9 av 10 frykter falsk informasjon før valget

Mens en ny KI-lov er ute til høring har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fått gjort en spørreundersøkelse med 1000 personer.

Den viser at vi både frykter falsk info og at tech-gigantene skal påvirke årets stortingsvalg.

– Folk frykter for å bli påvirket av falsk informasjon. Det må vi ta på alvor, sier direktør i Nkom John-Eivind Velure.

Menn frykter mest

Undersøkelsen avdekker at:

• Ni av ti nordmenn (91 prosent) er bekymret for at kunstig intelligens (KI) og tjenester som Copilot, ChatGPT og Gemini kan bidra til falsk informasjon.

• 2 av 3 nordmenn (66 prosent) er bekymret for at selskaper som Facebook, YouTube eller Google skal påvirke årets stortingsvalg.

• Menn over 55 år og de med lengst utdannelse er mest bekymret.

– Vi avdekker nå at folk er bekymret fordi de mottar veldig mye informasjon, og vet ikke om de kan stole på alt man utsettes for til enhver tid, sier Velure.

Han sier det norske valgsystemet er solid, men er avhengig av tillit mellom befolkning og det offentlige.

Ikke overrasket

– Dette er ikke overraskende. Det har skjedd en stor endring i den offentlige debatten de siste tre-fire årene, med ChatGPT og snakk om algoritmer, bigtech og skjermtid.

Det sier Gaute Kokkvoll i Factiverse, som jobber med løsninger for automatisert faktasjekk av innhold på nett.

Han mener «frykt» for desinformasjon burde byttes med bevissthet.

– Frykt er kanskje for sterkt ord. Påvirkning møter vi over alt. Og vi skal være klar over at interessene til oss forbrukere ikke står i første rekke når bigtech-selskapene utvikler sine tjenester, sier Kokkvoll

Men hvordan holde balansen når man står til livet i en strøm av fakta og visvas?

Kokkvoll gir tre tips.

• Lytt til magefølelsen. Virker noe for godt - eller spesielt - til å være sant, så ta en pause og tenk etter.
• Blir du veldig engasjert eller sint av noe i sosiale medier? Kan du sjekke flere kilder, er det rapportert av andre, etablerte medier?
• Husk at din feed i sosiale medier er personalisert. Dine venner ser ikke det samme. Strømmen er designet for å engasjere nettopp deg og du får ikke alle andre viklinger på samme sak.

– Bekymret, ja

På en tilhørerbenk under Arendalsuka sitter Jonas Lefebure og Kine Bølerengen.

Tema på scenen er digitaliseringen av Norge.

– Ja, jeg er bekymret for falsk informasjon, sier Lefebure.

Han sikter spesielt til sosiale medier og deling av innhold.

– Jeg ser hvor enkelt det skjer at desinformasjon går rundt blant familie og venner. Alt mulig innhold, fra en lokal mediesak som er KI-produsert til historiske fakta som er feil, sier Lefebure.

Bølerengen kan savne en balansert debatt om truslene fra KI - og alle fordelene med teknologien.

– Jeg pleier å sjekke godt hvor informasjonen kommer ifra. Men jeg har flere døtre hjemme og er opptatt av at de skal ha fokus på dette. Man må kjenne til risikoen og hvordan KI oppfører seg, sier hun.

Nye regler kommer

Nkom har fått hovedansvar for digitale tjenester og kunstig intelligens og er i gang med å ta rollen som øverste myndighet.

– Vi jobber med å bygge oss opp med kompetanse og virkemidler. Dermed kan vi hjelpe folk og påse at de store selskapene tar sitt ansvar og rydder opp i innholdet på deres plattformer, sier Nkom-sjefen.

– Kan lover og regler rydde opp i falsk informasjon på nett?

– Ja, delvis. Vi har nytt regelverk på digitale tjenester og kunstig intelligens ute på høring. Lovverket er på plass i 2026. Men det er ikke nok.

Velure sier den enkelte må ta ansvar:

– Hver enkelt av oss må spørre «Kan det jeg leste nå være riktig»? Er denne kilden troverdig?

Neste år kommer den norske KI-loven, som skal sørge for at KI utvikles og brukes trygt, etisk og med respekt for grunnleggende rettigheter.

I tillegg innføres regelverk basert på EUs Digital Services Act (DSA), som setter krav til kontroll, risiko og moderering hos nettplattformer.