noen innspill eller tips om saker angående Forsvaret, send det gjerne til meg. 

Publisert 14.09.2025, kl. 14.52

Read Entire Article