Å være 18 år i dag er ikke for pyser

DEBATT: Mange tror at å være 18 betyr å ha frihet, oppleve masse og samle minner for livet. Vi får ofte høre at «dette er den beste tiden i livet». Men sannheten er at hverdagen ofte ser annerledes ut.

Å være 18 i dag er tøffere enn mange tror. Men vi kan gjøre det lettere for hverandre hvis vi tør å være støttespillere for hverandre, også for de vi ikke kjenner så godt. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Bak smilene på Instagram-bilder og bak en skjerm som lyser opp ansiktet, finnes det usynlige sår. Vi bærer på nervøsitet, press og en usikkerhet som mange av oss ikke våger å vise eller snakke høyt om.

Jeg merket det selv. I sommer ble jeg invitert av en barndomsvenninne til en sommerfest. Jeg kjente det kriblet i magen da jeg sa ja. Da vi ble kjørt ut dit og måtte gå det siste stykket alene, kjente jeg hvordan nervene tok over. Tankene stupte in: «Hva om jeg er rar?», «Hva om ingen liker meg?», «Hva om jeg blir stående alene?»

Jeg kunne høre mitt eget hjerte dunke i brystet. Venninnen min var enda mer nervøs, hun viste det tydelig på utsiden. Jeg var stille, men hadde et kaos innvendig. Jeg tror vi tok en omvei, bare for å puste og samle oss. Akkurat da kjente jeg på noe viktig – at vi egentlig var like bare på forskjellige måter. Den samme frykten, den samme usikkerheten. Forskjellen var bare at jeg gjemte den bedre en hun.

Et viktig hei

Da vi først kom fram, oppdaget vi noe helt annet: Alle som var der, ville bare hverandre godt. Den kvelden ble mye bedre enn jeg hadde forestilt meg, nettopp fordi vi sto sammen om det. Denne opplevelsen fikk meg til å tenke over noe: Det at vi ser hverandre, betyr alt for at vi som 18-åringer skal kunne ha et enklere liv.

Jeg husker en gang på skolen da noen spurte: «Vil du sitte med oss?» Det høres så lite ut, men for meg betydde det enormt mye den gangen. Jeg fikk en indre ro og følte meg sett. Bare at noen tar seg tid til å si «hei», eller spør «hva skal du i helgen?», kan være forskjellen på en tung og en lettere dag.

Vi ungdommer lever i en tid hvor vi ofte sammenligner oss med hverandre, der vi skal prestere, være flinke, se bra ut og være med på alt. Da er det lett å tro at «alle andre har det tipp topp», mens vi selv sliter i det stille. Men sannheten er at mange kjenner på akkurat det samme. Derfor er det så viktig at vi minner oss selv på at små handlinger kan ha stor kraft.

Se de andre

Russetiden, fester, skoledager og hele ungdomstiden blir lettere hvis vi husker på «oss» og ikke bare «meg». Det handler ikke alltid om hvem vi liker best eller hvem vi selv ønsker å skinne sammen med. Noen ganger må vi faktisk la andre få skinne først – og da får vi alle stråle mer.

Å være 18 i dag er tøffere enn mange tror. Men vi kan gjøre det lettere for hverandre hvis vi tør å være støttespillere for hverandre, også for de vi ikke kjenner så godt. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak smilet til den som sitter ved siden av oss – men vi kan velge å se dem likevel. Husk at mange ser rolige og trygge ut på utsiden, men gruer seg innvendig. Selv om det ikke alltid vises, kan det å bli sett, spurt om man har det bra eller inkludert bety alt. Det kan gjøre hverdagen og russetiden vi snart skal inn i lettere og kan gi oss en bedre tid sammen.