Å stryke på eksamen får større konsekvenser for skoleelever enn for studenter. Det er urimelig.

Elever som stryker på eksamen, får én siste sjanse til å klare det. Studenter har tre sjanser. Det er urimelig, mener innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB

Ordningen er urimelig.

Mer enn 100.000 eksamener er de siste ukene i mai blitt gjennomført ved norske videregående skoler. Spente og nervøse har elevene gjort sitt beste. For noen har det gått bedre enn de kunne håpe på. For andre er det helt motsatt. En del elever har fått karakteren 1, det vil si stryk. Men hva gjør vel det? Det er vel bare å ta ny eksamen?

Så enkelt er det nok dessverre ikke. Utrolig nok får det å stryke på eksamen for elever på videregående skole større konsekvenser enn på universitetet. Elevene får én siste sjanse til å klare det, mot studenter på universitetet som har tre sjanser.

Samtidig, dersom en elev får strykkarakteren på skriftlig eksamen på videregående i juni, må eleven gå opp igjen i november. Tar de ikke den muligheten, mister de standpunktkarakteren og kommer over i frafallsstatistikken. Den eneste muligheten da er å ta faget helt på nytt som privatist. De har ingen flere sjanser til å få et førstegangsvitnemål.

Tilfeldigheter

Forskning viser at ungdommens fremtidige muligheter innen utdannings- og yrkesløp blir betydelig svekket uten bestått videregående utdanning. Ikke bare det, det kan potensielt innebære store samfunnsmessige konsekvenser for psykisk uhelse, utenforskap og marginalisering.

Dermed kan én dårlig prestasjon i løpet av noen timer på én dag i elevens treårige løp ødelegge mye. Det kan i beste fall medføre at studieplaner må utsettes et år, i verste fall skrinlegges.

Det er lett å tenke at dette kun gjelder de elevene som uansett lå dårlig an. Det kan være, men husk at fraværsgrensen sørger for at de som ikke har møtt nok opp på skolen, ikke får gå opp til eksamen. Så flere er luket ut. Elevene vi tar for oss her, er de som av en eller annen grunn på selve eksamensdagen produserer noe som får karakteren 1. De kan ha 2 i standpunkt, men de kan også ha karakteren 6. Det spiller ingen rolle.

Det er verdt å påpeke at tilfeldigheter spiller inn når du skal opp til eksamen. Praksis er at elevene i de fleste fag trekkes ut. Det urettferdige i trekkordningen har vært påpekt av mange tidligere. Vi mener at det er urimelig at elever kun får én ny mulighet til å avlegge og bestå eksamen, og at ny eksamen må avlegges ved første mulighet.

Når dette blir, vil avhenge av eksamensformen. Skriftlig eksamen gjennom Utdanningsdirektoratets eksamenssystem kan gjennomføres i november, mens tid for ny lokal eksamen fastsettes av fylkeskommunen.

Én siste sjanse

Parallelt med at det brukes millioner av kroner, omfattende prosjekter og stillinger for å sikre at flest mulige elever gjennomfører studie- eller yrkeskompetanse, har vi en eksamensordning som kan fungere som en snublestein på oppløpssiden. Lovverket gir elever i videregående kun én siste sjanse til å bestå eksamen om de stryker. Om de ikke består denne gangen, diskvalifiseres de fra å få førstegangsvitnemål.

Vi mener at elever som har standpunktkarakterer, men stryker til eksamen, må få flere sjanser til å ta ny eksamen uten at de mister standpunktkarakteren og retten til førstegangsvitnemål.

Vi oppfordrer til at dette rammes inn på en annen og mer fleksibel måte slik at flere kan fullføre og finne sin plass i samfunnet. Dersom ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring innen 2030, er det viktig at ikke eksamen er en snublestein for denne målsetningen.