15 år og fem høyreekstreme drap: – Færre, men verre

De siste 15 årene har det vært over 20 høyreekstreme angrep i Norge. Drapet på Tamima Nibras Juhar etterforskes som mulig terror.

Drapet på Tamima Nibras Juhar etterforskes som mulig terror. Det kan bli det tredje høyreekstreme angrepet i Norge på 15 år som har hatt dødelig utfall. Foto: Jan T. Espedal / Aftenposten

Natt til søndag ble Tamima Nibras Juhar (34) drept på en institusjon hvor hun jobbet på Kampen i Oslo.

Politiet har siktet en 18 år gammel mann for drapet, og han er også siktet for terrorplanlegging. Mannen knytter seg til hendelsen, men nekter straffskyld. I avhør skal mannen ha gitt uttrykk for at drapet er politisk motivert.

Om retten kjenner ham skyldig, kan han bli den tredje mannen som dømmes for høyreekstrem terror i Norge de siste 15 årene.

Ser man på all høyreekstrem vold, er bildet enda større.

I oversikten til Senter for ekstremismeforskning (C-REX) er det 20 tilfeller av høyreekstrem terror og vold i Norge siden 2010.

Og forskerne ser et skifte i den høyreekstreme volden.

Definisjonsspørsmålet

Ifølge C-REXs oversikt har det vært fem tilfeller av høyreekstrem vold hvor minst én ble drept siden 19901990Helgens drap er ikke medregnet.. Siden 2010 har liv gått tapt to ganger, om man ikke regner med helgens drap.

Men drap er ikke et kriterie for at vold skal regnes som terror, mener Tore Bjørgo. Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder C-REX.

Han lister opp tre kriterier for at noe skal kunne kalles terror:

• Det må være potensielt dødelig vold som er politisk motivert
• Hensikt fra gjerningspersonen om å påvirke andre enn de direkte ofrene – blant annet å skape frykt
• At handlingen er planlagt

– Færre, men verre

Bjørgo i C-REX beskriver en endring i mønsteret for høyreekstrem vold de siste tiårene.

– Frem til 2000-tallet var den høyreekstreme volden gruppebasert og tydelig knyttet til fysiske miljøer. Siden har enkeltaktører som tilhører nettbaserte fellesskap, typisk begått volden.

Han trekker særlig frem Anders Behring Breivik og Philip Manshaus som klassiske eksempler. Trenden har professoren også sett internasjonalt.

Bjørgo forklarer at det var flere høyreekstreme volds- og terroraksjoner på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet i Vest-Europa enn det har vært de siste 10–15 årene.

– Men det har også vært flere forsøk på massedrapsaksjoner. På en måte færre, men verre.

Vet at de blir overvåket

18-åringen som er siktet for drapet på Kampen i helgen, har i avhør med politiet fortalt at han hadde til hensikt å skape frykt.

Ønsket om å skape frykt i for eksempel en innvandrerbefolkning oppfyller et vesentlig kriterium for terror, mener Bjørgo.

– Hvis det viser seg at drapet er tydelig politisk og ideologisk motivert, med et element av planlegging bak, nærmer vi oss det som kan være terror, sier professoren.

Dagens høyreekstreme miljø vet at sikkerhetstjenester og politi holder godt øye med dem, sier Bjørgo. Det var ikke tilfellet på 80- og 90-tallet.

Det siste tiåret har sikkerhetstjenesten og politiet hatt høyreekstrem vold og terror som fokusområde. Spesielt etter 22. juli.

– De terroristiske voldsutøverne har beveget seg bort fra de organiserte, fysiske gruppene, over til et stort miljø på nett, sier Bjørgo.

I disse fellesskapene er det flere som er veldig volds- og terrororienterte. Her står såkalt akselerasjonismeakselerasjonismeAkselerasjonisme er en ideologisk teori og praksis som ønsker å fremskynde radikale samfunnsendringer gjennom en ekstremistisk og statsfiendtlig aktivisme. sentralt.

Ensomme ulver

Ekstremismeforskere undersøker for tiden hvordan «the networked loan actor» – «ensomme ulver» på norsk – opererer i høyreekstreme fellesskap på nett.

– Høyreekstreme terrorister henviser til ideer og tidligere gjerningsmenn, forteller Bjørgo og trekker frem angrepet i Christchurch på New Zealand.

Gjerningsmannen Brenton Tarrant refererte til 22. juli-terroristen i sitt manifest.

Dette skiller dem fra radikale islamistiske miljøer hvor man ofte er direkte involvert i fysiske miljøer.

Islamistisk terror er mer dødelig

Likevel er det de islamistiske terroraksjonene som har vært mest dødelige.

25. juni 2022 drepte den radikale islamisten Zaniar Matapour to personer i Oslo. Angrepet var rettet mot den årlige pridefeiringen.

Terrorbestemmelsen har også blitt brukt på dommer som gjelder fremmedkrigere, sier Bjørgo.

Men også her oppstår det problematikk rundt definisjon. Mye av den høyreekstreme, dødelige volden har havnet innenfor hatkriminalitet – ikke terrorbestemmelser, sier han.

– PST og politiet anser trusler fra islamistiske terrororganisasjoner for å være større enn den høyreekstreme. Krigen i Gaza og uroligheten i Midtøsten har vært en viktig årsak til dette, sier forskeren.

– Jeg forstår vurderingen, men vi har gang på gang sett at disse høyreekstreme terroraksjonene kommer når man minst venter det, avslutter han.