Advarer mot Oslo-tilstander: – Må tørre å snakke om det

– Jeg frykter at vi får nok en voldssommer. Vi får krysse fingrene for at det ikke går sånn, men vi tror ikke på julenissen, sier Frp-leder Sylvi Listhaug til VG.

VG møter henne i Sandefjord sammen med stortingsrepresentant Morten Stordalen (Frp), samme dag som det holdes folkemøte om en ny bølge med ungdomskriminalitet i byen.

– Før snakket man om at det skjedde mye i Oslo. Nå er situasjonen at det skjer over hele landet. Små lokalsamfunn, små byer, store byer. Dette har etablert seg veldig rundt omkring. Og det bekymrer, det har vært en voldsom negativ utvikling i ungdomskriminalitet disse årene, sier Listhaug.

I Sandefjord har det vært flere alvorlige hendelser den siste tiden: En mindreårig gutt ble kritisk skadet etter å ha blitt knivstukket, og det har vært flere voldshendelser blant annet på toget.

– I Tønsberg er det en del problemer knyttet til busstasjonen. Men her er det kanskje enda heftigere – for det er klart, her kommer også fergen fra Strömstad inn, sier Listhaug.

Kollegaen hennes Morten Stordalen utdyper:

– Foxtrot ble tidlig etablert i Sandefjord. Da ville man ikke egentlig snakke så høyt om det, hverken i politiet eller det politiske miljøet. Nå begynner også flere partier i Vestfold å snakke om det.

– På feil sted til feil tid

– Det er flere og flere som rett og slett er bekymret for å bevege seg i nabolaget sitt, sier Stordalen.

Listhaug legger til:

– Du kan jo være på feil sted til feil tid, og når det skjer så mye, øker jo risikoen betraktelig.

– Politiet har vært ute og sagt at dette angår en liten gruppe unge mennesker, og at man ikke skal være bekymret utenfor det miljøet. Skremmer dere opp folk?

– Nei, men vi må være realistiske. Vi vet at også vanlige folk kan bli rammet av dette her – mange raner andre ungdommer for eksempel. Jeg har reist en del rundt og truffet ungdom de siste ukene, og det er flere som har fortalt meg at de har blitt rana. Foreldre føler seg maktesløse, sier Listhaug.

Listhaug i Sandefjord. Foto: Helge Mikalsen / VG

Hun sier hun mener dette er noe de fleste folk tenker på, og at det ikke er rart at mange er bekymret.

– Jeg tror folk skjønner at de aller fleste er lovlydige. Men når du går rundt eller er på en T-banestasjon så kan du ikke vite hvem som er hva.

– Hvem som er hva?

– Hvem som er kriminelle og ikke. Så da kommer jo den usikkerheten til å være der.

Politiet: Tas på alvor

Ifølge politiet i Sandefjord har mindre alvorlig kriminalitet begått av ungdom under 18 år generelt gått ned det siste året.

– Men politiet tar på alvor at en forholdsvis liten gruppe står for en så stor del av gjentatt kriminalitet, deriblant grov vold, sier Paal Knudsen, fungerende politistasjonssjef.

De er mest bekymret for de under 15 år.

I de aller fleste saker er en tilknytning mellom offer og gjerningsperson – alt fra sjalusi til narkotikahandel, sier Knudsen. Men det finnes unntak, og de har sett tilfeller av ran og vold hvor tilfeldige blir rammet.

– Det skaper naturlig nok frykt. Flere ytrer en bekymring for tryggheten i Sandefjord, til tross for at sannsynligheten for å utsettes for noe kriminelt er liten.

Utfordringene i ungdomsmiljøet i Sandefjord ikke kan kobles direkte til Sverige, men det har vært svenske kriminelle i Sandefjord, sier politiet, med henvisning til en hendelse i fjor sommer der to svenske menn skal ha planlagt å skyte en mann.

– Men utfordringene med ungdomskriminalitet i Sandefjord er primært knyttet til ungdom som har vokst opp i og bor i Sandefjord eller Vestfold.

– Må tørre

Kampen mot kriminalitet har blitt et hovedfokus i Frps valgkamp, med slagordet «ta tryggheten tilbake».

De har fått kraftig kritikk for en valgkampvideo av en ung gutt som blir ranet øst i Oslo. Offeret er en etnisk norsk gutt som blir ranet av maskerte gutter, der tre av fire har flerkulturell bakgrunn.

– Vi mener at det viser er realitetene. Og vi må også tørre å snakke om at det har en sammenheng med integrering. En del blir ikke godt nok integrert, og det må vi være ærlige om hvis vi skal gjøre noe med det, sier Listhaug.

Listhaug dro til Sandefjord for å snake om ungdomsvold. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Det kan ikke være fremmedgjørende hvis man ser videoen som ung innvandrergutt?

– Jeg tror de fleste forstår at det ikke er sånn at alle med innvandrerbakgrunn er kriminelle. Tvert imot er de fleste lovlydige borgere, men det er en overrepresentasjon. Vi så jo alle hvordan det gikk i Sverige, de snakket ikke om at de hadde et problem med integrering og kriminalitet.

Anklager regjeringen for trenering

I fjor fortalte Ap om sin plan for å «knekke ryggen på gjengene». Listhaug kaller det en «fiasko», og mener det knapt har skjedd noe.

– De sier de bygger opp politiet når sannheten er at politidistriktene tar ned flere og flere årsverk.

I februar stemte Stortinget for en rekke tiltak mot gjengkriminalitet. Men Listhaug anklager regjeringen for å trenere innføringen.

– Når det virkelig brenner snur man om på hælen: migrasjonskrisen i 2015 for eksempel. Klart man kunne gjort det samme her hvis man forsto alvoret. Generell bevæpning av politiet også: Plutselig var alle for, og vipps fikk man det på plass. Det viser at hvis man vil, kan man handle ganske raskt.

– Mange av tiltakene kan kreve mer forberedelse?

– Ja, men et hurtigspor for unge lovbrytere er for eksempel innført i Oslo. Det skal man likevel begynne å utrede i stedet for å få det på plass raskere, sier hun.

Frp vil gå enda lenger, blant annet med dobbeltstraff i utsatte områder og dobbeltstraff for gjengkriminelle.

– Men det er absolutt vedtatt mange bra ting. Problemet er at de ikke er gjennomført. Vi har veldig dårlig tid, og vi burde satt dette i et hurtigspor med tanke på hvor alvorlig utviklingen har vært over tid.

Ap: Har gjort mye

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) skriver i en epost til VG at Ap tar kriminaliteten på alvor og prioriterer grepene som faktisk virker for å bekjempe kriminalitet i Norge.

– Vi har sørget for raskere og bedre straffereaksjoner mot unge, tatt grep for å kunne doble inndragning av kriminelt utbytte bare i år, og styrket det nordiske samarbeidet mot organisert kriminalitet. Politiet er styrket med 5400 millioner kroner siden 2021 – en økning på 26 prosent.

Hun sier flere av forslagene Frp peker på var i Ap-regjeringens politiske prioriteringer fra ny regjering i februar.

– Vi har gjennomført, eller er i ferd med å iverksette dette. Det er nå 372 årsverk i politiet knyttet direkte til politiets forsterkede innsats mot kriminelle nettverk. Vår satsing har styrket etterretning og etterforskning, inndragning av penger og verdier, og evnen til å føre saker for retten.

Hun viser også til lovhjemmelen for generell bevæpning som nå trer i kraft på svært kort tid.

– Her har vi også samarbeidet godt med Frp på Stortinget. For Arbeiderpartiet er det viktigst å styrke tiltakene som faktisk fungerer, i stedet for å bruke tid på symbolpolitikk og retorikk.