Å kutte i busstilbudet på Dale er ingen liten ting

Hvorfor varslet ikke Kolumbus selv innbyggere på Dale om de dramatiske rutekuttene for buss nummer 29? Foto: Privat

DEBATT: Da jeg kom hjem fra en helg i Oslo, lå det flere meldinger fra bekymrede naboer på Dale og ventet. Plakater om rutekutt for buss nummer 29 var hengt opp i nabolaget – ikke fra Kolumbus, men fra noen som så seg nødt til å varsle selv.

Kolumbus vet at dette ikke er noen liten endring, men et dramatisk inngrep i hverdagen for mange. Likevel har de ikke klart å informere passasjerene sine godt nok. De fleste av mine naboer ble først klar over kuttene da plakatene dukket opp på busstoppet denne helgen.

Altfor dårlig kommunikasjon

Mange av dem kan verken lese eller snakke norsk, og følger ikke lokale nyheter – noen følger fortsatt med på nyheter fra hjemlandet sitt. Buss 29 er kanskje ikke den mest brukte linjen i Sandnes, men for dem som tar den, finnes det ingen alternativ. Mange på Dale er helt avhengige av denne bussen for å komme seg til jobb, skole og helsetjenester.

Flere har bosatt seg her fordi leieprisene er lavere enn i resten av kommunen. Flyktninger fra Ukraina og andre innvandrere har funnet et hjem her uten kommunal hjelp – men uten bussforbindelsen til Sandnes sentrum blir hverdagen brått mye mindre fri. Derfor er det sterkt kritikkverdig at Kolumbus ikke har informert bedre om de drastiske endringene som nå kommer.

Kolumbus vet at mange av passasjerene ikke kan lese norsk – noen heller ikke engelsk. Da må informasjon tilpasses virkeligheten, ikke systemet. Når endringer får slike konsekvenser for folks liv, bør kommunikasjon være en del av samfunnsoppdraget – ikke et tillegg.

Hva hjalp det å ta bussen?

Jeg har forståelse for at Kolumbus står i en krevende økonomisk situasjon. Dette er ikke deres feil alene. Kollektivselskapene over hele landet rammes nå av manglende statlig vilje til å prioritere kollektivtrafikken. Staten overlater stadig mer av regningen til fylkeskommunene – og det går til slutt ut over dem som har minst handlingsrom i hverdagen. Men Kolumbus må ikke glemme hvorfor de finnes: for å sikre at folk kan leve gode liv, delta i samfunnet og komme seg til jobb og skole – også uten bil.

Det er et samfunnsansvar som strekker seg lengre enn budsjettrammene. Når vi snakker om grønn omstilling og sosial bærekraft, må vi også tørre å snakke om rettferdighet. En rute som for noen er «lite brukt», kan for andre være livsnødvendig. Og jeg må innrømme – det svir ekstra når jeg, som lokalpolitiker, i alle år har oppfordret folk til å ta mer buss. Nå står de igjen og spør: hva hjalp det egentlig?