220 barn blir hjemløse, mens luksusleiligheter blir solgt for titalls millioner

GJESTEKOMMENTAR: I fjor mottok 556 personer i Stavanger og Sandnes kommunal krisehjelp for å ha et sted å sove om natten. Samme år ble enda en luksusleilighet solgt for nær 49 millioner kroner. Er vi blitt likegyldige til forskjells-gapet i Stavanger-regionen?

Forskjells-regionen Stavanger: 220 barn blir hjemløse, 91 familier står uten bolig, luksusleiligheter blir solgt fra 20 til nær 49 millioner kroner. Foto: K2 / K2

Fattigdom øker risikoen for å bli hjemløs ved samlivsbrudd, oppsigelse av leieforhold, sykdom og ulykker. Absolutt fattigdom er å ikke være i stand til å dekke primærbehov som mat, klær og bolig. Behovet for akutthjelp til et sted å sove er altså et symptom på slik fattigdom.

I løpet av fjoråret fikk 91 personer med forsørgeransvar for barn i Stavanger og Sandnes hjelp til å skaffe seg nød-losji. I de to kommunene opplevde til sammen 220 barn og unge under 18 år å bli hjemløse. Det viser tall som Nav-kontorene hentet ut da jeg ba om en oversikt over familier med barn som bodde midlertidig i løpet av fjoråret. I Stavanger viser statistikken at 150 barn og unge ble husløse i fjor, mot 138 i 2024. Økningen skyldes i hovedsak at det har vært flere store barnefamilier med behov for nødhjelpen. I begge kommunene har det totale antallet personer som mottok bistand til midlertidig husvære gått ned, fra i alt 661 i 2024.

Dårlig stilt i oljebyen

«Om folk visste hvor dårlig stilt det er for disse familiene i oljebyen Stavanger, ville de blitt sjokkert. Det gjør vondt å se en høygravid kvinne sitte på gulvet og vrenge opp håndkle i en bøtte fordi det lekker fra taket.»
Det sa koordinator Silje Sivertsen i Frelsesarmeens seksjon for oppvekst da Aftenbladet i januar besøkte en kvinne som var gravid i åttende måned og levde med familien i en midlertidig bolig i Hillevåg.

«Dryppene fra taket var uutholdelige. Jeg måtte ut. Vekk. Vi lå våkne flere netter,» forklarte kvinnen. I stua sto en sofa og en seng. Her sov et av barna. De fire andre delte på senger i to soverom. Boligen var uten ventilasjon. Siden har barnefamilien fått ny midlertidig bolig, den femte på tre år. De gjør hva de kan for å komme seg inn på boligmarkedet.

Inntektsgap

Familien som bodde på vent i Hillevåg er ikke den eneste som har opplevd kummerlige forhold som følge av hjemløshet. De som er dårligst økonomisk stilt, vil være henvist til de rimeligste og dårligste boligene. Ifølge kommunens siste oversikt over folkehelsa, er Stavanger byen etter Oslo med de største inntektsforskjellene. Medianinntekten er høy. De 12 siste månedene har boligprisene i Stavanger gått opp med 10,6 prosent. På lederplass skriver Aftenbladet at vi har en boligkrise, og at det er større klasseforskjeller i landet enn vi liker å snakke om. Jeg har ingenting imot å påpeke at det i oljebyen selges stadig flere boliger over 10 millioner kroner (Finansavisen 2024), og at det blir bygget og solgt leiligheter nær 49 millioner kroner på luksusleilighetsmarkedet.

Hytte i byen

Antallet nye luksusboliger er tilsvarende et symptom på hvor grenseløs rikdommen er i Stavanger-regionen. I fjor var det eiendomsinvestor Svein Kåre Edland og ektefellen Mariann Størksen som satte prisrekord da de ga 48,975 millioner kroner for å slå sammen to toppleiligheter i prestisjebygget Bykronen. Ifølge Aftenbladets økonomistudio kjøpte entreprenør Olav Stangeland og kona Torbjørg også leilighet i Bykronen, til 20 millioner, for å ha den som hytte i byen. For fem år siden var byens dyreste leilighet i Consulens Brygge i Hillevåg, med en pris på 40 millioner kroner. I den samme bydelen – det samme året – bodde over 3 av 10 barn i familier med lavinntekt (32,6 prosent) i Kvalaberg levekårssone, viser Stavangerstatistikken.

Blinde

Ett av ti barn lever i fattigdom i Stavanger. Bare Oslo har høyere andel. I enkelte soner er andelen fire av ti barn. Flere steder har fattigdommen bitt seg fast; fordi de samme bydelssonene har hatt negativ utvikling. Både nøden og forskjells-gapet må få konstant oppmerksomhet fra politikerne. Konsekvenser av fattigdommen og rikdommen må alltid være i medias søkelys. Det er også nødvendig å bli minnet om effektene av de sosiale og økonomiske ulikhetene. Selv om det kan synes perifert å sette utslag av absolutt fattigdom opp mot privilegier og ekstrem rikdom, er det mer skadelig å være blinde for det.