12 partier slåss om politisk innflytelse

Arbeidet med å legge den store regjeringskabalen er for lengst i full gang i Danmark.

Når så mange som 12 partier kom inn i nasjonalforsamlingen, skyldes det den lave danske sperregrensen på bare 2 prosent. Flesteparten av partiene vil få liten innflytelse.

Makten vil fordele seg mellom de middelstore partier. Mette Frederiksen og Lars Løkke Rasmussen vil spille hovedrollene.

Mette Frederiksen og Socialdemokratiet endte med 21,8 prosent av stemmene. Det er det dårligste valget for partiet på over 100 år.

Det var likevel nok til at hun nå er utpekt til å være den som går til kongen for å be om å danne ny regjering.

Men utfallet er usikkert. Her kan det bli den rene folkevandring til og fra kong Frederik. I Danmark snakker man om den første kongerunden, hvilket betyr at det forventes flere.

Samtidig viser valgresultatet at de tradisjonelle blokkene, borgerlig og sentrum-venstre, bare kunne mønstre henholdsvis 77 og 84 folketingsmandater. De kan se langt etter et flertall på 90 mandater.

Lars Løkke Rasmussen og hans sentrum-populistiske Moderaterne, gikk også tilbake ved valget.

Likevel sitter ringreven Løkke Rasmussen igjen med de avgjørende mandatene som kongemaker. Det betyr at han er på vippen og dermed avgjør hvilken partileder som går til kongen og ber om å danne regjering.

Åpen

Den borgerlige opposisjonsleder, Troels Lund Poulsen, appellerte tidlig på valgnatten til Løkke Rasmussen og hans ønske om politisk forandring. Appellen ble møtt av øredøvende stillhet. Det understreket det skuffende resultatet på 10,1 prosent for Venstre, som tilsvarer Høyre i Norge.

I frustrasjon, eller oppgitthet, konstaterte han i sin tale valgkvelden at han nekter å sitte i en ny regjering med Mette Frederiksen. Da vil han heller sitte i opposisjon.

Det samme dilemmaet finnes blant flere andre borgerlige partier som har avvist å samarbeide med Lars Løkke Rasmussen i en ny regjering.

Dansk Folkeparti og Inger Støjbergs Danmarksdemokraterne sier nei. Det borgerlige Liberal Alliance vil ha vanskelig for å samarbeide med centrum-venstre-partiene. Og det system-kritiske Borgernes Parti har liten interesse av å bli med i en kommende regjering av den typen.

Vi venter fortsatt på fintellingen av stemmene. Men så langt viser valgresultatet at ytterpartiene har styrket seg, men ikke nok til å unngå at Mette Frederiksen er på vei mot en ny regjeringsperiode.

De foreløpige mandater presenterer to mulige regjeringsscenarier. Begge gjør Mette Frederiksen til statsminister enda en gang. Denne gangen for sin tredje periode.

Begge mulighetene vil inkludere partiene Socialdemokratiet, Socialistisk Folkeparti, Moderaterne og Radikale Venstre, det siste et sosialt-liberalt parti. Sammen kan disse partiene mønstre 82 mandater.

Her kan man søke politisk oppbakking fra venstrefløyen bestående av Alternativet, det grønne miljøpartiet, og Enhedslisten, et sosialistisk parti på linje med partiet Rødt i Norge.

Lars Løkke Rasmussen har gjennom hele valgkampen argumentert mot å være avhengig av de politiske ytterfløyene. Han vil derfor i dette tilfelle bli nødt til å sluke en kamel og se bort fra sitt ideologiske standpunkt om fortsatt oppgjør med blokk-politikken.

Det andre alternativet er at de fire partiene inviterer Det Konservative Folkeparti inn i varmen. Da kan Løkke Rasmussen sammen med Radikale Venstre og de Konservative presentere en sterk motpol til det meget større Socialdemokratiet og Socialistisk folkeparti. De to siste partiene står for 58 av de 95 mulige mandater i samarbeidet.

Denne siste løsningen vil bli kostbar for Lars Løkke Rasmussen. Etter kritikk fra egne velgere, har Mette Frederiksen gitt røde løfter for velferd. Det vil skape intern ballade i et allerede herjet sosialdemokratisk bakland hvis hun igjen vil neglisjere sine kjernevelgere.

En ting som er veldig tydelig med Lars Løkke Rasmussen, er at han gjennom sitt politiske virke er en pragmatiker. Hans slagord under valgkampen har vært «Det handler om noe, ikke om noen». Men til tross for hans fine slagord, finnes det ikke en mer rutinert hestehandler i dansk politikk.

Hans vurderinger er gjerne basert på hvor han får størst makt og flest politiske goder. Og hvis han følger den logikken, vil han gå etter en regjering basert på venstrefløyen. Da kan han igjen erobre rollen som Utenriksminister og potensiell vise-statsminister.

Men hvis nå ideologien har gjort comeback hos denne rutinerte politikeren, kan han overraske og gå etter en fempartiregjering, der de Konservative er inkludert. Med det alternativet kan han selv få mindre politisk innflytelse og miste ministerposter han selv gjerne vil ha, og det gjør det siste alternativet mindre sannsynlig.

Lars Løkke Rasmussen og Mette Frederiksen vil nok manøvrere seg frem til de viktigste ministerposter også i Danmarks nye regjering.