Å nei, å nei! Ble ikke den hvite mann hedret på en stor hvit vegg denne gangen?

DEBATT: Det må være sårt for mennesker i byen vår som ikke er hvite å se hvor opprørte hvite folk blir av å se brune pigmenter malt på en høyblokk.

«Bildet blir det jeg selv legger i det,» skriver Siri Borge. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Vi har fått et nytt tilskudd av gatekunst i en by som allerede har utrolig mye gatekunst, og da jeg så de første bildene må jeg innrømme at det var alt jeg bet meg merke i i forbifarten.

Men Stavanger er en gatekunstelskende by med umettelig appetitt på denne kunstformen – og da hører den hjemme her.

Et forsvar

I lys av debatten i kommentarfelt på internettet føler jeg for å forsvare kunstneren som har utsmykket Marieros høyblokk, og de som i debatten blir utsatt for rasisme. For når den først er der, så er jeg glad for at det ikke er nok en naken kvinne som skal beglos, eller nok en hvit mann som skal hedres. Det er et slags fargerikt øyeblikksbilde av en gruppe mennesker som beveger seg mot noe. Er det en kø? En samling? Eller kanskje et marked? Er det i Stavanger, eller i et annet land?

Bildet blir det jeg selv legger i det, basert på mine referanser, bakgrunn og personlighet. Slik sett har verket avslørt rasistiske holdninger, fremmedfrykt og muligens sjalusi hos flere siddiser som ikke tåler at det ikke er en gjeng hvite menn på veggen, men mennesker av en annen etnisk bakgrunn enn seg selv.

Kunst brukes blant annet som et verktøy for å se hvordan folk har levd i forskjellige samfunn i løpet av historien, og vår kommune består nemlig ikke bare av hvite menn, men er en smeltedigel av mennesker med alle slags bakgrunner.

Tilhørighet

Hva gjør disse holdningene med samfunnet vårt? Integrering starter med inkludering, og å oppleve en utsmykking som favner mer enn bare den hvite majoriteten kan skape tilhørighet. Kunst er også identitetsskapende.
Det er kanskje derfor så mange blir så krenka når de ikke umiddelbart kjenner seg igjen?

I Stavanger kommunes skulptursamling i det offentlige rom finner man 193 skulpturer, som blant annet består av 19 dyr, hvorav 4 fjærkre, 31 av menn som har levd, og kun 2 av kvinner som har levd. Kvinner vises for det meste som generelle og anonyme, som «Kånå på torget» og «5 øre timen». De får sjeldent gater, lekeplasser eller fløyer kalt opp etter seg, eller bøker skrevet om seg, og skrives slik ut av historien.

Det aner meg at folka som blir sure når jeg påpeker denne åpenbare forskjellsbehandlingen, er mange av de samme folka som blir sure fordi det ikke er hvite folk på høyblokka i Mariero.

De allergiske

Jeg tror absolutt ikke at disse holdningene representerer majoriteten av innbyggerne i vår kommune. Men i overkant mange av oss fremstår som allergiske mot impulser og inntrykk som ikke er født av hvite, norske menn. For de to gangene man har tatt litt karri i denne fiskebollegryta som utgjør Stavanger kommunes offentlige rom de siste månedene, så blir folk veldig stressa. Ref. lamassuen på domkirkeplassen.

Så la meg snakke direkte til de dette gjelder:
Tror du, at bare fordi du er hvit, så er det din fødselsrett å bli reflektert i hver eneste dekorasjon eller kunstverk i byen? Holder det ikke at du ser det hvite, solbrente fjeset ditt i speilet på badet, i refleksjoner i vinduet, speila i naboens ansikt, i køen på butikken, på jobben din og i 99,99 prosent av all kunst i byen?

Jada, majoriteten av innbyggerne i Stavanger er hvite, det er bare en liten prosent som har en annen farge, men det skulle da bare mangle at ikke også disse skal se seg selv i vårt delte offentlige rom. Hvis kunst skal reflektere samtiden så må også minoriteter bli avbildet. Noe annet er å skrive om historien.

Sårt

Det må være sårt for mennesker i byen vår som ikke er hvite å se hvor opprørte hvite folk blir av å se brune pigmenter malt på en høyblokk. Ikke bare er deres tilstedeværelse i vår by uakseptabelt, men selve ideen om dem, en visuell gjengivelse av dem på en vegg, er til og med for meget for de mest sensitive av oss.

Spesielt sårt må det være for de med barn som vokser opp i dette samfunnet, omgitt av rasisme som ikke engang er forsøkt tilslørt i offentlige kommentarfelt på sosiale medier av voksne mennesker.
Takk til kunstneren Fred Battle for å bruke sin plattform til å male helt vanlige folk som eksisterer i vårt samfunn, og takk til de i Marieroblokka som står opp mot rasisme. Bra jobba.