750.000 «zombie-laks» ventes til denne elven. Fant tyske granater ved fellen som skal stoppe dem.

Denne fiskefellen må fungere for å hindre en gigantisk invasjon av pukkellaks i det som lenge var Norges viktigste laksevassdrag.

Slik ser pukkellaksfellen i Tana ut. Den kom i drift på lørdag, 11 dager på overtid. Fellen dekker hele elvens bredde på cirka 400 meter, cirka 3,8 kilometer nedenfor Tana bru. Foto: Joachim Henriksen

I 2023 var laksefellen i Tanavassdraget en stor fadese. Dronebilder viste hvordan store mengder pukkellaks, som egentlig hører hjemme i Stillehavet, svømte gjennom og under ledegjerdet. Det ble etter hvert «trafikkork» med pukkellaks og lokal atlanterhavslaks under fellen. Til slutt valgte man å åpne fellen i lange perioder.

Norske og finske forskere har anslått at cirka 200.000 av den uønskede laksetypen fikk gyte i Tana. Ingen andre steder i Norge fikk pukkellaksen så fritt spillerom.

Fellen fanget kun 7666 pukkellaks, eller såkalt «zombie-laks»«zombie-laks»Pukkellaksen kalles også «zombie-laks» fordi den etter å ha formert seg, går gradvis i oppløsning og svømmer rundt med soppbefengte sår og avstumpede haler til de dør – alle som en., den sommeren.

I år har Miljødirektoratet satt av 20 millioner kroner til en helt ny felle. 21 personer er ansatt for å drifte den.

Invasjonen skjer nå i økende grad hvert andre år. Slik så det ut på bunnen av Tanaelva sommeren 2021:

Kan komme opp mot 3 millioner

5. juli var den endelig på plass. Fellen er cirka 400 meter bred og dekker hele elven.

– Det er ekstremt viktig for den norske villaksen at årets felle fungerer, og at den klarer å stoppe de enorme mengdene av pukkellaks som er på vei. Hvis ikke risikerer vi igjen at Tana blir Norges største gytereservoar for den fremmede arten, sier forsker Rune Muladal i Naturtjenester i Nord.

I andre, mindre elver i Finnmark og Troms har bekjempelsen av pukkellaksen vært langt mer vellykket, med opp imot 100 prosent uttak av arten. Hvis fellen i Tana igjen feiler, vil det kunne smitte tilbake på andre elver.

Muladal har tidligere anslått at mellom 1,5 og 3 millioner pukkellaks vil komme til norske elver denne sommeren. 750.000 av disse spår han vil svømme oppover Tanavassdraget.

– Det blir trangt om plassen og kul på elven om dette skjer. Jeg håper virkelig jeg tar feil, men estimatene stemmer godt med det innsiget vi nå ser i fjorder i Troms og Finnmark, sier Muladal.

Estimatet hans tilsvarer 1500 tonn pukkellaks, dersom man tar utgangspunkt i en snittvekt på to kilo.

I løpet av august gyter pukkellaksene. Så dør de.

I rekordårene 2000 og 2001 ble det til sammenligning fanget rundt 250 tonn atlantisk laks i pr. sesong det norsk-finske elvesystemet.

De siste årene har Tana vært en skygge av seg selv, med under 20.000 lokale oppgangslaks. Fisket har vært stengt siden 2021 av hensyn til de lave bestandene.

Lokale myndigheter frykter massiv forurensing hvis hundrevis av tonn med pukkellaks blir liggende og råtne etter gyting.

– Oppgangen er så langt litt lavere i Finnmark enn for to år siden, men det kan skyldes høy vannstand og lavere vanntemperatur. De neste ukene blir kritisk. Da vil vi for alvor se hvordan årets innsig blir, sier Muladal.

Dette er anlegget der innfanget fisk blir fraktet for sortering. Pukkellaksen avlives på stedet. Andre fisketyper slippes oppover elven. Foto: Roar Sandodden, Veterinærinstituttet

Sen vår og høyere vannstand enn det som er normalt, var årsaken til at årets felle i Tana kom sent i gang.

Dykker fant granater

I helgen dukket det opp enda et problem av den mer uventede sorten: Det som ser ut som tre tyske bombekastergranater ligger på elvebunnen nær noen av stengene som utgjør sperren for laksen.

Søndag stoppet alt arbeidet opp. Forsvaret ble kontaktet, og de fikk oversendt bilder av sprenglegemene fra 2. verdenskrig. Mandag kveld opplyses det at arbeidet med fellen er gjenopptatt.

– Vi har nå noen restriksjoner rundt stedet der granatene ligger. Det betyr at vi ikke kan inspisere hele sperregjerdet med snorkel, slik vi hadde planlagt. Vi må også være forsiktig når vi passerer dette området, sier seniorforsker Roar Sandodden i Veterinærinstituttet.

Han leder arbeidet med å få fellen til å lykkes.

– Vi har vært plaget med høyt vann, og det har vært en del tekniske tilpasninger av sperrene og løsningene vi har for å fange og sortere fisken, forklarer han.

I midten ses katamaranflåten som henter burene med innfanget fisk. Fellen dekker hele elvens bredde. Foto: Roar Sandodden, Veterinærinstituttet

Kan fange 8000 laks i slengen

Teamet har kapasitet til å samle opp cirka 8000 laks i slengen, opplyser Sandodden.

En liten katamaran brukes til å frakte burene med de innfangede laksene nærmere land. Der blir de manuelt håndtert og sortert etter type på en flåte.

All pukkellaks blir avlivet. Villaks slippes videre til gytekulpene oppover elvene.

Tidlig mandag kveld rapporterte Sandodden om 64 avlivede pukkellaks. 12 villaks var hjulpet opp elven.

Ifølge lakseforskeren Panu Orell fra det finske forskningsinstituttet Luke viser sonartellinger og studier av videoer ved Polmak at rundt 10.000 pukkellaks har svømt forbi så langt i sommer. For to år siden passerte 180.000 gjennom hele sesongen.

Tellestedet ligger 55 kilometer opp i elvesystemet.

Finsk forsker: Bekymret for villaksens gytevandring

– Vi håper virkelig at den norske fellen fungerer, men vi ser at det er en god del logistikk og teknikk som må klaffe om dette skal være effektivt. En slik felle er aldri blitt prøvet ut før. Det er sentralt at det blir forsket på og dokumentert at dette fungerer, sier han.

Orell er bekymret for at det kan oppstå stress og skader på den atlantisk villaksen under fanging og utsortering. Og at fellen kan hindre den naturlige gytevandringen til laksen som hører hjemme vassdraget.

– Vi er bekymret for at det blir mye manuell håndtering. Og vi vet lite hva som skjer under fellen, og om laksen blir påført skader der, sier han.