Advarer foreldre – dette må du unngå

3 weeks ago 23

Skolen serverer middag og sørger for barnepass. På den andre siden står foreldrene klare på trappa med skrivebok og penn i hånden – og mobilen gjemt godt nede i lomma.

Camilla Tanem-Hanevik er rektor ved Storhaug skole i Stavanger. Tre kvelder i september har de invitert foreldre til skolebenken for å få verktøy og lære mer om hvordan hjernen til barn i 6-7-årsalderen fungerer.

– Vi er en skole som jobber veldig tett med foreldrene. Vi ønsker å ha god dialog og kjenne hver enkelt forelder, som gjør at terskelen for å komme til oss og be om råd er lavere, forteller Tanem-Hanevik.

Fredag var hun gjest i Nyhetskompaniet på TV 2.

– Søk om hjelp

Tanem-Hanevik forteller at foreldrene har et stort ønske om å være gode voksne og oppdragere.

– Men de synes det er vanskelig fordi de blir bombardert med tips og råd hele veien, sier hun.

Denne utfordringen merker også psykologspesialist Ingrid Kristine Aspli at preger foreldrene.

Hun jobber i skolehelsetjenesten i Stavanger og har ansvaret for det faglige på foreldreskolen.

– Det er virkelig ikke sånn at jo mer informasjon du har, jo stødigere blir du. Det skaper heller forvirring, sier hun.

Hun er opptatt av at foreldre må søke hjelp.

– Jeg vil oppfordre småbarnsforeldre som strever til å spørre om råd på helsestasjonen eller skolehelsetjenesten, slik at du får råd fra fagfolk, sier Aspli.

Det var Stavanger Aftenblad som omtalte saken først.

– Må på banen

Rektor Tanem-Hanevik forteller at de ønsker å skape en arena hvor foreldrene kan møtes og snakke om det som er vanskelig som småbarnsforelder.

– Vi er en viktig aktør i livet til elevene. Foreldrestrukturen og familiestrukturene er veldig forskjellig fra hva de var for 20 år siden. Vi må på banen som et viktig samfunnsbidrag, tenker jeg, sier hun.

– Er det skolens ansvar å hjelpe foreldrene med oppdragerrollen?

– Jeg tenker vi har en plikt til å hjelpe til og legge til rette til god dialog, både med oss som skole og for foreldre seg i mellom. Det handler ikke om at vi skal stå og predikere hvordan det skal være, sier hun.

– Man er blitt mer alene

Tanem-Hanevik mener foreldrerollen har blitt vanskeligere fra man selv var barn.

– Før hadde man flere voksne rollemodeller. Nå er familiestrukturen annerledes, sier hun.

– Man blir mer alene, i tillegg til at det skrives i hytt og pine.

Aspli viser til at det som kjent trengs en landsby for å oppdra et barn, men mener at denne landsbytankegangen holder på å forvitre helt.

– Vi blir faktisk lykkeligere mennesker av å gi mer enn av å få. Det er kanskje det jeg blir mest opptatt av.

– Hva legger du vekt på med dine bidrag?

– Vi legger en del vekt på stressnivå og å lære foreldre at det finnes en del typer stress som gjør barn sårbare, som de må beskyttes mot. Men så er det også dette med positivt stress, som vi trenger for å bli robuste og tåle livet.

Det er her mild tvang og grensesetting kommer inn, ifølge Aspli.

– Noe må barn bare lære å gjøre, selv om det er slitsomt eller skummelt fordi man må øve på å tåle tilværelsen. Så det var et av de store temaene på foreldreskolen, sier hun.

– Hva med å sette begrensninger for foreldrenes skjermbruk?

– Det er et kjempepoeng. Vi må begynne med oss selv. Mange barn, hvis de fikk lov å være med i dette programmet, hadde ønsket at foreldrene skulle legge vekk mobilen og være mer til stede. Det er jeg helt sikker på, sier hun.

Advarer mot å være «venn»

Aspli sier foreldre er opptatt av å være høye på varme, omsorg og forståelse, men at det må kobles med krav og grenser – på samme måte som å være leder.

– I arbeidslivet vil vi også ha ledere som vet hvor vi skal, samtidig som de kan uttrykke at de forstår oss og bryr seg om oss, sier hun, og fortsetter:

– Men de kan ikke ramle helt ned på vårt nivå og spørre hva vi har lyst til til enhver tid, for da går ikke denne geskjeften fremover.