2 weeks ago
19
Enigheten mellom Israel og Hamas gir håp om fred, men etterlater et spørsmål som ingen ennå kan svare på: Hvem tar regningen?
Publisert 09.10.2025 15:26
USAs president Donald Trump kunngjorde natt til torsdag at Hamas og Israel var enige om det han kalte «første fase» av en avtale som man håper skal avslutte den to år lange krigen i Gaza.
Første fase innebærer en fange- og gisselutveksling og at Israel skal trekke seg tilbake til en linje som partene ifølge Trump er enige om.
Med avtalen på plass rettes nå oppmerksomheten mot det som kan bli den største utfordringen fremover: gjenoppbyggingen av Gaza – og spørsmålet om hvem som skal betale regningen.
Ifølge Tor Wennesland, tidligere FN-spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, står verden foran en enorm økonomisk og politisk oppgave.
– Arabiske land er ikke interessert i å være en pengemaskin på hjørnet uten at det følger politiske forutsetninger med, sier Wennesland til TV 2.
Han understreker at penger alene ikke vil sikre varig fred.
– Det må mye diplomati på plass for at disse tingene skal bli langsiktig stabile, sier Wennesland.
Alle må bidra
Også tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik mener det er avgjørende at verdenssamfunnet står samlet dersom Gaza skal bygges opp igjen.
– Det må jo hele det internasjonale samfunnet gjøre. Israel, som har bombet Gaza, må selvsagt være med. USA, som står bak avtalen, men også den arabiske verden. Mange av de landene er jo veldig rike og kan bidra stort, sier Bondevik til TV 2.
Dette er Trumps fredsforslag:
Donald Trump presenterte en 20-punkts liste for fred mellom Israel og Hamas 29. september. Det er denne som har vært utgangspunktet for forhandlingene denne uken.
• Umiddelbar våpenhvile: All militær aktivitet skal stanse, og frontene «fryses» til tilbaketrekning er avtalt.
• Israelsk tilbaketrekning: Israel trekker styrker tilbake til en forhåndsavtalt linje før frigivelse av gisler.
• Gisler og fangeutveksling: Alle israelske gisler (levende og døde) frigis innen 72 timer etter avtalen. Israel løslater 250 livstidsdømte og 1700 andre fanger, inkludert kvinner og barn. For hvert døde israelske gissel som returneres med levninger, løslates levningene til 15 døde palestinere.
• Demilitarisering: All militær og terrorrelatert infrastruktur i Gaza skal ødelegges.
• Ingen Hamas-styring: Hamas og andre væpnede grupper skal ikke ha noen rolle i den fremtidige administrasjonen på Gaza
• Overgangsmyndighet: En palestinsk administrasjon skal med internasjonal hjelp styre Gaza midlertidig, frem til en folkevalgt ledelse er klar til å ta over
• Internasjonal stabiliseringsstyrke: Skal samarbeide med palestinsk politi, Israel og Egypt om sikkerhet og grensekontroll.
• Gradvis israelsk tilbaketrekning: Israel trekker seg ut i takt med at sikkerhetskrav oppfylles.
• Ingen annektering: Israel skal ikke annektere Gaza eller opprettholde varig okkupasjon.
• Gjenoppbygging og økonomisk utvikling: Opprettelse av en internasjonal økonomisk sone og investeringsprogram for Gaza.
• Ingen tvungen forflytning: Ingen skal tvinges til å forlate Gaza; de som ønsker å dra, kan returnere.
• Regionale garantister: Arabiske og internasjonale aktører skal passe på at avtalen overholdes.
• Politisk fremtid: Mulig vei mot palestinsk selvstyre eller stat dersom reformer og sikkerhetstiltak lykkes.
• Tidsfrist: Hamas fikk frist til 5. oktober 2025 for å akseptere forslaget.
• Konsekvenser uten avtale: Israel og internasjonale styrker kan gå videre med tiltak i «terrorfrie» soner.
Kilde: AP News
Han peker på at det er for tidlig å slå fast om freden blir varig.
– Det er jo veldig gledelig og en stor lettelse – ikke minst at det nå kan bli slutt på de grufulle humanitære lidelsene. Men frykten for at det skal rakne er jo der, fordi det er mange vanskelige spørsmål foran, sier han.
Krympende midler
Kutt i amerikansk bistand legger også ekstra press på de internasjonale hjelpeorganisasjoner.
Tidligere har Qatar, EU og FN spilt sentrale roller i finansieringen av humanitær bistand til Gaza.
Denne gangen er bildet annerledes.
– I tidligere konflikter har det ikke vært krig i Ukraina, bortfall av amerikanske forsyninger eller enorme behov for eksempel i Sudan. Nå er det konkurranse om krympende midler. Det vil være en megastor utfordring, sier Wennesland.
Han peker også på at det ikke bare handler om penger, men om å få helheten til å fungere.
– Det vil være krevende å få tingene til å fungere på bakken, slik at palestinerne deltar i oppbyggingen av sitt eget land. Vi står ved begynnelsen på en lang vei i et landskap vi ikke har sett før, sier legger han til.
Wennesland forteller videre at verdenssamfunnet står overfor et dilemma: om de skal satse stort på Gaza, eller spre midlene på flere kriser samtidig.
– Det er enorme beløp. Milliarder, ikke bare kroner, men dollar. Men akkurat nå handler det om å få slutt på lidelsene, sier Bondevik.
– Har presset partene
USAs president Donald Trump har fått mye oppmerksomhet for sin rolle i å få avtalen på plass.
Bondevik mener presidenten faktisk har spilt en avgjørende rolle denne gangen.
– Han har vært veldig viktig. Midt blant alle de merkelige uttalelsene fra hans side har jeg merket at han har vært berørt av at så mange menneskeliv har gått tapt, og at han vil ha slutt på det, sier Bondevik og legger til:
– Han har jo en betydelig makt, og den har han brukt til å presse statsminister Netanyahu. Men han har vært helt avhengig av arabiske land som Egypt, Qatar og Tyrkia, som har lagt press på Hamas. Til sammen har dette tydeligvis gitt resultater.
Veien videre
Før avtalen kan tre i kraft fullt ut, må en rekke punkter forhandles videre. Den første fasen skal innebære fange- og gisselutveksling, våpenhvile og delvis israelsk tilbaketrekning.
Men mange av de mest krevende spørsmålene, som demilitarisering, grensekontroll og styring av Gaza – gjenstår.
– Det vil ta årevis å rydde opp, selv uten ny konflikt. Gaza er mer eller mindre fullstendig ødelagt, og det vil kreve massiv internasjonal koordinering, sier Wennesland.
Han understreker at verken FN, arabiske land eller Israel kan klare det alene.
– Dette er ikke noen kvikkfiks. Skal freden vare, må både diplomati, penger og vilje på plass, samtidig.
English (US) ·