«Å oppleve å bli sett på som vanskelig eller motvillig når en stiller kritiske spørsmål, er alvorlige steg i feil retning på veien mot måloppnåelse»

Oppdatert:24 minutter siden

Leserinnlegget nedenfor ble sendt til Lister24, 16. oktober (før endringen av kommunalsjef), men har av redaksjonelle årsaker ikke blitt lagt ut før nå.

Vi er alle kjent med mangelen på helsepersonell og behovet for omstilling og endring for å møte utfordringene i helsevesenet. Og det er kanskje vi som jobber tettest på pasienter og pårørende som kjenner det mest?

Det handler ikke om at ansatte ikke har endringsvilje eller endringskapasitet. Det handler om at ansatte må inkluderes og involveres i omstillingsprosesser, ikke bare i teorien, men også i praksis. Å være med på møter der en kun blir informert om endringer som kommer og der alt er forhåndsbestemt, er ikke det samme som å involvere. Det er og blir et informasjonsmøte.

All endringsledelse fremhever involvering og medbestemmelse som viktigste kriterier for å få de ansatte med på laget. For å gi dem eierskap til og trygge dem i endringsprosessen. For å motivere dem og fremme endringsvilje og endringsmulighet og dermed øke sjansen for å lykkes.

Å oppleve å bli sett på som vanskelig eller motvillig når en stiller kritiske spørsmål, er alvorlige steg i feil retning på veien mot måloppnåelse. Det reduserer samtidig muligheten til å finne bedre og mer effektive løsninger, til det beste for alle parter- både ledelse, ansatte og pasienter. Det er ved å stille kritiske spørsmål og samarbeide at utvikling og gode ideer får blomstre!

Den betente saken om omstilling av natt-tjenesten er ikke unik. Det er en framgangsmåte og en kultur som har fått regjere over flere år, under nåværende øverste ledelse: Ansatte som stadig sier fra uten å bli hørt (det være seg bemanning, kvalifisert kompetanse eller pasientsikkerhet). Ansatte som opplever å bli møtt med negative reaksjoner for å si ifra eller si imot og ansatte som ikke tør å si ifra. Det omhandler ikke bare ett arbeidssted eller én gruppe ansatte. Det har rammet og rammer ansatte på flere ulike arbeidssteder i kommunen. Den såkalte fryktkulturen er også flere ganger nevnt i lokalmediene.

Vi mener det er en hån mot de ansatte som har opplevd dette, å nærmest avfeie det hele med at ikke alle er like gode på endringer og at uenigheter er naturlig. Det nytter ikke å rekruttere nye sykepleiere eller vernepleiere før man løser problemene med å beholde. Bare se til fastlegesaken … Det er som å sette plaster på en akutt blødning. Og nå blør Farsund kommune sykepleiere – til andre steder, til andre jobber bort fra helse, til sykemeldinger og utbrenthet.

Vårt største ønske er at Farsund kommune skal bli en attraktiv arbeidsplass med gode arbeidsforhold, og at det skal være trygt og godt å bli syk og gammel her. Det er fint at Farsund kommune er flinke på teknologi og kunstig intelligens, men hvis de ansatte fortsetter å bli møtt på denne måten, kan dyre vikarbyrå og teknologi snart være alt kommunen sitter igjen med …

Vi ønsker å rette en takk til de politikerne, med Toni Helvig i spissen, som retter søkelyset mot disse alvorlige utfordringene.

Anne Hauge

Linn Omland

Wenche Lyngsvåg

Lene Rasmussen

Kristin Oftebro

Beate Kleppe

Ellen Marit Jansen

Linda Tønnessen

Anna Erika Jacobsen

Kristine Gletne

Nanda Bak

Ernest Tønnessen

Gunnvor Syvertsen

Torunn Mikalsen

Anne Berit Reinertsen