24 loppemarkeder i helgen. Slik finner du gull i gråstein

Anna Almquist har drevet med kjøp og salg av brukte ting i 40 år. Hun får hetten av å tenke på Oslos loppemarkeder.

Anna Almquist i en bruktfunn-sofa i butikken sin Retroalm. Foto: Privat

Se liste over helgens loppemarkeder lenger ned i saken.

Denne helgen er vårens store loppehelg i Oslo. Hele 24 loppemarkeder skal arrangeres – og flere av de mest populære.

Anna Almquist har jaktet på bruktfunn i 40 år og driver nå sin egen bruktbutikk kalt Retroalm på Kolbotn. Hun sier at mange flere har fått øynene opp for å kjøpe ting brukt, særlig etter pandemien.

– En loppis er ikke det en loppis var for fem år siden, eller tre år siden. Pandemien gjorde at mange hadde tid til å sitte på hjemmekontor og surfe og Tise og holde på. Folk har lært seg mye mer hva som finnes på bruktmarkedet og verdien. Det har gjort at det er blitt vanskeligere å handle. Det er mye mer rift om tingene.

Hun får litt hetten av tanken på loppemarked i Oslo.

– Det er helt Texas. Folk slåss jo nesten om tingene. Folk går helt amok og kjøper masse greier de ikke trenger.

Almquist i en annen bruktfunn-sofa i butikken sin. Foto: Privat

Hun mener de største bomkjøpene folk gjør, er ting folk egentlig ikke har bruk for.

– Det er ikke bærekraftig. Trenger du bestikk, ser du etter bestikk. Du kommer ikke ut med tre lampeskjermer og et teppe du skal rense fordi det lukter kjeller.

– Ikke dra med deg ting du tenker du skal reparere, for det blir ikke gjort, anbefaler hun.

De beste kuppene

Hun mener de beste loppemarkedene i Oslo er på Oslo vest.

– Der kommer loppene fra folk med penger som har kjøpt ting av kvalitet. Sagene, Torshov, Bislett, St. hanshaugen og Tåsen er populære steder.

Når man går på loppemarked, anbefaler hun å tenke på det som en oppdagelsesferd.

– Se på former og kvalitet.

Fra loppemarked på Lilleaker skole i mai 2023. I helgen er det nye muligheter her. Foto: Stein J. Bjørge / Aftenposten

Det er mange gode kupp å gjøre hvis man vet hva man skal se etter. Almkvist trekker blant annet frem Ikea-møbler fra 50–70-tallet.

– Gammelt Ikea er superhot. Det er interessant å se etter. Da Ikea kom med sin første katalog på 50-tallet var det møbler av svensk til, svensk stål og svensk tre. Det var høy kvalitet og veldig fine former på spesielt 70-tallet.

– Kunst er et spennende segment også. Der kan folk finne mye bra, men man må bruke tid.

Anna Almquist har også fylt sitt eget hjem med mange bruktfunn. Skiltet i gangen liker hun godt, fordi det er litt mot strømmen og en motvekt til det perfekte liv. Bildet ble tatt i forbindelse med en reportasje hjemme hos henne i 2022. Foto: Karen Gjermundrød

Kjøpe mindre, men bedre

Selv om Almquist driver sin egen bruktbutikk, er det ikke motivert av økonomi.

– Da kunne man aldri jobbet med dette.

Hun har likevel gjort mange gode kjøp av ting, som hun har solgt videre med gevinst. Den største gevinsten hun har fått, var for en sofa.

– Jeg kjøpte sofaen for 4000 kroner og solgte den videre for 45.000, men det er jo også inkludert moms.

Hennes filosofi er at vi må kjøpe mindre, men bedre.

– Om vi hadde sluttet å kjøpe så mye skit som vi ikke bruker, tror jeg ikke det hadde blitt produsert så mye skit heller. Det blir som at man sier man ikke leser Se og Hør. Men hvis ingen hadde lest det, hadde det ikke fantes.