Å bruke flyslipp av nødhjelp til Gaza er som å vanne en åker med teskje

I Gaza dør barn av sult mens verden ser på. I juli 2025 var det 63 underernæringsrelaterte dødsfall i Gaza – 24 av dem var barn under fem år. I stedet for å åpne grensene for livsviktig hjelp, velger man å slippe matpakker fra fly.  Å gjøre sånt mens grensene holdes stengt, er som å kaste plaster på et åpent sår. Dette er ikke hjelp. Dette er ydmykelse av et folk som allerede lider under en total blokade.

Flyslipp til Gaza dreper mer enn de redder

Flyslipp av nødhjelp høres kanskje ut som en god idé, men realiteten er brutal. I slutten av juli ble minst 11 palestinere skadet da israelske hjelpepaller traff telt der fordrevne familier bodde. Dette er ikke et uhell – det er en forutsigbar konsekvens av en metode som aldri burde brukes i tettbebygde områder.

Som en ekspert i humanitærelogistikk, mener jeg at effektive flyslipp av nødhjelp krever tre ting: et sikkert slippområde, utdannede folk på bakken som kan ta imot og håndtere leveransene, og profesjonelle som kan organisere rettferdig fordeling. Uten dette blir flyslipp dødsfeller. Og selv med alt på plass, når hjelpen kun de sterkeste og raskeste – ikke de syke barna som trenger det mest.

En lastebil overgår hundre fly

Jeg mener også at luftslipp kan ha sin plass i spesifikke nødsituasjoner – for å levere telekommunikasjonsutstyr for å gjenopprette kontakt, eller for å få livsviktige medisiner til et bestemt behandlingssted. Men som hovedstrategi for å mate over to millioner mennesker?

Tallene taler sitt tydelige språk. Det første israelske luftslippet inneholdt syv paller med mel, sukker og hermetikk – mindre enn det en enkelt lastebil kan frakte. I følge Norges flyktninghjelp trenger Gaza over 62.000 tonn mat i måneden for å dekke grunnleggende behov. Det tilsvarer rundt 120 lastebiler hver dag.

Til sammenligning kan ett C-130 transportfly frakte rundt 14 tonn hjelp per tur, mens enkelte lastebiler kan frakte over 25 tonn. En enkelt lastebil er altså mer effektiv enn et militært transportfly – og koster en brøkdel.

Gaza er ikke isolert – det er bevisst blokkert.

Her ligger kjernen i problemet. Flyslipp brukes normalt bare i områder som er helt utilgjengelige – øde øyer, naturkatastrofer, brennende skoger, eller isolerte fjellområder. Gaza er ikke utilgjengelig. Gaza har veier, havner og grenseoverganger. Problemet er at disse er stengt eller sterkt begrenset av Israel. Å bruke flyslipp av nødhjelp til Gaza er som å vanne en åker med teskje når man har en vannslange tilgjengelig.

Løsningen er ikke mer kompliserte luftakrobatstykker, men enkle politiske beslutninger. Gaza trenger åpne grenseoverganger, hundrevis av lastebiler daglig, og en slutt på blokaden som sulter befolkningen.