Torsdag skulle Stortinget behandle Sivilbeskyttelsesloven, som vil gi regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller når landets sikkerhet er truet.
Dagen før voteringen tok den politiske debatten for alvor tatt fyr.
Senterpartiet har plutselig snudd i saken, mens Fremskrittspartiet krever utsettelse. Nå tråkker også Arbeiderpartiet på bremsen og vil sette behandling på vent.

Den siste tiden har en rekke eksperter rykket ut i offentligheten og advart mot å gi regjeringen mer makt.
Jussprofessor Hans Petter Graver er bekymret for konsekvensene av lovforslaget av flere årsaker.
– Ved å gi regjeringen større makt øker også risikoen for misbruk. Vi vet ikke hva slags regjering eller politikere vi har fremtiden og om de bør ha den tilliten. Det er bare å se til USA nå for hvor raskt ting kan skifte, sier han.
– En ny presedens
Graver viser til at lovforslaget som skal behandles er avgrenset til fullmakter som pålegger sivil arbeidsplikt i krigstid.

– Det er imidlertid ingenting i loven som hindrer regjeringen i å lamme Stortinget og domstolen og beordre arbeidsplikt for stortingspolitikere og dommere. Selv om intensjonen er å ikke bruke loven på den måten, står det ingenting om det i lovteksten.
Det mest alvorlige mener han likevel er at loven svekker kontrollmekanismene Norge har i krisesituasjoner, nettopp at viktige beslutninger må behandles i Stortinget.
– Ved å flytte makten til regjeringen legger man en ny presedens for hvordan alle typer av fullmakter kan brukes. Da blir det farlig, sier han.
Scenarioet bekymrer
– Hvorfor bør vi bli alarmert av dette?
– Se for deg en krig der regjeringen mener det ikke holder å beordre folk i arbeid, men også er nødvendig å mobilisere folks motstandsvilje. Da kan de ta kontroll over mediene, og de kan hindre at folk undergraver mobiliseringsviljen ved å innskrenke ytringsfriheten.
Han viser til at Stortinget som kontrollmekanisme ble svekket under pandemien, da politikerne gikk inn for permanente endringer av smittevernloven.
– Dette blir en ny sten som tas ut av forsvarsverket, som kan gjøre det lettere å få nye fullmakter i fremtiden, på helt andre samfunnsområder. Da kan man vise til at det allerede er et mønster, og det utgjør en stor fare.
Ved å beholde makten hos Stortinget sikrer man at fremtidige fullmakter får bred behandling, ifølge Graver.

– Når regjeringen behandler en sak, kan det skje uten å involvere offentligheten. Når Stortinget behandler noe, treffes ikke beslutninger av noen få mennesker i et lukket rom, som det alltid er en fare for under krisesituasjoner.
Trekker Hitler-paralleller
Robert Mood er tidligere hærsjef og nå pensjonert generalløytnant. Han har langet ut mot lovforslaget i en periode.
– Det er farlig hvis vi tar Stortinget ut av beslutningsprosessene og setter dem på sidelinjen. Hvis den sittende regjeringen har hele beslutningsmakten, så er ikke det bra, sier han til TV 2.

Mood trekker paralleller til valget i Riksdagen i Tyskland 1933.
– Dette handler på mange måter om det som er utenkelig nå, som hvis et potensielt farlig parti kommer til makten ved et demokratisk valg, sier han og fortsetter engasjert:
– Da Adolf Hitler kom til makten i 1933, så sørget han for at han fikk utvidet fullmakter av Riksdagen. Vi vet alle hvordan det endte.
Mood mener riktignok at Norge har dyktige politikere med integritet.
– Jeg har ingen tro på at noen norske politikere tenker å gjøre det samme, men det er ikke poenget. Eksempelet illustrerer hvor viktig det er med en ryddig og ordentlig prosess med involvering fra Stortinget i denne type saker. Det holder ikke å delegere det til en regjering.
– Ingen argumenter for
Ordlyden i lovforslaget sier at regjeringen kan fatte endringer om «rikets sikkerhet trues». Det reagerer Mood på.
– Hva betyr det? Det blir opp til de som sitter i regjeringen til enhver tid å definere hvorvidt krig truer Norges sikkerhet.
På spørsmål om det finnes noen argumenter som taler for hvorfor denne loven burde stemmes frem, er svaret klart og tydelig:
– Det er det ingen argumenter for, svarer Mood.
Dersom Stortinget vedtar å sende saken tilbake igjen til regjeringen, så mener han det er en fin mulighet til å gå gjennom om det er sider ved lovforslaget som ikke er belyst godt nok.
Reagerer på rekkefølgen
På tirsdag er det også duket for en gjennomgang av myndighetenes håndtering av koronapandemien i Stortinget.
Nærmere bestemt ber Stortinget presidentskapet igangsette arbeid for å vurdere modeller for demokratisk og parlamentarisk kontroll med regjeringens bruk av ekstraordinære fullmakter i krisesituasjoner.
Graver synes det er merkelig at Stortinget la opp til å behandle sivilbeskyttelsesloven før koronasaken.
– Hvorfor skulle Stortinget vedta dette nå, når en enstemmig komité har gått inn for å utrede maktfordelingen under en krise? spør Graver.
Han mener det er mye bedre «å ta ting i riktig rekkefølge».
– Nå kan man først få en bred faglig og politisk utredning og beslutning om hvordan forholdet mellom Stortinget, regjeringen og domstolene skal være under kriser, før man vedtar nye krisefullmakter.